Starter storøvelse i undervannskrigføring i Østersjøen

18 orlogsfartøy fra Sverige, Finland og Storbritannia starter onsdag en ukelang øvelse i Østersjøen med fokus på undervannsstrid rundt Gotland, først og fremst mine- og ubåtjakt.

Samtidig er det britiske hangarskipet HMS Queen Elizabeth på vei fra norske farvann til Gøteborg der det skal ligge til kai i cirka ei uke fra lørdag 14. oktober.

Dette skjer parallelt med at finske og estiske myndigheter gransker skaden på Balticconnector-ledningen i Finskebukta som ble oppdaget søndag.

Øvelsen er imidlertid ingen reaksjon fra briter, svensker eller finner, men det kan være det fra annet hold:

– Dette er en planlagt og varslet øvelse, så den har ingen sammenheng slik sett. Men dersom det skulle vise seg at russerne står bak en sabotasjeaksjon, kan det være et signal for å fortelle at Nato ikke har den kontrollen i Østersjøen som Nato framstiller det som, sier orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Forsvarets høgskole til Teknisk Ukeblad.

Han understreker at dette kun er spekulasjoner.

Foreløpig uklart

Strømmen sier at han foreløpig sitter stille i båten og avventer hva finner og estlendere kommer med av ytterligere informasjon om gassledningen.

– Det er mye som fortsatt er veldig uklart. Norsar-observasjonene indikerer en eksplosjon i en eller annen form, dog i langt mindre skala enn ved Nord Stream. Mest sannsynlig er det sabotasje. Det betyr ikke nødvendigvis at Russland står bak, men også det er mest sannsynlig. Eksempelvis som ledd i en kampanje for å undergrave europeisk økonomi og derigjennom vårt samhold og vår støtte til Ukraina. Eventuelt for å straffe eller skremme Finland fra å inviteres Natos og spesielt amerikanske styrker for tett på St. Petersburg, sier han.

Han legger til at det ikke fullstendig kan utelukkes at det er en ulykke ettersom dette er et område med mye etterlatenskaper etter andre verdenskrig da det var tungt minelagt. Eventuelt som resultat av et fartøy som har ankret opp og driftet på et uheldig sted.

Han understreker samtidig at en tilfeldig ankringsskade er relativt usannsynlig. Har rørledningen blitt skadet av et anker eller en annen gjenstand slept langs havbunnen, så er det mer trolig en villet handling.

– Uansett er det på sin plass med forhøyet beredskap på norske installasjoner nå. Jeg har merket meg at guarden i Norge har vært i ferd med å bli senket for lavt. Som vi har sett i Israel, er etterretning ingen eksakt vitenskap. Vi kan ikke forvente å få tidsriktig varsling eller indikasjoner på et kommende angrep, påpeker han.

Nato-sjef Jens Stoltenberg uttalte på en pressekonferanse i Brussel i forkant av Natos forsvarsministermøte at dersom det kan bevises at det var et angrep på Natos kritiske infrastruktur, vil det bli møtt med et samlet og bestemt svar fra Nato.

Viktig for Sverige

Det er ikke Nato som nå øver i Østersjøen, men derimot den flernasjonale hurtigreaksjonsstyrken Joint Expeditionary Force (JEF), som ledes av Storbritannia og som også Norge har vært med i siden opprettelsen i 2014.

Den britiske jageren HMS Diamond besøker Visby på Gotland for å støtte et toppmøte fredag med stats- og regjeringssjefer innenfor rammen av JEF-forsvarssamarbeidet, mens den britiske fregatten HMS Kent skal delta i Marinövning Höst 23.

HMS Queen Elizabeth som siden september har ledet den flernasjonale hangarskipstyrken Carrier Strike Group (CSG) 23 på øvinger langs norskekysten ankommer Gøteborg lørdag.

– Dette er viktig for Sverige, som ennå ikke er medlem i Nato, da britene er en av nasjonene som har gitt sikkerhetsgarantier til Sverige. Nå har ikke HMS Queen Elizabeth noe i Østersjøen å gjøre i tilfelle krig, der er minetrusselen for stor og hun ville blitt en «sitting duck». Men samøvingene skipets flystyrker har gjennomført med de nordiske luftforsvarene, har mye for seg, sier Strømmen.

Han peker på at anitubåtkrigføring fra overflatefartøy i Østersjøen kanskje er relevant før, i en tidlig og sen fase i en krig, men at det for hangarskipet og andre overflatefartøy vil være langt viktigere med området Göteborg og Skagerrak. Det vil være helt avgjørende å holde de primære forsyningsaksene til Norden og Baltikum åpne, det vil si aksen Göteborg-Fredrikstad samt havnene i Trøndelag og Narvik.

Andre besøk

Det britiske hangarskipet var i Norge for første gang i november i fjor. Skipet seiler med flygende kampkraft i form av F-35B-kampfly og helikoptre.

Blant disse helikoptrene er to nyoppgraderte AW101 Merlin Mk2-helikoptre i luftbåren overvåking og kontroll-konfigurasjon (ASaC). Andre Merlin HM2-helikoptre har ubåtjakt som sin fremste oppgave, mens AW159 Wildcat HMA2 kan angripe overflatemål.

Forsvaret påpekte i starten av øvingsperioden overfor TU at alliert tilstedeværelse i Norge og langs den norske kysten er del av den nye normalsituasjonen.

– Det er i norsk interesse at allierte øver og opererer sammen med oss i våre områder. Med krig i Europa er samholdet i Nato viktigere enn noen gang for å ivareta vår kollektive sikkerhet. Dette er et praktisk eksempel på nettopp det, skrev sjefen for Marinen, flaggkommandør Trond Gimmingsrud.