forsvar

Spansk verft nekter skyld for at Helge Ingstad sank

Navantia viser til Havarikommisjonens rapporter. Den siste rapporten slo fast at forliset kunne vært hindret dersom fregatten hadde blitt stengt ned.

Fregatten KNM Helge Ingstad dagen etter kollisjonen, som fant sted natt til 8. november 2018.
Fregatten KNM Helge Ingstad dagen etter kollisjonen, som fant sted natt til 8. november 2018.

Kortversjonen

  • Navantia, det spanske verftet, avviser at de kan klandres for tapet av fregatten KNM Helge Ingstad.

  • I fjor sommer ble verftet saksøkt av Forsvarsdepartementet for 13,3 milliarder kroner etter ulykken i 2018.

– Navantia avviser påstanden om at de kan klandres for tapet av fregatten KNM Helge Ingstad, uttaler en talsperson for verftet til TU.

TU har tidligere avdekket at det spanske verftet er saksøkt for 13,3 milliarder kroner etter ulykken i 2018. Verftet har vært svært ordknappe om søksmålet, men sier nå mer.

– Navantia har samarbeidet med Havarikommisjonen og er enig i funnene i deres to svært grundige undersøkelsesrapporter, fortsetter talspersonen.

Den siste rapporten fra Havarikommisjonen konkluderer med at fregatten kunne ha blitt forhindret fra å synke dersom den hadde blitt stengt ned før evakueringen.

Forsvarsdepartementet hevder likevel at fregatten hadde konstruksjonsfeil som gjorde at den gikk tapt.

Forventninger til regjeringen

TU kan nå også avdekke at norske myndigheter og Navantia i april 2019 inngikk en avtale om at verftet kunne bli saksøkt senere. Hensikten var å få frem korrekte fakta om ulykken.

– I 2019 inngikk Navantia en avtale om forlengelse av foreldelsesfristen for å gi norske myndigheter tid til å undersøke og finne fakta uten at det var nødvendig å iverksette rettslige skritt for å beskytte eventuelle krav som ikke allerede var foreldet, forteller talspersonen for verftet til TU nå.

– Navantia forventet at også den norske regjeringen etter en faktainnhentingsprosess og dialog med oss ville konkludere med at Navantia ikke kunne klandres for tapet av fregatten, fortsetter talspersonen.

Opplysningene om avtalen kommer også frem i et brev fra Forsvarsmateriell til verftet fra 2019, som TU har fått innsyn i. Etter det TU forstår, var det denne avtalen som gjorde at Forsvarsdepartementet kunne ta ut søksmål mot verftet over fem år etter ulykken.

Helge Ingstad-ulykken

  • Natt til 8. november 2018 kolliderte fregatten og det 250 meter lange tankskipet Sola utenfor Stureterminalen i Øygarden i Hordaland.
  • Etter kollisjonen blir fregatten dyttet av slepebåter mot land, hvor den blir liggende på fem meters dyp med kraftig slagside.
  • Den blir boltet fast i fjellet for å unngå å synke, men vaierne ryker en uke senere, og fregatten synker.
  • Helge Ingstad ble bygget av det statseide verftet Navantia i Spania og ble ferdigstilt i 2009.
  • Skipet var én av fem fregatter av den såkalte Fridtjof Nansen-klassen. De er nå fire slike fregatter igjen.

Kunne blitt berget

«Nedstengning kunne forhindret at fartøyet forliste», konkluderte Havarikommisjonen i sin siste rapport etter ulykken.

Navantia trakk frem nettopp dette poenget i en melding da rapporten kom. Samt at verftet ikke fikk noen sikkerhetstilrådinger.

Fregatten Helge Ingstad i tørrdokk før dåpen og sjøsettingen ved Navantias verft i Ferrol i Spania. Foto: Stian Lysberg Solum/Forsvaret
Fregatten Helge Ingstad i tørrdokk før dåpen og sjøsettingen ved Navantias verft i Ferrol i Spania.

Rapporten som ble lagt frem i 2021 handlet om hva som skjedde på fregatten etter kollisjonen og frem til den ble skjøvet mot land før den sank.

Helt sentralt i Forsvarsdepartementets søksmål mot Navantia er fregattens hule propellakslinger, som gjorde at vann kunne strømme mellom vanntette seksjoner i skipet.

Dette til tross for at Havarikommisjonen slo fast at de hule akslingene ikke var avgjørende for at fregatten sank, siden manglende nedstengning uansett ville ført til forlis.

– Vi er enige med Havarikommisjonen om at vannfylling gjennom hule propellakslinger ikke var avgjørende for at fartøyet sank, uttalte Navantia til TU i 2021.

– Pågår en dialog

I brevet fra Forsvarsmateriell til Navantia het at det de ville undersøke om det var mulig å komme frem til en minnelig løsning på en eventuell tvist før det reises søksmål.

Selv om saken nå ligger hos domstolene, arbeides de fortsatt for å løse saken i minnelighet.

– Navantia er fortsatt av den oppfatning at saken kan løses gjennom dialog, skriver talspersonen til TU.

Verftet forteller at Navantia er et spansk statseid selskap og en viktig leverandør av avanserte krigsskip til Nato-land og allierte.

– Det pågår en dialog, og det er derfor ikke hensiktsmessig å kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt, fortsetter talspersonen.

Både Forsvarsmateriell og Forsvarsdepartementet viser til Regjeringsadvokaten på spørsmål om denne saken. Der ønsker de ikke å kommentere avtalen eller uttalelsene til Navantia. De viser til en tidligere avgitt uttalelse:

– Vårt mål er å komme til en enighet med Navantia gjennom mekling. For å ivareta en konstruktiv dialog og forhåpentligvis unngå en omfattende rettssak er det ikke naturlig å utdype så mye mer om hva partene er uenige om, uttalte advokat Ole Kristian Rigland til TU tidligere.

Trakk sak mot DNV

En avtale om foreldelselsfrist var nettopp tema da Forsvarsdepartementet saksøkte DNV for 15 milliarder kroner etter Helge Ingstad-ulykken. Stevningen i den saken ble tatt ut nøyaktig på årsdagen for ulykken, 8. november 2019.

Staten har tidligere hevdet at de var nødt til saksøke klasseselskapet fordi det ikke ville inngå en avtale om forlenget foreldelsesfrist.

Søksmålet mot DNV ble trukket etter at Havarikommisjonen la frem sin siste rapport i 2021.

Powered by Labrador CMS