Slik klarer Iran å trenge gjennom Israels luftforsvar

I helgen har Iran slått tilbake mot israelske angrep ved å ta i bruk ballistiske missiler, som delvis har trengt gjennom israelsk luftvern.

Selv om store deler av det iranske angrepet ble avskåret, nådde noen missiler frem.

At Iran ikke klarte å ramme mange mål, skyldes ifølge IDF (det israelske forsvaret) missilenes kapasiteter, Irans evne til å gjennomføre koordinerte angrep, og Israels evne til å ødelegge missilutskytingskapasitet i Iran før den kunne tas i bruk, skriver Jerusalem Post.

Det er de iranske ballistiske missilene Ghadr, Emad og Kheibar Shekan som ifølge statseid iransk media har vært sentrale i angrepene mot Israel.

Dette er angivelig våpen med høy presisjon. Særlig Emad hevdes å være særlig egnet til å omgå Israels luftvern, da det er et ballistisk missil med stridshode som kan manøvrere i terminalfasen.

Missilet Kheibar Shekan hevdes også å ha gode kapasiteter. Det hevdes å ha fast drivstoff som gjør at missilene er klare til bruk på kort varsel, og stridshodet kan manøvrere i terminalfasen.

Krevende selv for avanserte luftvern

Samtidig er israelsk luftvern et av verdens mest avanserte. Lengst ute i atmosfæren opererer Arrow 3, som forsøker å stanse missiler i verdensrommet.

Arrow 2 og David’s Sling tar trusler i mellomsjiktet, mens Iron Dome beskytter nærmere bakken.

Ole Jørgen Maaø, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen forklarer at målet er skyte med missiler så høyt og så tidlig som mulig, før de rekker å gi effekt på bakken.

Det er teknologisk krevende, særlig når flere missiler kommer samtidig.

– Hvis du får 20 missiler mot deg nærmest samtidig, må du ha 20 forsvarsmissiler som velger riktig mål. Det må skje på sekunder. Det setter ekstreme krav til automatiserte beslutningssystemer, sier Maaø.

Iran ser ut til å ha forsøkt å overvelde det israelske luftvernet ved å sende mange missiler samtidig i bølger.

Maaø viser til videoer fra angrep som klart tyder på at missiler ble sendt i tett rekkefølge. Det kompliserer avskjæring, og kan tyde på både teknologisk og taktisk modenhet fra iransk side.

Ifølge Jerusalem Post har Israel ødelagt rundt 120 av Irans utskytningsramper for ballistiske missiler. Det skal være en tredel av kapasiteten. Dermed har ikke Iran vært i stand til å angripe med full styrke.

Plausibelt at missilene kan omgå luftvern

Iran hevder at deres missiler med styrbare stridshoder er i stand til å omgå israelsk luftvern.

Maaø mener påstanden er plausibel, men at dette trolig kun gjelder noen av Irans missiler. Bilder av det som hevdes å være stridshodene, viser styringsfinner på enkelte iranske missiler.

– Det er mulig å styre et stridshode etter at det kommer inn i atmosfæren. Det øker treffsikkerheten, og gjør det samtidig vanskeligere å skyte ned, sier han.

Mens ballistiske missiler uten styring vil ha en nokså forutsigbar bane, kan et styrbart missil potensielt ha en uforutsigbar bane. Det stiller større krav til luftvernets sensorer og algoritmer for avskjæring.

– Når missilet endrer kurs rett før det treffer, reduserer det muligheten for forsvarssystemene til å beregne korrekt avskjæringspunkt. Det gir angrepssiden en fordel, sier Maaø.

Ifølge Maaø tyder den iranske missilteknologien og måten de har gjennomført helgens angrep på, at landet har oppnådd et teknologisk modenhetsnivå som må tas alvorlig.

– De har jo bygd alle disse forskjellige missilsystemene. Og de betraktes å være blant verdens fremste når det gjelder ballistisk missilteknologi, sier han.

Ekstremt komplekst

Iran kan dermed utfordre avanserte luftforsvar. De har trolig dratt nytte av samarbeid med land som Russland, men Maaø påpeker at det også er god teknisk kompetanse generelt i Iran, blant annet ved det teknologiske Sharif-universitetet i Teheran.

Han viser til at det er funnet iranskproduserte våpen i Ukraina brukt av russiske styrker.

Maaø peker også på at angrepene mellom Iran og Israel er uvanlige fordi de ikke er naboland. Det er 1500 kilometer fra Jerusalem til Teheran. Det finnes knapt paralleller til denne situasjonen, mener han.

– Dette er en krig der partene angriper hverandre over flere tusen kilometer, og bruker luftrommet til land som Irak og Syria. Det er spesielt, og gjør også planleggingen og logistikken ekstremt kompleks, sier Maaø.

For Israels del, ser det ut til at de har kontroll på Irans luftrom vest for Teheran, men de benytter trolig luftrommene til landene mellom seg for å gjennomføre angrep dypt inne i Iran.

– Det vi ser nå, er en fjernkrig mellom to høyteknologiske aktører. Det er ingen frontlinje i tradisjonell forstand. I stedet bruker begge parter langtrekkende presisjonsvåpen for å ramme mål langt utenfor egne grenser, sier Maaø.

Oppdatert 17.06: Artikkelen hevdet opprinnelig at Israel brukte luftvernssystemet Patriot. Dette ble vedtatt utfaset i 2024.