forsvar
Slik fungerte Israels luftvern da Iran angrep
Europa jobber med å få på plass et lignende integrert luftvern.
Luftvern er ikke bare på den norske forsvarsagendaen. Polens statsminister Donald Tusk kunngjorde denne uken at landet planlegger å melde seg på det europeiske luftvernsamarbeidet European Sky Shield Initiative (ESSI).
ESSI består av 21 land så langt, og er et tysk initiativ. Tanken er å ha et felles europeisk integrert luftvern som kan beskytte mot droner, raketter og missiler.
Dette er av flere lite presist beskrevet som en europeisk variant av Israels Iron Dome. Iron Dome er et våpensystem som er en del av det israelske luftvernsystemet.
ESSI er tenkt oppbygd omtrent som det israelske luftvernsystemet, ved at det beskytter i flere lag for å kunne avskjære trusler på kort, mellomlang og lang avstand.
Det skal tette hull i kontinentets evne til å beskytte seg mot trusler fra lufta.
Luftvernet holdt tett
At det fungerer godt, ble demonstrert under Irans angrep mot Israel. Det var i det store og hele mislykket for Iran.
Av rundt 170 droner sendt av gårde, kom ingen seg inn på israelsk territorium.
Det gjorde heller ingen av de rundt 30 kryssermissilene som ble sendt. Det meste ble skutt ned på veien av amerikanske fly fra Saudi-Arabia og Jordan, og av israelske fly.
Av omtrent 120 ballistiske missiler, kom fem seg gjennom luftvernet. Fire rammet en luftforsvarsbase, og en traff et sivilt område hvor en 7 år gammel jente ble alvorlig skadet.
Hadde ikke Israel hatt et omfattende luftvern ville det trolig gått mye verre.
Det mest kjente av de israelske systemene er Iron Dome, som ble tatt i bruk i 2011.
Iron Dome er et mobilt luftvernsystem utviklet av israelsk forsvarsindustri for å stanse improvisert rakettartilleri og artillerigranater, typisk det som skytes mot Israel fra Gaza og Sør-Libanon. Det kan også skyte ned droner.
Enkelt sagt fungerer systemet slik at det settes ut i nærheten av områdene det skal beskytte. Radarer identifiserer innkommende raketter, og det beregnes om retning og hastighet tilsier at befolkede områder vil treffes. I så fall skyter det ut retningsstyrte missiler som detonerer rett ved innkommende missiler eller granater.
Det hevdes fra israelsk side at Iron Dome er 90 prosent effektivt.
Iron Dome er siste skanse
Iron Dome er ett av flere lag med luftvern Israel har, og kan sees på som siste skanse. I angrepet fra Iran var det neppe i stor grad involvert.
Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, forteller at han ikke har sett noen detaljert inndeling av systemer som var i bruk, men at Iron Dome ikke typisk brukes for denne typen trusler.
– Om det var involvert, så var det om det kom noen ballistiske missiler igjennom der systemet står utplassert, sier han.
Haga påpeker at Israel fikk lang varslingstid, og at Iron Dome-batteriene er flyttbare. Han tror Israel beholdt høy beredskap med tanke på at Hizbollah også skyter raketter mot Israel.
Tre lag med luftvern
I hovedsak er det snakk om tre hovedsystemer i det israelske luftvernet; Iron Dome, David's Sling og Arrow.
Ett Iron Dome-batteri kan beskytte et areal på rundt 150 kvadratkilometer. Til sammenligning er landarealet til byer som Oslo, Bergen og Trondheim 400-500 kvadratkilometer.
Det skyter Tamir-missiler som kan avskjære mål inntil 70 kilometer unna.
Det er dermed første og fremst egnet til å bekjempe trusler som kommer fra områder i nærheten, eller som har klart å trenge igjennom de ytre lagene av luftforsvaret. De andre lagene i det israelske luftvernsystemet er bedre egnet til å beskytte mot trusler som angrepet fra Iran.
På mellomlang avstand, som vil si inntil 300 kilometer, er det det såkalte David's Sling-systemet (Davids slynge) som er det mellomste laget i luftvernet.
Dette er designet for å avskjære ballistiske missiler og kryssermissiler i en høyde på inntil 15 kilometer. En ballistisk missil er kort sagt en missil skutt oppover i en bane, mens en kryssermissil flyr mer som et fly.
David's Sling skyter Stunner-missiler med rekkevidde på inntil 300 kilometer. Finland har inngått en avtale med produsenten Rafael om kjøp av dette systemet.
Arrow avskjærer i rommet
Det ytterste laget i Israels luftvern er Arrow. Dette våpensystemet kan avskjære missiler utenfor stratosfæren, og kan nå en høyde på 62 til 100 kilometer. Rekkevidden er inntil 1500 kilometer.
Arrow er designet for være effektivt mot ballistiske missiler, og kommer i to utgaver. Arrow 2 ble tatt i bruk i 2000, mens Arrow 3 kom i 2017.
Arrow 2 baserer seg på stridshoder som detoneres i nærheten av et innkommende missil, mens Arrow 3 er utviklet for å kollidere med selve missilet.
Tror ikke angrepet skulle feile
Iran sendte rundt 170 droner, 120 ballistiske missiler og 30 kryssermissiler. At Israel visste om dette mange timer i forveien, kan ifølge Haga handle om at Iran vil vise seg frem og vise makt.
Men det var ikke meningen at angrepet skulle feile, tror han.
– De ville nok ødelegge mer enn de greide, men overvurderte kanskje egne evner, og undervurderte Israels evner, sier Haga.
Han tror det var et forsøk på et metningsangrep, altså å sende mye for å overvelde luftvernet slik at noe kommer igjennom. Et eksempel på at det kan lykkes er Hamas' angrep 7. oktober i fjor, da et sted mellom 3000 og 5000 raketter ble avfyrt fra Gaza i en 20-minuttersperiode.
– Iron Dome er designet for stort volum og å tåle store angrep, men da ble det overveldet, sier Haga.
Det iranske angrepet var ikke i stand til å mette forsvarskapasiteten på samme måte. De 170 dronene var Shaheed-droner, som Haga omtaler som «fattigmanns kryssermissiler». De har et forhåndsplanlagt mål, men ingen ekstern styring. Det gjør det til enkle mål for kampfly.
– Det er ikke særlig effektivt mot et godt luftvernsystem og et integrert luftforsvar. Man kommer ikke igjennom med den typen systemer, sier Haga, og viser til at Ukraina også skyter ned de fleste Shaheed-dronene Russland sender mot dem, også når de kommer i store bølger.
Flere lag i Europas luftvern
European Sky Shield Initiative skal sørge for at det gjøres felles innkjøp av luftvernsystemer, og sikre et integrert luftvern i Europa.
I ESSI-samarbeidet i Europa skal israelsk Arrow 3 implementeres som det ytterste laget.
På mellomlang avstand skal det amerikanske Patriot-systemet brukes. Det innerste laget av luftvernet består av det tyske IRIS-T-systemet, som i likhet med Iron Dome beskytter mot trusler på kort avstand, inntil 40 kilometer.
Planene har møtt motstand, særlig fra Frankrike. De har ikke blitt med i samarbeidet, og mener at ESSI er for avhengig av ikke-europeisk teknologi. De mener at det fransk-italienske systemet SAMP/T blir stengt ute.
ESSI består nå av 21 land. Senest i fjor sommer ble de nøytrale statene Østerrike og Sveits med i initiativet. Foruten Frankrike står Italia, Spania og inntil videre Polen utenfor samarbeidet.
ESSI er ikke formelt knyttet til Nato.