Slik bruker Ukraina ballonger mot Russland

Ballonger har blitt en plattform for overvåkning, kommunikasjon og angrep i Ukrainas forsvarskrig mot Russland.

Ukraina bruker i økende grad slike ballonger for å ramme mål dypt inne på russisk territorium, skriver Wall Street Journal.

Ballongene kan bære sensorer, radioreleer og våpen. De opererer i stor høyde med svært liten radarsignatur og kan fly over rekkevidden til mye elektronisk krigføringsutstyr.

Ettersom mange av systemene ikke har motor, gir ballongene også minimal varmesignatur. Det gjør dem vanskeligere å oppdage og avskjære.

Mange av systemene drives av solenergi, enten gjennom materialer som absorberer solstråling og varmer opp luften i ballongen for å øke oppdriften, eller små solcellepaneler som forsyner systemer med strøm.

For Ukraina er de et rimelig alternativ til langtrekkende missiler og droner.

Kan frakte droner

Ballongene kan frakte autonome enveis angrepsdroner over store avstander før de slippes. Noen konsepter består av droner som ikke har aktiv motor eller radiosamband. Disse kan stupe mot et mål på bakken og er vanskelige å oppdage.

Ukrainerne har også en geografisk fordel: Vindstrømmene går naturlig for det meste østover, inn mot Russland.

En annen fordel er kostnaden. En slik ballong kan koste fra noen tusen kroner, mens missiler som kan skyte dem ned om de oppdages, kan koste millioner av kroner.

Noen av ballongene kan pakkes ned til å passe i en ryggsekk og sendes opp der det trengs. Noen modeller skal ifølge Wall Street Journal også kunne slippes fra fly eller droner og kan fylle seg automatisk i lufta.

30 kilometer

Ballongene opererer i stratosfæren, opp mot rundt 30 kilometers høyde. Det er høyere enn de fleste droner – og mye høyere enn kampfly normalt opererer.

Ballongene flyr heller ikke på lykke og fromme. De kan styres gjennom å stige eller synke for å treffe vinder som frakter dem i ønsket retning. Dette gjøres ved hjelp av ventiler eller små kontrollsystemer som regulerer oppdrift og høyde, slik at ballongen kan treffe et luftlag som tar den i riktig retning.

Wall Street Journals kilder sier at bruk av kunstig intelligens og nøyaktige værdata gjør dette mulig.

Vanskelige å oppdage

Ifølge førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen kan slike systemer i noen tilfeller være vanskelige å oppdage.

– Hvis målet er lite og beveger seg sakte og uregelmessig, kan det i praksis forsvinne i radarfiltre for høyde og hastighet, sier han.

Men det er også begrensninger, sier han.

– Utfordringen er presisjon. Systemet må komme nær nok målet, og våpenet må ha sensorer eller navigasjon som gjør at det faktisk finner og treffer.

Ballonger skal ifølge Wall Street Journals kilder ha vært brukt i angrep mot Moskva i desember, da luftrommet i området ble stengt. De skal også ha blitt brukt i angrep mot olje- og gassanlegg dypt inne i Russland. Disse angrepene ble også omtalt av ukrainske Militarnyi.

Tidlig i fullskalainvasjonen ble ballonger angivelig også brukt til å etterligne fly på russiske radarer, for å tvinge Russland til å bruke ressurser på å skyte mot falske mål, ifølge avisens kilder.

Verken det ukrainske forsvaret eller sikkerhetstjenestene har ønsket å kommentere opplysningene overfor Wall Street Journal.

Flere land bruker ballonger

Haga forteller at ballonger ikke er noe nytt fenomen i militær sammenheng. De har blant annet vært brukt til vedvarende overvåkning i Afghanistan, hvor de var festet til bakken og utstyrt med for eksempel kamera. Det ga kontinuerlig oversikt over områder over lang tid.

Ukrainske selskaper som Aerobavovna utvikler slike løsninger til bruk nær frontlinjen. Disse kan fungere som radiorelé, og nyere modeller kan løfte opptil 30 kilo og sveve i flere dager.

U.S. Army har i flere år eksperimentert med ballonger. Under øvelsen Valiant Shield 2024 i Stillehavet gjennomførte amerikanske styrker trening med høydeballonger.

Disse ble sendt opp fra Guam og opererte i luftrommet rundt Marianene. De hadde sensorer for elektromagnetisk spektrum og radioutstyr for kommunikasjon for å teste langtrekkende sensorkapasitet og bedre maritim situasjonsforståelse.

I fjor testet de også bruk av ballonger under en øvelse i Arizona, skriver Defense Scoop.

Ballongetterretning

Andre land utforsker bruk av ballonger. I fjor gjennomførte Storbritannia tester av ubemannede ballonger i stratosfæren for etterretning og rekognosering.

Ifølge det britiske forsvarsdepartementet kunne testballongene fly over 2000 nautiske mil i høyder på opp mot 24.000 meter og gi kontinuerlig dekning i flere dager, som et rimelig alternativ til tradisjonelle sensorer og kommunikasjonsløsninger.

Disse ballongene fungerte som en konstellasjon som ga nær kontinuerlig overvåkning i nesten en måned.

Russland eksperimenterer også med ballonger som alternativ til satellittkommunikasjon etter at SpaceX blokkerte bruk av Starlink for russiske styrker, skriver Techradar.

Ballonger er gammel teknologi i militær sammenheng. Den første dokumenterte bruken av dette var i Frankrike i 1794, under revolusjonskrigen. Disse ballongene ble brukt til rekognosering.