Skal kjøpe kjempedroner for milliarder: To kandidater peker seg ut

Regjeringen vil kjøpe langtrekkende droner. Det står i langtidsplanen for Forsvaret, som ble lagt fram i april.

Spesielt to droner er aktuelle, ifølge eksperter TU har snakket med.

• Northrop Grummans MQ-4C Triton
• General Atomics MQ-9B SeaGuardian

Disse passer beskrivelsen i langtidsplanen best, ifølge Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen.

Dronene skal brukes til «vedvarende overvåkning av maritime interesseområder i nord», ifølge langtidsplanen. Planen angir også at droneanskaffelsen skal skje «som del av et internasjonalt samarbeid med nære allierte». Altså skal Norge kjøpe inn samme drone som allierte, forklarer Haga.

– I tillegg ser vi en trend om at vi skal kjøpe inn ting som er velprøvde og ferdige, spesielt i lys av NH90-saken, sier Haga.

Basert på velprøvde plattformer

Northrop Grumman MQ-4C Triton er en videreutvikling av RQ-4 Global Hawk, tilpasset for å fly over store havområder. Triton brukes i dag av den amerikanske og australske marinen. Den er for tiden også stasjonert på Nato-basen i Sigonella i Italia.

TU var flue på veggen da toppledelsen i Northrop Grumman samlet norske politikere, næringslivstopper og militære topper til tapas, drikke og mingling i Oslo Militære Samfund i mars. Da bekreftet det amerikanske selskapet, som har rundt 100.000 ansatte, at de var i samtaler med norske myndigheter om salg av MQ-4C Triton.

Selskapet hadde da også fått omvisning på Andøya, som skal være basen for de store dronene. Statssekretær i Forsvarsdepartementet Anne Marie Aanerud, som også var til stede på arrangementet, ville ikke kommentere opplysningene om kjøpssamtaler. Hun talte imidlertid til de fremmøtte på tilstelningen.

MQ-9B SeaGuardian er på sin side en videreutvikling av MQ-9 Reaper, spesialtilpasset for oppdrag over hav. Reaper er blitt brukt av en rekke land i mange år, blant annet i USAs krig mot terror. Det amerikanske, japanske og britiske forsvaret har gjennomført flere flyvninger med SeaGuardian.

C. Mark Brinkley, kommunikasjonssjef i General Atomics, skriver i en e-post til TU at norske myndigheter var på en demonstrasjon av SeaGuardian i Storbritannia i september 2021. Brinkley forteller at de jobber med å sikre seg at norske beslutningstakere har god informasjon om dronen. General Atomics er et amerikansk selskap, med rundt 12.500 ansatte.

– Det har vært et antall uformelle aktiviteter med Norge om MQ-9 gjennom årene, men vi ser frem til å formelt svare på forespørsler fra den norske forsvarsdepartementet, skriver Brinkley.

Fordeler og ulemper

Haga ved Luftkrigsskolen sier at begge dronene er basert på velprøvde og modne plattformer.

– Men SeaGuardian har så vidt jeg vet kun vært brukt i tester foreløpig. Den ligger dermed trolig litt lenger bak i utviklingsløypa, sier Haga.

Han fremhever fordeler og ulemper ved de to kandidatene:

• Triton gir oversikt over et større område, i og med at den flyr høyere, over de fleste værfenomener. Høyden gir også en bedre beskyttelse mot nedskytning fra fienden. Triton kaster også bort mindre tid på transportetapper, ettersom den flyr raskere. I tillegg bruker både den amerikanske og australske marinen dronen sammen med P8 Poseidon, det maritime patruljeflyet som også Norge har kjøpt inn. Tanken er at drona og patruljeflyet skal utfylle hverandre. For eksempel kan Triton gi oversikt over et større område som Poseidon skal sjekke ut nærmere.

– I Australia og USA har vi partnere som finner ut av samarbeidet, slik at vi slipper å finne opp hjulene på nytt, sier Haga.

Dette er de samme fordelene som produsenten selv fremhevet da TU møtte dem i mars.

• SeaGuardian kan ifølge Haga være mer fleksibel, ettersom den opererer på lavere høyder, med større muligheter for å variere antall meter over havet. I tillegg fremhever han SeaGuardians muligheter for å bære våpen. SeaGuardian kan i tillegg være noe rimeligere i innkjøp.

Brinkley i produsent General Atomics fremhever også fleksibilitet og kostnadsbesparelser på spørsmål om fordelene ved SeaGuardian.

Koster milliarder

Ingen av dronene er imidlertid billige. Estimater fra andre nasjoner viser at Triton koster godt over en milliard norske kroner per drone. Haga understreker imidlertid at prisene ofte kan være villedende, ettersom man kjøper en pakke som også inneholder blant annet opplæring og ekstramateriell. I tillegg varierer prisen med når man kjøper dronene og hvor mange man kjøper.

Ifølge langtidsplanen for Forsvaret skal Norge kjøpe inn et lavt antall droner. Haga anslår at vi i alle fall må ha tre eller fire Triton-droner dersom de skal gi kontinuerlig overvåkning. Dersom man ender opp med SeaGuardian-droner, må man kjøpe inn et litt høyere antall, ifølge Haga. Årsaken er at de bruker mer tid i transitt på grunn av lavere marsjfart. Dermed kreves flere droner for å ha kontinuerlig overvåkning.

Alt dette avhenger imidlertid av at langtidsplanen godkjennes i Stortinget. Det kan skje i juni. Så starter en lang og ganske lukket anskaffelsesprosess, hvor konsepter skal formes og modeller skal evalueres. Haga mener vi i alle fall må vente fem-seks år fra Forsvaret får oppdraget med å anskaffe droner til dronene er i lufta.

– Det er en optimistisk tidslinje. Slike anskaffelsesprosesser tar tid, men vi kan forhåpentligvis lene oss noe på allierte som har gått gjennom prosessene tidligere, sier han.

Krever mye personell

Han advarer imidlertid om å tenke at droner, som jo ikke har mannskap om bord, gjør at vi trenger færre mennesker i Forsvaret.

– Droner vil være akkurat like personellkrevende som bemannede fly, sier han.

Forsvarsdepartementets pressevakt Lars Gjemble skriver i en e-post til TU at de er tidlig i anskaffelsesprosessen og at de ikke har gått inn på aktuelle kandidater enda. Tirsdag skrev forsvarsminister Bjørn Arild Gram under en samarbeidsavtale med Danmark om langtrekkende droner. Han så imidlertid at det var for tidlig å si om Norge skal kjøpe droner sammen med Danmark.

Nils Håheim-Saers, overingeniør i dronegruppen i divisjon for energi og teknologi i forskningsinstituttet Norce, understreker at store droner har mer til felles med kampfly og annen tradisjonell forsvarsteknologi, enn den rollen droneteknologien spiller for eksempel på slagmarken i Ukraina.

– Disse dronene er avsindig dyre både å anskaffe og drifte. Det er en knapp ressurs som er vanskelig å erstatte når den skytes ned av fienden, sier han.

Håheim-Saers peker i likhet med Haga på Triton og SeaGuardian som de mest aktuelle kandidatene for Forsvaret. Han sier til TU at det er viktig at Norge kjøper samme drone som USA og Nato.

– Noe annet er galskap. Det er smart å kjøpe systemer man allerede har kjennskap til, sier han, og viser til at norsk militært personell har tjenestegjort på Triton-forløper Global Hawk på Natos Sigonella-base.

Utpeker favoritt

Han viser også til at SeaGuardian-forløperen Reaper har hatt utfordringer med arktisk vær, og at amerikanske myndigheter har rettet kritikk mot pengebruken for å forbedre dronens egenskaper ved utfordrende værforhold. SeaGuardian er i ettertid testet og godkjent for bruk i kaldt vær, nettopp for at dronen skal kunne tilbys nordiske land.

– Betyr det at du tror Norge vil velge Triton?

– Det skal jeg ikke mene noe om. Men man bør velge dronesystemer som fungerer nord for polarsirkelen, svarer Saers.

Haga svarer mer uttalt på spørsmålet om hvilken drone han tror Norge kommer til å velge.

– Jeg holder en bitte liten knapp på Triton. Det er det mest modne systemet, samtidig som allierte enten har det eller vurderer å kjøpe det. De har også et konsept for å brukes sammen med P8 Poseidon, sier Haga.