Sjømaktforsker: – Glad for at Finland utfordrer havets folkerett

Om morgenen første juledag forlot oljetankeren Eagle S den russiske havna Ust-Luga innerst i Finskebukta. Skipet var angivelig på vei til Tyrkia med bensin.

Ved utløpet av bukta gjorde skipet en u-sving før det fant tilbake til den opprinnelige kursen. Dette skjedde etter at skipet hadde krysset over den undersjøiske kraftkabelen Estlink 2 mellom Finland og Estland.

Omtrent samtidig meldte den finske strømnettoperatøren Fingrid om strømbrudd. Da det viste seg at kabelen over Finskebukta var kuttet, tok kystvakta affære og eskorterte Eagle S til havn i Finland.

Rett over midnatt gikk finnene til aksjon. Ved hjelp av helikoptre fra forsvaret og grensestyrkene bordet politiet og kystvakta skipet.

Ifølge avisa Helsingin Sanomat møtte ikke finnene motstand fra den georgiske kapteinen eller besetningen på vel 20 personer. Heller ikke da besetningen ble bedt om å heve ankeret, var det noen som motsatte seg ordre.

De ble alle vitner til at det bare var ankerkjettingen som steg til overflaten. Selve ankeret var borte.

– Få juridiske muligheter

Denne saken etterforskes som grov sabotasje, opplyste det finske politiet på en pressekonferanse 2. juledag. De påfølgende dagene har finnene blant annet avdekket et over hundre kilometer langt slepespor på havbunnen der skipet har seilt. Ankeret har de så langt ikke funnet.

Ifølge orlogskaptein og forsker Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen var det ingen selvfølge for finske myndigheter å anholde skipet.

– Siden skipet befant seg i internasjonalt farvann mer enn 12 nautiske mil utenfor både Estlands og Finlands grunnlinjer, hadde de få juridiske muligheter for å gripe inn. Kraftkabler er dessuten underlagt en konvensjon fra 1884 for telegrafkabler. Den handler mest om erstatningsansvar og åpner ikke for konfiskering av skip som kan ha forvoldt skade, sier Strømmen til TU.

Han underviser i blant annet maritime strategier, sjøkrigshistorie og forsvarsplanlegging.

– Finnene tar støyten

Når finnene likevel har gått til det skritt å anholde skipet, ser Strømmen to åpninger i bestemmelsene som de finske myndighetene kan bruke.

– Enten kan de påberope seg at de anser dette som en pågående, sikkerhetstruende hendelse. Eller de kan begrunne pågripelsen med at de vil bringe på det rene hva som er det mistenkte skipets faktiske identitet.

Han sier at han synes det er bra at finnene reagerte så resolutt som de gjorde.

– Jeg er glad for at finnene tok steget og utfordret havets folkerett på denne måten. Vi trenger en videreutvikling av folkeretten for å hanskes med hybride trusler, mener Strømmen.

Han tror finnene var bedre forberedt enn det svenske forsvaret var da de fattet mistanke om at det kinesiske skipet «Yi Peng 3» hadde forårsaket brudd på kommunikasjonskabler i Østersjøen før jul. Svenskene rakk ikke å ta affære før skipet var utenfor deres farvann.

– Hvor godt forberedt tror du Norge er på slike hendelser?

– Norge ville nok vært særdeles forsiktige i en slik situasjon. Vi er mye mer avhengige av havrettskonvensjonen enn finnene er. Det er den som beskytter alle installasjonene våre i Nordsjøen og på Svalbard. Så det er bra at finnene går foran og tar støyten for oss. De har mindre å tape, svarer Strømmen.

– Viktig for Norge

Han mener at det er viktig at regelverket til sjøs tilpasses den nye virkeligheten med hybride trusler og sabotasjeaksjoner.

– Alle landene som er berørt, må sette seg ned og diskutere seriøst hvordan hullene i havets folkerett kan tettes. Reglene må tolkes på nytt. Folkeretten må gi bedre sikring mot sabotasje i internasjonale farvann, mener Strømmen.

Han forteller at det finnes rom for sikkerhetssoner med hjemmel i havretten, men at ingen land har utnyttet dette rommet ut over sikkerhetssoner rundt faste installasjoner som olje- og gassplattformer.

– Dette er ikke minst viktig for Norge, som har en enorm undersjøisk infrastruktur, tilføyer han.

Han minner om at aksjoner mot rør og kabler under vann ikke er et nytt fenomen.

– Allerede i 1879 kuttet Chile en telegrafkabel mellom Lima og San Fransisco for å isolere fienden under Stillehavskrigen. Og det første britene gjorde da første verdenskrig begynte, var å kutte de tyske telegrafkablene. Da tyskerne inntok Norge under andre verdenskrig, var telegrafkabler og radiosamband noe av det første de tok kontroll over, oppsummerer Strømmen.

Får dyrere strøm

Tilbake til Finskebukta. Det finske politiet gjennomfører nå tekniske undersøkelser av Eagle S og avhør av mannskapet, som er under etterforskning for sabotasje, brudd på sanksjoner mot Russland og for å ha seilt uten forsikring.

Eagle S er registrert på Cookøyene, men antas å være en del av Russlands «skyggeflåte», som brukes til å omgå vestlige sanksjoner. Både skipet, shippingselskapet og mannskapet er under etterforskning.

En av konsekvensene av kabelbruddet er at innbyggere i Estland må belage seg på dyrere strøm. Overføringskapasiteten mellom Finland og Estland er redusert fra 1016 megawatt (MW) til 358 MW som følge av kabelbruddet.

Utbedringsarbeidene er beregnet å vare i sju måneder. Prisen er estimert til flere hundre millioner kroner.