Sjømaktekspert om russiske tap i Svartehavet: – Ingen konsekvenser

Russland har gått på flere spektakulære tap av skip i Svartehavet de siste to årene, blant annet en missilkrysser som ble senket av ukrainske styrker april 2022.

– Tapet hadde ingen konsekvenser ut over det prestisjemessige, mener Tor Ivar Strømmen, som er forsker og hovedlærer i maritime operasjoner ved Sjøkrigsskolen.

Forsvarseksperter har erklært krigen i Svartehavet for en strategisk seier for Ukraina, men Strømmen mener de materielle tapene har hatt liten betydning for Russlands evne til å operere i Svartehavet. Han mener det viktige for Ukraina vil være å ødelegge viktig infrastruktur på Krim, hvilket de bare har begrenset mulighet til.

Ukraina uten marine

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina startet for to år siden, men det er snart ti år siden Russland annekterte Krim-halvøya.

Den ukrainske marinen hadde sitt hovedkvarter i Sevastopol på Krim, og siden annekteringen har Ukraina i praksis ikke hatt en marine. De flyttet noen av sine skip til Odessa i 2014.

Da fullskalainvasjonen startet i 2022, valgte Ukraina å senke sin fregatt «Hetman Sahaidachny», for å sikre at skipet ikke havnet på russiske hender, skrev Ukrainska Pravda.

De fleste andre av Ukrainas skip ble raskt satt ut av spill eller overtatt av Russland.

Likevel har Ukraina klart å nekte Russland å utøve kontroll over hele Svartehavet, blant annet ved bruk av sjødroner. I desember hevdet ukrainske myndigheter at de har satt 20 prosent av Russlands svartehavsflåte ut av spill, skriver Newsweek.

Sammenlignet med andre materielle tap i Ukraina-krigen er det i rene tall likevel få skip som har blitt ødelagt i Svartehavet. Ifølge Oryx, som dokumenterer materielle tap i Ukraina-krigen, har Russland per 22. februar tapt 20 marinefartøy. 14 skal være ødelagt, mens seks skal være skadet.

Det ukrainske tapet er større. Riktig nok er bare ni skip ødelagt og to skadet, men 17 skip har blitt tatt over av Russland. Til sammen har Ukraina mistet 28 skip.

Har skadet flere krigsskip

Foruten krysseren «Moskva» har flere landgangsskip også blitt skadet og senket, senest «Cæsar Kunikov» 14. februar i år.

13. september i fjor angrep ukrainske styrker den russiske svartehavsflåtens base i Sevastopol med missiler. Landgangsskipet «Minsk» og ubåten «Rostov-na-Donu» ble ifølge det britiske forsvarsdepartementet truffet mens de lå i tørrdokk for vedlikehold.

At tapene fremstår spektakulære, betyr likevel ikke at de er spesielt viktige, ifølge Strømmen.

– «Moskva» var en hunngammel krysser i Slava-klassen som var bygget for å senke hangarskip. Den hadde et begrenset spekter av oppgaver å løse i Svartehavet og var dårlig trent og i dårlig teknisk stand, sier Strømmen til TU.

Tap av en ubåt har heller ingen store konsekvenser, da flåten har flere andre ubåter som i all hovedsak er i operativ bruk. Øvrige tap av to korvetter har heller ikke hatt stor betydning, da det meste av overflatestyrken til Russland er intakt.

– Korvetter kan overføres fra de andre flåtene via Russlands interne elver og kanalsystem. Dertil er hovedoppgaven til de moderne korvettene å skyte Kalibr-missiler mot landmål. Det kan de like gjerne gjøre fra for eksempel Det kaspiske hav, sier Strømmen.

Kan stenge Svartehavet

– Russland kan stenge Svartehavet for all trafikk til og fra Ukraina når de måtte ønske det. De har mer enn tilstrekkelig luftmakt, flere ubåter, mange korvetter og fregatter, et meget kapabelt kystforsvarsmissilsystem på land og miner, altså et komplett sjønektingssystem – og alt dette er tilgjengelig og nesten ikke redusert siden krigen startet.

– De kan også bombardere mål i Ukraina med langtrekkende kryssermissiler. Avgrensningen er ikke tilgjengeligheten på fartøy, men hvor mange missiler de produserer, sier han.

Russland har samtidig i praksis tapt kapasiteten til å drive amfibiske operasjoner, men Strømmen påpeker at dette uansett ikke har vært aktuelt for Russland på halvannet år.

Dette primært da fronten har stivnet, og først og fremst fordi tettheten

av soldater hos Ukraina nå er så stor at et mindre amfibisk angrep ville hatt meget begrenset rom for suksess, mener han.

Dermed har tapte landgangsskip mindre betydning. Betydningen er først og fremst at det vil ta lengre tid for dem å reetablere sine amfibiske kapasitet når krigen er over, og at de blir mer bundet til fast infrastruktur når de skal føre frem forsyninger sjøveien, påpeker Strømmen.

Sjømaktens rolle

– Det viktige med sjømakt er hvilken rolle den spiller i krigføringen. I innledningen hadde amfibisk kapasitet to formål. Det ene var å bruke den til taktiske flankemanøvrer for å rykke frem langs kystlinjen og gi nærstøtte til landfronten. Den kapasiteten brukte russerne bare én gang, under offensiven fra Krim til Mariupol.

Det andre formålet var ifølge Strømmen å utgjøre en troverdig trussel mot Odessa-regionen, noe som bandt vesentlige ukrainske styrker i

kystforsvar. Styrker som ellers kunne ha blitt brukt til å ta brodden av det innledende russiske angrepet.

Etter hvert som frontene frøs ned og raske fremrykninger stoppet, mistet den amfibiske trusselen sin effekt. Ukraina har dessuten fått på plass sjømålsmissiler, miner og droner som til sammen gir dem reell sjønektingskapasitet i det nordvestlige Svartehavet.

– Denne delen av Svartehavet er nå i realiteten et taktisk ingenmannsland, sier Strømmen.

Ildstøtte til land

Nå har den russiske flåten i oppgave å gi ildstøtte til bombing av mål i Ukraina med langtrekkende missiler. I stor grad er denne evnen intakt. I den grad Russland mister transportfartøyer, kan de erstattes av sivile fartøy. Bruk av sivile fartøy vil gjøre det vanskeligere for Ukraina å avgjøre hva som er legitime mål.

– Dette ettersom Ukraina ingenlunde oppfyller kravene til å erklære en

fullverdig blokade. En minimumsforutsetning for en slik er at den er effektiv, det vil si at det skal være overhengende sannsynlighet for at en blokadebryter blir oppdaget og stanset – noe som krever sjøkontroll og fysisk tilstedeværelse med betydelige kapasiteter..

Russland har også evne til å regenerere, gjennom å sende inn mindre fartøyer gjennom kanaler og elvesystemer. Samtidig har marineinfanteriet deres blitt brukt opp i landoperasjoner, og det vil kreve at nye styrker trenes opp for å reetablere denne kapasiteten.

Må ha langtrekkende missiler

Strømmen tror at vi ikke kommer til å se vesentlig utvikling av situasjonen i Svartehavet på kort sikt, med mindre Ukraina får betydelig bedre tilgang på langtrekkende missiler som kan knekke russisk evne til å understøtte Krim.

Om Ukraina kan gjennomføre omfattende angrep på infrastruktur som jernbane, veier og særlig havner, vil Krim i realiteten bli isolert. Det er en av få grunner til at deres amfibiske fartøy fremdeles har en betydning. Disse kan landsette forsyninger og materiell uten å ha tilgang på kaier eller tilsvarende fast infrastruktur, forklarer han.

– Men da må Ukrainas ressurser styrkes veldig. Nå har de mer enn nok med mål langs andre frontavsnitt, mål som er mer prekære enn å stoppe logistikken til Krim, sier Strømmen.