Sjøkrigsforsker skulle gjerne hatt enda flere ubåter

Fredag ble det klart av forsvarssjef Eirik Kristoffersen fikk oppfylt store deler av ønskelisten for Sjøforsvaret: Minst fem nye fregatter, ytterligere én ny ubåt og en rekke nye standardfartøy inngår i regjeringens satsing på Sjøforsvaret i den nye langtidsplanen for Forsvaret.

– Førsteinntrykket er ganske godt. Det er en svær satsing. Det er mye penger. Det virker som man tar trusselbildet seriøst og det er bra, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen om satsingen på Sjøforsvaret

Han presiser at han ikke har fått lest alle detaljene i langtidsplanen. Det er også detaljer i planen han ikke er like enig i.

Kritiserer luftvern

– Det første store problemet er luftvernet. Den er litt tynn. Hvis man skulle få til en landsdekkende luftverndekning, ville det antakeligvis kostet ti prosent av 600 millioner. Det ville vært et svært løft å ta, sier Ulriksen til TU.

Slik planen er nå, vil man kun få god dekning med luftvern i deler av landet.

– Det er bekymringsfullt med tanke på utviklingen vi ser i den russiske marinen sin evne til å skyte langtrekkende missiler. Den kommer til å øke voldsomt de neste årene, sier Ulriksen.

– Veldig avskrekkende

I tillegg til fem nye fregatter, så inneholder regjeringens flåteplan også inntil ti havgående og 18 kystnære standardfartøy. Disse skal ha modulære våpen- og sensorsystemer. Blant annet skal de fem fartøyene i indre kystvakt av Nornen- klassen etter hvert erstattes med mindre kystnære standardfartøy.

Ulriksen er spent på hva de ønskede standardfartøyene skal kunne gjøre. Han er positiv til at det legges opp til at standardfartøyene skal kunne legge miner.

– Det er en gjeninnføring av en kapasitet vi ikke har hatt på veldige lenge. Det er veldig avskrekkende. Kan man legge miner, blir det mye vanskeligere å planlegge amfibiske operasjoner mot norskekysten, forteller han.

– Vi har sett at russerne har økt evnen ganske kraftig til amfibieoperasjoner i nord, sier han.

Ønsker flere ubåter

Fredag ble det også klart at regjeringen vil ha ytterligere minst én ny ubåt, i tillegg til de fire som er bestilt.

– En ekstra ubåt hjelper også litt, sier Ulriksen.

– Det burde vært minst to, legger han til.

Han viser til at med fire klarer man å holde én ubåt operativ hele tiden. Med fem klarer man kanskje to operative kontinuerlig.

– Hvis en ubåt skal seile i skjul fra Haakonsvern til Nordkapp, bruker man en uke. Den må seile sakte for å unngå å lage mye lyd, sier han. Ubåter har stor avskrekkende effekt. Om en ubåt kommer på skuddhold er den ekstremt farlig, men skal den seile skjult, kan den bare dekke et begrenset område. En ubåt i stor fart lager mye bråk, da er den lettere å oppdage og ganske sårbar. Vi har en lang kyst og litt flere ubåter betyr at en større del av kysten kan sikres, forteller han.

– Ting går sent

Når det gjelder fregattene, så er han kritisk til å anskaffe disse i utlandet, litt avhengig av hvor de skal kjøpes.

– Hvis de skal kjøpe i USA eller Storbritannia, vil vi forsinke fornyelsen av de marinene. Det har ikke vi noen interesse av, sier han.

Verftsindustrien i begge land sliter, ifølge ham også.

– Ting går sent. Spesielt i USA. Der er det masse problemer med verftene, mener han.

Ulriksen trekker også frem strømbehov. Ingen av fartøyene som er under produksjon i dag produserer nok elektrisitet til å forsyne laservåpen til luftvern.

– Når man ser på den laserutviklingen, og det amerikanerne tenker seg, må man produsere betydelig mer kraft i hvert enkelt skip, sier Ulriksen.

– Få svake punkter

– Jeg syns det er en solid plan. Det er få svake punkter, sier orlogskaptein og forsker Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen.

Svakhetene han trekker frem, er at planen ikke tydeliggjør hvordan Forsvaret skal sikre tilstrekkelig rekruttering, samt holde på folk. Hvordan man skal greie å øke bemanningen med 4600 personer i løpet av 12 år, spør han.

– Lykkes man ikke med å ta de nødvendige tiltakene umiddelbart, vil hele planen rakne, mener han.

Han mener planen også er altfor sped på luftvern.

– Et langtrekkende luftvernbatteri, et batteri som kan forsvare mot ballistiske missiler, er håpløst lite. Når vi har minst fire områder av landet, som burde vært forsvart den type luftvern, sier Strømmen.

Han mener det er helt irrelevant at det er mobilt i den sammenheng.

– Et missil flyr fortere fra Russland til Norge enn du kjører et sånt batteri fra Ørland til Oslo, sier han.

Solid pakke

Strømmen mener antallet standardfartøy er litt lavt. Fem ubåter omtaler han som veldig bra.

– Én ubåt mer gir nesten en dobling av faktisk tilgjengelighet på ubåter, sier Strømmen.

Han er også fornøyd med antall nye fregatter

– Seks hadde vært bedre, men fem er solid. Det vil trolig være nok, sier Strømmen.

Regjeringen har gått for ti store og 18 små standardfartøy.

– Av dem er en betydelig andel kystvaktfartøyer. Med mindre de blir klargjort som fullverdige kampplattformer, på lik linje med resten av den strukturen, er antallet overflatefartøyer i underkant av det som et reelt behov.

– Men hele pakken er solid. Den har en gjennomføringsplan tidsmessig som gjør at den vil møte utfordringene framover, mener han.