Sivilforsvaret styrkes og det blir krav om bomberom i nye bygg

I dag blir Totalberedskapsmeldingen lagt frem av statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Meldingen identifiserer tre hovedmål: Et sivilt samfunn som er forberedt på krise og krig, motstår sammensatte trusler og som understøtter militær innsats.

Krig i Europa og en uforutsigbar geopolitisk situasjon er rammen for meldingen. Støre trekker frem sabotasje mot infrastruktur, ekstremvær og andre komplekse hendelser som treffer mange deler av samfunnet.

Budskapet er at alle berøres av disse hendelsene.

– Alle har sider som er svært alvorlige, helt ned skalaen til det mest alvorlige som er krig og fare for liv, sier Støre.

Svaret fra samfunnet er at vi skal være forberedt, utrustet og trenet til å leve i det mer utfordrende sikkerhetslandskapet, fortsetter han.

Støre peker på at Langttidsplanen for forsvarssektoren (LTP) ble enstemmig vedtatt i Stortinget. Den inneholdt store investeringer, men det er mulig å planlegge for.

– Det vi legger frem i dag har ikke en prislapp på seg, og det kommer ikke til å være målet i Stortinget heller. Men jeg vil si at det er en mer komplisert del av totalberedskapen enn materiellanskaffelser i Forsvaret, sier han.

Totalberedskapsmeldingen kommer til å treffe alle hjemme og på jobb, og handler om å utvikle en holdning til beredskap, mener Støre. Han sier vi trenger et taktskifte for å utnytte de samlede ressursene vi har for denne delen av beredskapen.

– Krig er et reelt worst case scenario

Støre sier at krig er et ord vi nøler med å si, men et reelt worst case scenario som vi ikke kan la være å vurdere.

Derfor har meldingen som mål å ikke bare forberede befolkningen på naturkatastrofer, men også krig.

Det er viktig at samfunnet støtter opp om den militære innsatsen, sier Støre.

Meldingen skal sette i gang arbeid på alle nivåer i samfunnet som sørger for at beredskapen øker. Støre viser til egenberedskapsråd som er sendt ut til befolkning, men at det også handler om å ha evne til å identifisere og motstå feilinformasjon.

Det er også nødvendig at næringslivet spiller på lag, og kan motstå sabotasje og andre trusler. Bedriftene må derfor legge planer og øve, og skal få hjelp av Direktoratet for sivil beredskap.

Alle bedrifter, også små og mellomstore, må ha en sjekkliste som sikrer at de ivaretar sin egen sikkerhet.

Det skal etableres et register over hvem som er reelle eiere av norske bedrifter. I tillegg krav om forhåndsgodkjenning dersom personer fra land som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med skal kjøpe eiendom i nærheten av militære installasjoner eller andre viktige steder.

– Et vendepunkt

Meldingen er et vendepunkt for totalforsvaret i Norge, hevder Mehl.

Regjeringen foreslår i meldingen blant annet en langtidsplan for sivil beredskap, som inkluderer politiet. Arbeidet starter i år.

En ny cyberberedskapsordning i samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv skal kunne håndtere alvorlige cyberhendelser som myndighetene ikke klarer å løse alene.

Norge skal også bidra i Natos arbeid med sivil motstandskraft, og ha et tettere samarbeid med Norden og EU om beredskap.

Sabotasje

Støre sier at Norge er utsatt for etterretningstrusler og handlinger fra land som ikke vil oss vel. Det er skjerpet årvåkenhet rundt dette, men han ønsker ikke å si noe konkret om hva slags sabotasjetrusler regjeringen ser for seg.

Han tror ikke det er noen umiddelbar fare for krig i Norge, men sier at meldingen beskriver spekteret av ting samfunnet kan bli utsatt for.

– Det åpner ikke for en større sannsynlighetsberegning av det, for vi skal styre oss gjennom dette med sikte på å unngå krig, ikke bidra til det og forsvare oss slik at ingen kommer på tanken at det er vel verdt å følge. Men da må vi tenke alle scenarier helt ut, sier Støre.

Bomberom, sivilforsvar og cyberberedskap

Deler av innholdet i meldingen var på forhånd kjent.

Regjeringen vil innføre påbud om å bygge tilfluktsrom som beskytter mot radioaktive og kjemiske trusler, og eksplosiver i nye bygg. De ønsker også å ta i bruk eksisterende underjordiske anlegg som tilfluktsrom ved trusler om bruk av konvensjonelle bomber, skriver NRK.

I tillegg foreslås det å styrke Sivilforsvaret med 4000 ekstra personer, fra 8000 til 12.000 i aktiv tjeneste, skriver VG. Dette skal skje over en periode på åtte år.

Dessuten vil regjeringen styrke cyberberedskapen, skriver Dagens Næringsliv. De ønsker at de mest alvorlige cyberscenarioene skal håndteres bedre, og foreslår ny struktur for beredskapsråd på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Peker ut overordnet retning

Totalberedskapsmeldingen er en stortingsmelding som gir en oversikt over hvordan Norge skal styrke samfunnets samlede evne til å forebygge, håndtere og gjenopprette normaltilstand etter kriser. Det kan være alt fra krig til naturkatastrofer og pandemier.

Meldingen skal gi en overordnet retning for totalberedskapsarbeidet, vise hvordan ulike sektorer skal samvirke, sette rammer for prioriteringer og ressurserer, og følge opp anbefalingene fra Totalberedskapskommisjonen.

Kommisjonen leverte sin rapport i juni 2023. Kommisjonen ble satt ned rett før fullskalainvasjonen av Ukraina startet.

Rapporten hadde ti hovedanbefalinger for å styrke Norges beredskap:

• Motstandsdyktig og utholdende befolkning
• Styrke lokalt og regionalt nivå i beredskap
• Styrke tverrsektorielt samarbeid
• Tettere integrering av næringslivet i den nasjonale beredskapsstrukturen
• Utvikle nasjonal situasjonsforståelse, ledelse og enhetlig rådsstruktur
• Utvide nordisk beredskapsarbeid
• Videreutvikle grunnberedskapen
• Styrke beredskapsrollen til frivillige organisasjoner
• Forsterke arbeidet med infrastruktur og digital sikkerhet
• Styrke forsyningssikkerheten.