– Ser ikke ut som atomanleggene er prioriterte mål i det hele tatt

Under angrepet som USA og Israel gjennomførte i den såkalte «Tolvdagers-krigen» fra 13. juni i fjor, var atomanleggene et definert mål.

Flere av de mest kjente anleggene ble betydelig skadet. Blant annet ble det største anlegget for anriking av uran i Natanz ødelagt. Også fjellanlegget for anriking i Fordow ble truffet av amerikanske «bunker-bustere» i 2025.

– Det ser ikke ut til at atomanleggene er noe prioritert mål i det hele tatt denne gangen. Det kan skyldes at de ble så skadet under angrepene i fjor at det ikke er noen fare for produksjon av atomvåpen, sier forsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til TU.

Han mener et regimeskifte er hovedmålet bak angrepene fra USA og Israel.

Satellittbilder som Kippe har studert, viser at iranerne er i gang med å reparere skadede anlegg og bygge nye etter bombingen i juni fjor, men det dreier seg om anlegg inne i dype fjellhaller.

– Dette er ikke «urgent» nå. Atomprogrammene er ikke utradert, men det vil ta lang tid å bygge opp igjen det som ble ødelagt, sier Kippe.

Nytt stort anlegg

Iran har erklært at fjellanlegget i Isfahan skal huse et nytt anrikingsanlegg. Derimot har de sagt at fjellanlegget i Natanz er for å montere gass-sentrifuger, som brukes for å anrike uran.

Men anleggets størrelse åpner opp for at Iran i stedet kan benytte det til å bygge et nytt, stort anrikningsanlegg, ifølge Kippe som har master i eksperimentell partikkelfysikk og har analysert Irans atomprogram gjennom flere år.

Kippe presiserer at disse anleggene ikke nødvendigvis er bygget primært for atomvåpen.

– I utgangspunktet er slike anlegg etablert for å produsere lavanriket uran til kjernekraftbrensel og brensel til forskningsreaktorer, men de kan drives slik at de produserer uran av våpenkvalitet, sier han.

I så fall må dette uranet omdannes fra saltform (uranheksafluorid) til metallkomponenter for å brukes i våpen. De to produksjonslinjene Iran har hatt for å omdanne fra uranheksafluorid til uranmetall var i Isfahan, og ble begge ødelagt under krigen i fjor.

Har ikke atomvåpen

Kippe sier at Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) hadde planlagt en inspeksjon for å verifisere et nytt anlegg for anriking av uran, men at dette ble utsatt før krigen startet.

Han mener at Iran kunne anriket uran til våpengrad i juni i fjor, men at landet ikke lenger har den muligheten.

Ifølge IAEA har Iran lagret over 400 kilo uran anriket til 60 prosent.

Du kan lese mer om hvordan sjefsforsker Halvor Kippe vurderer hva som kreves for at Iran kan prosessen fra anriking av uran til produksjon av atomvåpen her.

– Og når det gjelder ikke-nukleære komponenter, har vi god dokumentasjon på at Iran har forsket og utviklet dette for uranimplosjonsvåpen, men det er ingen internasjonal verifikasjon av det. Dermed vet vi ikke hvor lang tid Iran ville brukt på de komponentene verken i fjor eller nå. Per nå er nok trolig uranproduksjonen igjen en flaskehals, siden Iran ikke kan anrike videre eller omdanne uranheksafluorid til metall.

Atomforhandlingene mellom USA og Iran pågikk til mai før fjorårets angrep og nå helt fram til torsdag - to dager før USA og Israel gikk til angrep.

– Man kan spørre seg hvorfor amerikanerne så ut til å akseptere at Iran nektet å ta missiler inn i forhandlingene. Krigshandlingene kan tyde på at USA hadde bestemt seg for å løse missilproblemet militært, sier sjefsforsker Halvor Kippe ved FFI.

Ingen verifikasjon

Ifølge Reuters, publiserte FNs atomvåpentilsyn så sent som fredag en konfidensiell rapport der de oppfordret Iran til å la dem inspisere alle sine atomkraftanlegg. Konkret nevnes Isfahan som et interessant sted på grunn av et nytt anrikningsanlegg og uran nær bombekvalitet som ble lagret der.

Rapporten ble sendt til medlemmer av IAEA i forkant av et styremøte for medlemslandene i neste uke.

Rapporten ga nye detaljer om aktiviteten i Isfahan hvor mye av Irans mest anrikede uran skal være lagret i et tunnelkompleks. For første gang bekreftet rapporten at uran anriket til opptil 20 prosent og 60 prosent hadde blitt oppbevart der. IAEA hadde observert regelmessig kjøring ved inngangen til tunnelkomplekset.

Halvor Kippe sier at IAEAs inspektører kom raskt i gang igjen med inspeksjoner i kjernekraftanlegget i Bushehr etter krigen i fjor. Iran har en sikkerhetskontrollavtale med IAEA som forplikter landet til å la IAEAs inspektører undersøke at alle kjernefysiske anlegg og materialer er til fredelig bruk.

– Det har ikke latt seg gjøre i de bombede anleggene etter Tolvdagerskrigen. Iran har virket å bruke tilgangen til de bombede anleggene som et forhandlingskort, selv om de er forpliktet til å slippe inn inspektører der.