Sandvik om droner: Ukrainas industrikapasitet vil være ledig for oss

Regjeringen la fram den justerte langtidsplanen for forsvarssektoren. Selv om planen omtaler droner en rekke ganger, står det ikke noe spesifikt om norsk produksjon av droner.

I flere sammenhenger har regjeringen og forsvarssjefen sagt at det har liten hensikt å kjøpe mange droner nå, bare for å legge dem på lager. Droneteknologien utvikler seg så raskt at dronene kan være utdaterte etter kort tid.

Men dersom Russland angriper Norge og Nato, vil Forsvaret trolig ha behov for store mengder droner.

Ukrainas industrikapasitet

Til TU sier forsvarsminister Tore O. Sandvik at det viktigste er å være etterretningsdrevet.

– Russland har ikke kapasitet til å angripe Nato nå. De klarer ikke engang å vinne mot Ukraina, og mot Nato vil Nato ha fullstendig luftherredømme.

– I det øyeblikket ting tyder på at det blir rolig i Ukraina, at Russland vil få kapasiteter til å kunne true Nato med den formidable luftstyrken og våpensystemene vi har, så vil Ukrainas industrikapasitet være ledig for oss. Så vi vil kunne produsere «just in time»-droner for å forsvare Norge. Derfor er det viktig at vi ikke kjøper de dronene Ukraina nå trenger og legger dem på lager, men bygger den industrikapasiteten, sier Sandvik.

Den sjette forsvarsgrenene

Samtidig trekker han fram en uttalelse fra Nammo-sjef Morten Brandtzæg som et bra bilde, nemlig at industrien er den sjette forsvarsgrenen.

– Det er helt riktig. Og det vil skje i forsvarsindustrien i hele Europa, sier han og peker på at industrien vokser, både i Norge og i andre land i Europa.

– Det å modernisere og få litt mer fart på den etablerte forsvarsindustrien, ved å se til hva man har gjort i den ukrainske, det vil også bidra til å øke industrikapasiteten til å produsere droner og andre ting, ikke minst ammunisjon, interceptorer og missiler, raskere.

Produksjonskapasitet sentralt

Sent i fjor høst ble det kjent at Norge og Ukraina har inngått en intensjonsavtale om produksjon av droner i Norge, som skal doneres til Ukraina. VG skrev nylig at regjeringen fortsatt er tilbakeholden med opplysninger om dette. I samme sak forteller flere norske forsvarsselskaper at de føler seg utestengt fra å produsere for Ukraina.

Seniorrådgiver Per Erlien Dalløkken i Forsvarsmateriell (FMA) opplyser til TU at Forsvaret i dag har flere dronesystemer i bruk, særlig ubemannede luftfartøy og en del maritime droner. I fjor høst lanserte Hæren sitt nye Droneprogram Land (DPL), som nå gjennomføres i samarbeid med FMA. Ifølge FMA støttes det av resten av forsvarssektoren.

– Prosjektet skal dekke anskaffelser av mindre droner, altså under 150 kg, for Hæren og Heimevernet og vil være driveren for mye av behovene for den type materiell som vil kreve en viss produksjonskapasitet i krise/krig, skriver Dalløkken i en e-post til TU.

– Forsvarets konkrete behov, i volum, kan vi ikke si noe om. Det vi imidlertid kan si, er at produksjonskapasitet vil være sentralt i de delprosjektene som planlegges i rammen av DPL, og som skal pågå i ti år.

Droner for en milliard

Dalløkken opplyser videre at FMA jobber aktivt med å realisere regjeringens politikk på området. Det vises til Dronestrategi for forsvarssektoren og Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarssektoren, der det påpekes at regjeringen vurderer tiltak for økt droneproduksjonskapasitet med vekt på nasjonal utvikling, produksjon og evne til oppskalering av produksjonen

I forrige uke lyste Forsvarsmateriell ut en prekvalifiseringskonkurranse om en rammeavtale om små, taktiske ubemannede luftfartøy (UAS – Unmanned Aerial System). Anskaffelsen har en estimert verdi på én milliard kroner og vil trolig gå til ett selskap. Avtalen vil ha en varighet på inntil sju år.