Så sent som i 2010 var ambisjonen mer samarbeid med Russland – nå er de trussel nummer én

64 aktører fra kommuner, fylker, organisasjoner og næringsliv hadde fire minutter hver på seg til å forklare forsvarsminister Bjørn Arild Gram hvor skoen trykker mest.

Arbeidet med en ny langtidsplan for Forsvaret (LTP) pågår for fullt, og tirsdag var satt av til såkalt dialogmøte i Fanehallen på Akerhus festning, med en langt større mengde innspill enn det som har vært vanlig.

Langtidsplanen skal vedtas neste år og strekker seg over fire år. Alle er enige om at det behøves et forsvar for å ivareta det grunnleggende ansvaret det er å skape sikkerhet for det norske samfunnet og dets innbyggere.

Samtidig finnes det nok indisier på at det kan være vanskelig å måle nøyaktig i oktober 2023 hvordan skotøyet kommer til å passe når kalenderen viser 2028.

Uforutsigbart

– Akkurat nå preges vi veldig av det brutale Hamas-angrepet på Israel. Det som nå utspiller seg – og vi frykter vil utspille seg i dagene, ukene og månedene framover – minner oss på at verden er uforutsigbar og bringer med seg mye alvor, sa Gram i sin innledning.

Bekmørkt alvor er det også i Ukraina. Gram, som for tida går med Natos nye strategiske konsept på innerlomma av dressjakka, viste til at dette dokumentet fastslår at Russland er den fremste trusselen mot europeisk sikkerhet.

– I det forrige strategiske konseptet fra 2010, altså ikke så lenge siden, ble Russland beskrevet som en aktør man ønsket strategisk partnerskap med. Dette illustrerer i grunnen det skiftet vi står overfor, og det har omfattende konsekvenser, påpekte Gram.

Han viste til at dette har medført et betydelig behov for å hjelpe Ukraina i deres forsvarskamp, noe som i sin tur utfordrer Norge på noen områder, ettersom en del støtte er gjennom donasjon av eget utstyr.

– Men det er helt nødvendig. Putin kan bare ikke vinne fram med denne aggresjonen. Det er dramatisk viktig for Ukraina, men også utrolig viktig for oss. Det er den grunnleggende tilnærminga. Men det blir stadig vanskeligere avveininger mellom eget behov for sikkerhet, beskyttelse og beredskap og å følge opp de store behovene Ukraina har, sa Gram.

Nye Nato-krav

Med de store endringene i Nato, som definitivt er tilbake til vektlegging av kollektivt forsvar av Nato-territoriet med nye regionale forsvarsplaner med dedikerte styrker, ny kommandostruktur, ny styrkemodell og så videre, kommer også nye krav og forventninger til hvordan Norge stiller opp.

Gram påpekte at ingen har alle svarene på hva det vil innebære med nye nordiske allierte, ut over at det å se hele Norden som ett operasjonsområde, åpner både for nye muligheter og gir nye utfordringer. Eksempelvis Norges rolle som mottak for alliert forsterkning også til Sverige og Finland.

Nettopp dette er blant det som skal øves på under Nordic Response, som i mars 2024 arrangeres i stedet for Cold Response. Her skal de for første gang øve sammen på hele Nordkalotten.

Hærsjef Lars Lervik opplyste i slutten av september at landstyrkene på Nordic Response vil være organisert som én finsk- og én norskledet divisjon under kommando av det amerikanske marinekorpsets II Marine Expeditionary Force (II MEF).

Det settes opp et fellesoperativt senter, med representasjon av landmakt, sjømakt og spesialstyrker, samt liaisoner fra andre arktiske partnere, som Storbritannia og USA.

Har gått for langt

Forsvarsministeren understreker samtidig at Norge har et bra forsvar, med mye bra folk som gjør mye riktig. Samtidig som at han mener det var på sin plass å ta ut en fredsgevinst etter den kalde krigens slutt, mener han det har gått altfor langt:

– I dag har vi et forsvar som er for lite og tynt, lite robust og med små lagre. Forsvaret har en svært stor investeringsandel og kommer til å få noen fantastiske våpensystemer, men det er usedvanlig viktig at vi får disse til å virke så godt som mulig.

Det er flere ekstremt tunge og kostbare systemer som er i ferd med å fases inn eller bygges, som Gram nevner: Kampfly av typen F-35, maritime patruljefly av typen P-8A, stridsvogner av typen Leopard 2A8 og ubåter av typen 212CD.

Men dette er ikke autonome systemer, de krever bemanning i mange ledd. Gram nevner som eksempel at behovet for F-35-understøttelse er undervurdert og et av områdene de har måttet ta grep, med innleid sivilt teknisk personell og nye studier for flyteknikere på Ørland og flyingeniør ved NTNU.

Folk og kompetanse

– Hva mener du blir de viktigste temaene i den kommende planen?

– Folk og kompetanse. Beholde dem vi har og rekruttere flere inn. Vi har også ubalanse når det gjelder bygningsmasse, både for å huse folk og ta vare på materiell. Vi må styrke robustheten og bedre forsyningsberedskapen. Lagrene er blitt små, ledetidene øker, og «just in time»-prinsippet nytter ikke her, sier Gram.

Dette var også noe general Eirik Kristoffersen vektla i sitt Fagmilitære råd i juni. Ifølge ham er dagens personellsituasjon den største risikofaktoren for Forsvaret. I tillegg har vedlikehold av infrastruktur ikke vært prioritert. Det er et stort og økende etterslep.

– Lagerbeholdninga av ammunisjon, særlig det vi kaller stridsavgjørende ammunisjon, er heller ikke tilstrekkelig. Oppsummert er forholdet mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi ikke i balanse i dag, sa forsvarssjefen for fire måneder siden.

Gram sier nå at Forsvaret skal bli større og at det nødvendigvis krever ressurser. Men ressurser er mer enn penger, og det er ikke bare å bevilge seg ut av problemene.

Han sier at den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen er selvsagt en veldig stor rammefaktor for LTP, men at det også er andre viktige forhold som skal belyses i dette arbeidet, eksempelvis teknologisk utvikling.

– Norsk forsvarsindustri ligger langt framme på en rekke områder. Det må ivaretas og utvikles videre. Det er et kappløp, sier forsvarsministeren.

Mange råd

Flere av innspillene som ble gitt til forsvarsministeren tirsdag, pekte på allerede inngitte høringssvar til Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen.

Når vi også teller med Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR), Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) sikkerhetsfaglige råd og Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) forsvarsanalyse, har det neppe noen gang vært bredere grunnlag for det pågående planarbeidet.

Gram understreker at det er god tradisjon i Norge for tverrpolitisk samling når store og viktige saker dukker opp, og det blir LTP-dialog i Stortinget før planen legges fram.

Samtidig må det nevnes at norske politikere også har en tradisjon for ikke nødvendigvis å lytte med begge ørene på fagmilitære råd. Langtidsplanen som regjeringen presenterte i april 2020, innebar et ambisjonsnivå som lå under det forsvarssjefen et halvt år tidligere hadde definert som minimumsnivå.

Forsvarskommisjonens rapport ble lagt fram 3. mai og var kraftig kost: Kort oppsummert var hovedbudskapet at det foreligger reelle og direkte trusler mot Norge som krever umiddelbar handling – et massivt og bredt løft av landets forsvarsevne.

Det vil selvsagt koste penger. Det klare rådet er at forsvarsbudsjettet bør økes med 70 milliarder kroner de neste ti årene, altså bortimot en dobling av dagens nivå, noe som er nødvendig blant annet for en maritim satsing.

Overleveringa fant sted i samme sal som Gram, statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum dagen før brukte til å fortelle at de nå har lagt en plan for hvordan Norge i løpet av tre år skal oppnå målet om å bruke minst 2 prosent av BNP til forsvar.