Riksrevisjonen: Kraftige forsinkelser har blitt normalt i Forsvaret

Riksrevisjonen vurderer gjennomføring av materiellinvesteringer i forsvarssektoren som sterkt kritikkverdig.

Det kommer frem i en rapport lagt frem i dag.

«Svakhetene i gjennomføringen av materiellinvesteringer i forsvarssektoren har samlet sett svekket måloppnåelsen av bevilgningene og ført til at Forsvaret ikke har oppnådd den operative evnen som er forutsatt», heter det i en pressemelding.

Rapporten peker på at kraftige forsinkelser har blitt normalt. Av 38 gjennomførte investeringsprosjekter, ble kun seks levert til planlagt tid. Dette gjaldt tre prosjekter fra IKT-kapasiteter og tre fra landkapasiteter, og materiellet i disse prosjektene kan karakteriseres som hyllevare.

Hele 32 prosjekter var forsinket med i gjennomsnitt fem år, ifølge Riksrevisjonen.

Denne tendensen ser Riksrevisjonen også i ti investeringsprosjekter som pågår nå. Undersøkelsen viser at det tar lang tid fra en prosjektidé vedtas, til materiellet blir levert til Forsvaret.

I noen prosjekter har denne prosessen tatt over 15 år.

– Samlet sett gjør svakhetene at Forsvaret ikke har fått operativ evne som forventet. Det kan også stå i veien for ambisjonene i den nye langtidsplanen, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt Pedersen.

– Haster

Det er mer alvorlig enn før i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, sier han, og legger til at det derfor haster å få orden på.

De neste tolv årene skal det brukes over 1600 milliarder kroner på Forsvaret, ifølge den vedtatte langtidsplanen for sektoren.

– Er Forsvaret beredt til å ta imot så mye penger som langtidsplanen legger opp til?

– Jeg må svare med en litt annen innretning, så får du tolke selv: Det å rette opp svakhetene er en forutsetning for å nå ambisjonene, svarer Schjøtt Pedersen til TU.

– Så du vil ikke svare ja eller nei?

– Jeg svarer det, så får du tolke selv, sier han.

Må forlenge levetid på gammelt materiell

Han sier at forsinkelsene oppstår i alle fasene av prosjektene, både konseptfasen, forprosjektet og gjennomføringen.

– Flaskehalser oppstår, og det gjør at det tar tid å komme videre i prosessen.

Et eksempel Riksrevisjonen trekker frem, er hangarene og verkstedfasilitetene til de nye maritime overvåkingsflyene P-8 Poseidon. De er nærmere to år forsinket, noe som fører til at milepælen full operativ kapasitet er utsatt.

Forsinkelsene gjør at Forsvaret må bruke ressurser på å forlenge levetiden på gammelt materiell.

– Det betyr doble sett med reservedeler, dobbelt opp med personellkompetanse, og det er lett å forstå at det er både dyrt og lite effektivt, sier Schjøtt Pedersen.

Han peker også på mangler på personellsiden.

– Forsvaret mangler personell og kompetanse til å planlegge og gjennomføre investeringer i nytt materiell.

Konsekvensene er at de mister oversikten over hvilke kostnader investeringene egentlig fører med seg. Personell- og kompetanseløftet som langtidsplanen legger opp til blir krevende, og Schjøtt Pedersen sier at det også blir viktig å beholde kompetansen.

Kritikk mot Forsvarsdepartementet

Ifølge riksrevisoren har svakhetene vært kjent over tid, uten at Forsvarsdepartementet har klart å løse dem. Det mener han er sterkt kritikkverdig.

Det pekes i rapporten på svakheter i porteføljestyring, dårlig datakvalitet og mangelfull systemstøtte for investeringer og drift av materiell, og at iverksatte tiltak ikke har hatt ønsket effekt.

Riksrevisjonen anbefaler at Forsvarsdepartementet legger til rette for raskere og mer effektiv anskaffelse av materiell. De etterlyser at departementet samarbeider med Forsvaret og Forsvarsmateriell om bedre samordning av prosjekter.

De anbefaler at departementet sikrer at investeringsprosjektene får realistiske styringsrammer, og sørger bedre kunnskap om hva det koster å drifte materiellet før en investering besluttes.

– Kritikken er basert på de samlede svakhetene som er påvist i undersøkelsen. Forsinkelser, kutt i omfang og ytelser, manglende oversikt over driftsutgifter, mangel på kvalifisert personell. Dette gjør at vi mener at Forsvaret ikke har oppnådd den operative evnen som er forventet, sier han.

Riksrevisjonen mener at en forutsetning for å nå ambisjonene i langtidsplanen, er at sektoren evner å utbedre manglene som de har pekt på.

Setter spørsmålstegn

I et svar til rapportens funn, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram at han i hovedsak er enig i Riksrevisjonens funn og anbefalinger, og at funnene er sammenfallende med undersøkelser gjort at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og departementet selv.

Han påpeker at Riksrevisjonens funn er at Forsvaret i all hovedsak rapporterer at effektmålene for materiellinvesteringen nås, og at den ønskede operative kapasiteten er i tråd med prosjektets oppdrag.

Han setter derfor spørsmålstegn ved Riksrevisjonens vurdering av at Forsvarsdepartementets oppfølging av materiellinvesteringsområdet er sterkt kritikkverdig.

– Jeg tar likevel dette til etterretning, skriver Gram.

Urealistiske anslag

Funnene Gram peker på, er en studie lagt frem i mai. Den avdekket at investeringer i Forsvaret er preget av overoptimistiske anslag for kostnader og gjennomføringstid. Studien fant at dette i noen tilfeller skjer bevisst.

Den fant at langtidsplanen for Forsvaret oppfattes som førende for investeringer, men at det ikke finnes noen felles forståelse av hva som skal vektlegges.

Det fører til at ulike aktører i Forsvaret taktisk manøvrerer for å få sine prosjekter prioritert.

Over 1600 milliarder til forsvar

Forsvaret vil få bevilgninger på 1635 milliarder kroner de neste 12 årene, mye av dette skal gå til investeringer som nye ubåter, fregatter og luftvern.

Også Riksrevisjonens tidligere undersøkelser har vist at forsvarssektoren har hatt store utfordringer med investeringer i nytt materiell, blant annet ved anskaffelse av kampfly, fregatter og helikoptre.

Nå er det undersøkt hvordan investeringene ble gjennomført i perioden 2020 til 2023.

– Det er flere grunner til at vi har valgt å se nærmere på materiellinvesteringer i forsvarssektoren. For det første er det snakk om mye penger. For det andre er Forsvarets hovedoppgave å ivareta sikkerheten vår. Konsekvensen av feil og mangler kan derfor være alvorlig, skriver Siri Bentserud Wingerei, kommunikasjonssjef i Riksrevisjonen i en e-post til TU.

Kritikk i flere omganger

Riksrevisjonen slo i desember 2023 fast at det var sterkt kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke hadde iverksatt tilstrekkelige tiltak for å nå Stortingets ambisjon for kampflyvåpenet i 2025, til tross for at risikoene hadde vært kjent over lang tid.

Daværende riksrevisor Per-Kristian Foss kritiserte i 2018 også håndteringen av NH90-anskaffelsen.

I 2017 avdekket Riksrevisjonen at Sjøforsvaret hadde et fregattvåpen med lavere operativ evne enn forutsatt av Stortinget. De fulgte opp undersøkelsen i 2022 og pekte på knapphet på reservedeler og «kannibalisme», det vil si at det tas deler fra andre fartøy.

Forsvaret har tidligere også fått knusende kritikk for sin gjennomføringsevne på IT-feltet. I 2022 pekte Riksrevisjonen på «vesentlig risiko» og «svekket operativ evne» som følge av mangler i styring og utvikling av IKT-området i Forsvaret.

Reform på vei

Forsvarsdepartementet har på bakgrunn av utfordringer i sektoren satt i gang en et reformarbeid kalt Forsvarssektoren 2024 (F24).

Arbeidet pågår nå og skal se på styringen av anskaffelser, vedlikehold, IT, investeringer, HR, operasjoner, FoU og budsjett. Reformen innebærer blant annet flytting av ansvar internt i Forsvaret.

Målet er raskere beslutningsprosesser, høyere gjennomføringstempo og økt effektivitet.

− Å beholde dagens organisering er ikke aktuelt, konkluderte departementet.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sier til TU at de ser at Forsvaret treffer tiltak, med henvisning til F24-reformen.

– Og det er bra. Men Forsvaret har over tid kjent til utfordringene. Så langt har de ikke gjennomført tiltak som har fått virkningen som er nødvendig for å løse utfordringene, sier Schjøtt-Pedersen.

Forsvarsmateriell: – Har allerede tatt tak

Kommunikasjonssjef Sven Harald Halvorsen i Forsvarsmateriell skriver i en-post at de kjenner seg igjen i mange av utfordringene rapporten peker på.

– Og som det også fremgår i rapporten, har sektoren allerede tatt tak i disse. Vi har allerede økt vår produktivitet, og vi legger til grunn at de endringene som nå gjøres gjennom reformen i forsvarssektoren og vårt eget videreutviklingsprogram, vil reflekteres i raskere og mer effektive leveranser, skriver han.