Riften etter rakettartilleri har skutt i været – Norge er på jakt

Blant mange bekreftelser krigen i Ukraina har gitt, er viktigheten av å inneha evnen til å angripe motstanderens mål på lange avstander.

Etterspørselen etter rakettartilleri har skutt i været, og Norge er ett land i mengden som er på jakt etter et slik våpensystem som kan gi Hæren mulighet til å bekjempe mål på større avstander enn dagens plattformer klarer.

I jula gikk Forsvarsmateriell (FMA) ut med en ny RFI («request for information») knyttet til anskaffelsesprosjektet 1095 – Langtrekkende presisjonsild for Hæren.

Kontrakt neste år

RFI-en er delt opp i to, der første steg tar sikte på å hente inn overordnet informasjon. De som besvarer denne vil i steg to i løpet av våren motta mer detaljerte kravspesifikasjoner og spørsmål. Denne prosessen går parallelt med politisk behandling.

Slike markedsundersøkelser handler generelt om å få et bilde av hva som finnes av denne typen våpen, hva slags ytelse de har, hva de koster og ikke minst hva slags ledetid de har. Det vil si tida det tar fra de bestilles til de er på plass i Forsvaret.

En lignende RFI ble for øvrig gjennomført fra juni 2022.

Norge har også henvendt seg til aktuelle produksjonsland av denne typen systemer. Beslutningen om hvorvidt det blir en åpen anbudskonkurranse eller en direkteanskaffelse i en myndighet-til-myndighet-avtale skal fattes i løpet av høsten.

Tidsplanen nå legger opp til å skrive kontrakt i 2025 med leveranser fra 2028.

Sterkt ønsket kapasitet

For at leverandørene skal ha et visst beregningsgrunnlag, oppgis en foreløpig størrelse på anskaffelsen, men dette kan endre seg avhengig av pris, ytelse og leveringstid:

16 launchere (utskytningsramper), opp til 100 kortdistansemissiler (>70 km rekkevidde), opp til 100 mellomdistansemissiler (100-150 km), opp til 100 langdistansemissiler (300-500 km) og opp til 150 øvingsmissiler.

En av de viktigste prioriteringene forsvarssjef Eirik Kristoffersen kom med i sitt fagmilitære råd 7. juni, var å etablere en fullverdig rakettartilleribataljon i Nord-Norge.

Mulighet til å slå tilbake blir særlig viktig i kamp mot en motstander som opererer flere typer langtrekkende våpensystem.

– For å styrke evnen til å påføre motstander tap, anbefaler jeg å øke Forsvarets evne til langtrekkende presisjonsild fra alle domener, altså land, sjø og lufta, sa generalen.

Norge anskaffet M270 MLRS («multiple launch rocket system») for 25 år siden, men faset systemet ut igjen etter kun sju år, og alt er sendt til Storbritannia, slik at de igjen kan donere tilsvarende skyts til Ukraina.

Europuls

Det var ikke bare Norge som kvittet seg med M270. Det samme skjedde hos nære allierte som Danmark og Nederland som begge i 2023 besluttet å dra til Israel for å finne et nytt system for landbasert langtrekkende presisjonsild.

Nederland hadde først fått amerikanske myndigheters godkjennelse til anskaffelse av M142 Himars («high mobility artillery rocket system»), men valgte i stedet å gå videre med Elbit Systems og deres rakettartilleri Puls («precise & universal launching system»).

Også Danmark anskaffer Puls i tillegg til rørartilleri av typen Atmos fra samme leverandør. De sistnevnte skal erstatte Caesar-skytsene som er donert til Ukraina.

Elbit er i samarbeid med tysk-franske KNDS (KMW+Nexter Defense Systems) i ferd med å sette opp selskapet Europuls som sikter seg inn på å dekke Europas skrikende behov etter langtrekkende presisjonsild.

KNDS vil være systemintegrator for neste generasjons rakettartilleri, ifølge den strategiske samarbeidsavtalen som ble inngått for fire måneder siden.

Modellen kan på papiret minne om Eurospike og Eurotrophy, som leverer panservernmissiler og aktiv beskyttelse (APS) fra Rafael til det europeiske markedet, sistnevnte også til kommende norske Leopard 2A8-stridsvogner.

GMARS

Ifølge det nederlandske forsvarsdepartementet, som kunngjorde beslutningen i april i fjor, var det to systemer som oppfylte nederlandske krav: Himars og Puls.

Nederlenderne viser til at Puls utmerker seg på flere områder, herunder pris og leveringstid, samt at det vil være velegnet for kommende europeiskprodusert ammunisjon.

De viser til at Danmark også kjøper samme system, mens Tyskland er interessert, noe som gir muligheter for europeisk samarbeid.

I Tyskland er for øvrig Himars-produsenten Lockheed Martin framme i skoene og har sammen med Rheinmetall startet jobben med å ta fram en tysk versjon av M142 Himars.

På såkalte GMARS benyttes lastevogna HX 8x8 fra Rheinmetall MAN Military Vehicles (RMMV) som plattform med en utskytningsrampe lignende den fra M270 som er dobbelt så stor som den på Himars.

Dette er for øvrig lastevogner også Forsvaret får stadig flere av.

Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, vil det trolig være flere systemer og ammunisjon å velge blant for Norge etter hvert.

Eksempelvis vil koreanske Hanwha Defense Cooperation, som har levert K9 Vidar-artilleriet til Norge, tilby K239 Chunmoo, som også går under navnet K-MLRS («Korean Multiple Launch Rocket System»), trolig i kombinasjon med blant annet NSM-missiler og GLSDB fra Saab/Boeing.