Regjeringen vil kjøpe 24 nye artilleriskyts

Regjeringen foreslår milliardinvesteringer i Forsvaret, og vil utvide opprustings- og moderniseringsprosjekter. De foreslår å bruke 17 milliarder kroner på dette.

Dette ifølge en proposisjon som ble behandlet i statsråd fredag. Forslaget innebærer å utvide pågående prosjekter på ti milliarder kroner med sju milliarder kroner.

5,6 milliarder kroner foreslås brukt på en tilleggsanskaffelse av nytt artilleriskyts av typen K9, som gjennomføres ved å utløse en opsjon i kontrakten Forsvaret har med produsenten.

Det legges opp til å kjøpe ytterligere 24 slike, som kommer i tillegg til 28 allerede anskaffede K9-vogner og 14 K10-ammunisjonskjøretøy fra sør-koreanske Hanwha Land Systems.

Investeringen inkluderer midler for oppbygging av reservedelslager og støttemateriell, som sikrer at Hæren kan opprettholde operativ evne over tid.

K9 består av et pansret kjøretøy med 155 millimeter artillerikanon med en rekkevidde på 40 kilometer.

Skal være på plass i 2028

Sjef Hæren generalmajor Lars Lervik sier at de nye artilleriskytsene vil inngå i den nye artilleribataljonen i Finnmarksbrigaden. De skal være på plass i løpet av 2028.

– Dette er et vesentlig bidrag for Hærens samlede kampkraft, spesielt når vi etter hvert får tre brigader som kan operere sammen under en divisjonsledelse, sier han.

Lervik sier at anskaffelsen vil øke brigadens operative evne, og vil sammen med nytt luftvern og etter hvert også langtrekkende presisjonsild gi Hæren og Finnmarksbrigaden stor økning i evnen til å påføre en fiende tap over store avstander og samtidig beskytte seg selv.

I slutten av august mottar Hæren fire K9 artilleriskyts og åtte K10 ammunisjonskjøretøy. Da vil Hæren ha 28 K9 og 14 K10.

– I tiden vi er i nå er det avgjørende at vi evner å anskaffe nytt materiell og ammunisjon raskere enn før. Dette bidraget øker tempoet i oppbyggingen av Finnmarksbrigaden, sier Lervik.

Vil ha mer kapasitet mot sjøminer

I tillegg foreslår regjeringen å kjøpe inn mer kapasitet til mottiltak mot sjøminer. Det er allerede vedtatt at slik kapasitet skal kjøpes inn. Sjøforsvaret skal få modulære, ubemannede og autonome systemer.

Regjeringens forslag er å utvide prosjektet med 3,9 milliarder kroner.

– Vi er nødt til å sørge for at Forsvaret har ressursene de trenger for å finne og uskadeliggjøre miner eller andre sprengladninger under vann. Det vil bidra til at våre egne fartøy og allierte kan seile trygt og fritt i norske farvann. I tillegg kan det bidra til å sikre kritisk undervannsinfrastruktur, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

Dette øker kostnadsrammen på prosjektet til 8,7 milliarder kroner.

Videre foreslås det å bygge flere befalskvarter på Luftforsvarets base på Ørland. Regjeringen vil bygge 250 nye boenheter. Dette skal gjennomføres frem mot 2029, og har en kostnadsramme på 713 millioner kroner.