Regjeringen vil bruke 1624 milliarder kroner på Forsvaret over 12 år

I dag la regjeringen frem langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) under en pressekonferanse om bord på kystkvaktskipet KV Bjørnøya.

Forsvaret styrkes med 600 milliarder kroner over de neste tolv årene. Det skal komme nye kapasiteter og flere folk i alle forsvarsgrener.

Til sammen vil regjeringen bruke 1624 milliarder kroner på Forsvaret frem til 2036. Det betyr at forsvarsbudsjettet blir nær dobbelt så stort som i dag, målt i reell kroneverdi, ifølge regjeringen.

Planen må vedtas av Stortinget før den kan settes ut i livet.

– Å sikre trygghet for folk i Norge er regjeringens mest grunnleggende oppgave. Vi trenger et forsvar som er tilpasset dagens situasjon og trusselbilde. Denne planen er et historisk løft for Forsvaret, og innebærer en betydelig styrking av samtlige forsvarsgrener, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Dette er hovedområdene regjeringen vil prioritere:

• Utbedre dagens forsvar ved å ta tak i mangler og øke beholdninger av ammunisjon og materiell.
• Flere folk i forsvaret, 4600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4600 flere ansatte.
• Maritim innsats med minst fem nye fregatter med antiubåthelikoptre, minst fem ubåter og inntil ti store og 18 mindre fartøy.
• Styrking av Hæren ved utvidelse fra én til tre brigader (Finnmark, Troms og sør), og Heimevernet økes til 45.000 soldater.
• Satsing på luftvern. Regjeringen vil kjøpe kjøpe langtrekkende luftvern mot ballistiske missiler med kort rekkevidde. Dobling av NASAMS-luftvernet, og kapabilitet til å motstå droner og missiler. Luftforsvaret og Hæren får flere systemer.
• Bedre situasjonsforståelse med mer overvåkning og tilstedeværelse. Drone- og satellittkapasitet.

Trakk frem fem grunner til å løfte forsvaret

– Norge truer ingen, men vi må ha evnen til å forsvare oss hvis krig truer. Jeg vil i dag trekke frem fem hovedgrunner for løft for Forsvaret, sa Støre, og trakk frem:

– Vår nabo Russland: Vår egen geografi kan vi ikke endre, men vi kan påvirke handlingsrommet

– Nordområdene: Vi trenger et forsvar som evner å være tilstede for å forstå og forme våre omgivelser.

– NATO: Vi har vært medlem fra start i verdens sterkeste militære allianse. Tilpasses til ny tid, forsikringspremien går opp, nytt planverk er vedtatt.

– Norden selv: Norden er samlet i Nato, det har skjedd i tiden vi har arbeidet med planen. Vi øker våre forpliktelser for våre allierte naboer.

– De sammensatte truslene: Norge har en åpen økonomi, er en stor energinasjon, og et gjennomdigitalisert samfunn. Handler om å møte et bredere spekter av trusler, sa statsministeren.

Vil øke utdanningskapasiteten

En forutsetning for å få til løftet er at de kritiske manglene Forsvaret har i dag tas tak i. Forsvarsminister Gram trakk frem at det må på plass nok bygningsmasse, både til dagens forsvar og fremtidig vekst.

– Vi må øke utdanningskapasiteten for å møte behovet for flere folk, og vi må sette av nok midler til å fylle opp beredskapslagrene. Dette er en forutsetning for å unngå at vi får et forsvar i ubalanse, der fartøy ligger til kai og fly står parkert, sier Gram.

Han trakk frem at det viktigste for å lykkes med styrkingen av forsvaret vil være personellet.

– Forsvaret vil kreve et stort personell i årene fremover. Vi vil ha 4600 flere vernepliktige. Antallet ansatte skal øke like mye, med 4600. Vi skal også øke antallet reservister med 14.000, sa Gram.

På spørsmål om hvordan de skal få til spesielt 4600 nye ansatte, sa Gram at de vil sørge for at flere utdannes og at flere av de ansatte i dag velger å bli værende i sine stillinger.

Pensjon, lønn og insentiver skal gjennomgås. I tillegg mener han at vernepliktige skal kunne avlaste de ansattes oppgaver.

– Godt utgangspunkt

– Vi har et godt utgangspunkt for satsingen. Planen innebærer store endringer og forbedringer. Vi vil starte umiddelbart med å forbedre det forsvaret vi har nå. Det vil komme midler i revidert nasjonalbudsjett til dette, sa Støre.

Finansminister Vedum sa at regjeringen planlegger å komme raskt i gang via en såkalt hopp-modell.

– Første løft er på 15 milliarder kroner. Så vil vi øke forsvarsbudsjettet med om lag fire milliarder kroner, før vi tar et nytt hopp i 2028. Så fire milliarder økning hvert år frem til nytt hopp i 2032. Forsvarsbudsjettet vil ligge på rundt tre prosent i 2036, sa Vedum.

Han sa at Norge er i en helt unik situasjon, med inntekter fra rike naturressurser, og at vi har sterke økonomiske muskler. Det skal ifølge Vedum være mulig å gjennomføre dette store løftet uten å kutte i grunnleggende velferd.

Alt skal skje innenfor handlingsregelens rammer, sa Vedum.

På spørsmål om hvordan satsingen vil påvirke sivilsamfunnet sier Vedum at verden har blitt farligere, så det må satses på Forsvaret. Samtidig vil den satsingen kunne gi nye industriarbeidsplasser. Flere ansatte i Forsvaret vil også gi flere arbeidsplasser mange steder i Norge.

Men Forsvaret vil bli en hovedprioritering, som trenger bred støtte i befolkningen, la han til.

Kommer hvert fjerde år

Langtidsplanen for forsvaret er en plan som legges frem hvert fjerde år. Den tar for seg materiell, personell og hvor mye penger dette koster.

Forrige plan ble lagt frem av Solberg-regjering i mai 2020. Den gangen sendte opposisjonen planen tilbake til regjeringen, blant annet fordi de mente at tidsperspektivet var for langt. Den ble først klar høsten 2020.

Regjeringen har hatt tett kontakt med de parlamentariske lederne og Stortingets utenriks- og forsvarskomité gjennom flere møter de siste månedene, ifølge en pressemelding.

– Regjeringen takker for konstruktiv dialog med alle partiene, og inviterer Stortinget til et bredt forlik om dette forsvarsløftet. Det er av stor betydning at vi står sammen om å trygge Norge, sier Støre.

Høyre sier at de er klare for å forhandle i Stortinget om langtidsplanen.

– Planen som er presentert, gir et godt grunnlag for forhandlinger i Stortinget. Den bygger på gjeldende langtidsplan og de retningsvalgene som er tatt, og den viderefører og forsterker satsingene. Vi vil gå grundig gjennom helheten i forslaget og må se nærmere på den konkrete innretningen, innfasingen og finansieringen, sier utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.

Hun sier at de blant annet vil være opptatt av hvilke umiddelbare og konkrete tiltak regjeringen foreslår for å beholde personell og utdanne og ansette flere, som er det de mener haster mest.

Store forventninger på forhånd

I forbindelse med planen som ble lagt frem i dag var det på forhånd knyttet spenning til hva regjeringen ville prioritere. Blant annet trakk sjefsforsker Cecilie Sendstad ved FFI frem at hun var spent på hvordan regjeringen skal løse personellutfordingene i Forsvaret.