Regjeringen foreslår 31 milliarder kroner mer frem mot 2030

Statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Tore Sandvik legger nå frem forslag til ny langtidsplan for Forsvaret.

Sandvik har allerede varslet at de kommer til å skyve på noen investeringer, på grunn av økonomi og at det tar lang tid å anskaffe det.

– I dag foreslår vi å øke de økonomiske rammene for langtidsplanen med ytterligere 31 milliarder kroner frem mot 2030, og i sum 115 milliarder kroner fram mot 2036, sier Støre.

Forsvarsbudsjettet vil øke fra 112 til over 190 milliarder i 2035, melder Støre. Det gjør at Norge når Nato-målet om 3,5 prosent av BNP innen 2035.

Planperioden utvides til 2040.

Flere fremskyndelser

Regjeringen vil prioritere tiltak som gir rask effekt på operativ evne. Blant de viktigste grepene er:

• Fremskynding av Finnmarksbrigaden med to år.
• Tidligere oppstart av investeringer i ubåter og nye fregatter.
• Økte investeringer i ammunisjon og beredskapslagre.
• Oppgradering av infrastruktur for å ta imot allierte styrker.
• Økt satsing på elektronisk krigføring, luftvern og droneteknologi.
• Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarets sanitet (FSAN) foreslås slått sammen til én felles driftsenhet.

Regjeringen varsler at driftsbudsjettet skal styrkes for å øke utholdenhet og beredskap.

Det understrekes at strategisk samarbeid med allierte er en hovedprioritet. Etter at Norge har inngått strategiske forsvarsavtaler med Storbritannia og Tyskland, forhandles det nå om en avtale med Frankrike.

Regjeringen melder at Storbritannia nå formelt er valgt som partner for fregatter, og at det skal anskaffes minimum fem fregatter, med opsjon på en sjette.

En nasjonal konkurranse for design av 28 nye standardfartøy til Sjøforsvaret er startet, og de første skipene skal leveres i 2030.

Regjeringen ber om godkjenning av kjøp av kamp- og støttevogner til Hæren med en kostnadsramme på nesten 19,7 milliarder kroner. Dette inkluderer anskaffelse av rundt 80 nye stormpanservogner av typen CV90 for å fullføre mekaniseringen av Brigade Nord og Finnmarksbrigaden.

Utsettelser

Samtidig varsler regjeringen utsettelser og kutt i deler av planen. Mens ubåter og fregatter, må andre større materiellprosjekter vente.

Regjeringen prioriterer ikke å anskaffe nasjonale, langtrekkende overvåkingsdroner.

I proposisjonen skriver regjeringen at et mulig samarbeid med Storbritannia om langtrekkende droner vil ivareta deler av effekten den nasjonale anskaffelsen var ment å oppnå.

Regjeringen planlegger å dekke inn kapasiteten gjennom rombaserte løsninger, strategisk samarbeid og deltakelse i Natos droneprogram.

Regjeringen foreslår også å droppe innkjøp av ett ekstra C-130J Super Hercules transportfly.

Helikopterkapasitet til landstyrkene utsettes.

For å få råd til å fremskynde Finnmarksbrigaden, velger regjeringen å skyve på andre landmilitære satsinger. Innfasingen av Brigade Sør utsettes. Våpen og uniformer kommer fra 2033, resten fra 2035, og øvingsaktiviteten i Heimevernet reduseres for å gi økonomisk handlingsrom.

Regjeringen har besluttet å ikke gå til oppkjøp av ny infrastruktur og havnefasiliteter i Tromsøregionen nå. På grunn av de høye kostnadene prioriterer de i stedet å vedlikeholde eksisterende infrastruktur.

Langtrekkende luftvern skyves

Mens det i den opprinnelige langtidsplanen var et mål å innføre langtrekkende luftvern i 2029, er dette nå skjøvet på.

I proposisjonen heter det: «Evnen til beskyttelse mot taktiske ballistiske missiler er en viktig del av det lagdelte luftvernet. Regjeringen opprettholder ambisjonen om å oppnå denne evnen, med oppstart i 2033.»

Forsvarsministeren understreker under pressekonferansen at ambisjonen er å ha lagdelt luftvern, også mot ballistiske missiler.

– Utfordringen er at hvis vi går og bestiller nå, så tar det veldig lang tid før vi får det, og det er usikkert hvor mye missiler som er tilgjengelig, sier Sandvik.

Han viser til hvor vanskelig det er å skaffe missiler til Ukraina, og at Finland, Sverige og Danmark alle har valgt ulike luftvernsystemer.

– Norge er på leit etter hva vi skal kjøpe. Vi er usikker på det. Vi jobber nå med en KVU om hva vi skal kjøpe, sier han.

En videreutvikling av NASAMS er fremdeles aktuelt som løsning.

Innfasing av fire nye NASAMS-batterier til kort og mellomlangt luftvern er for øvrig forsinket med ett år i den nye planen.

Manglet 78 milliarder

Den gjeldende langtidsplanen, ble vedtatt av Stortinget sommeren 2024. Den har en samlet ramme på 1635 milliarder 2024-kroner over tolv år – frem til 2036.

I 2025 slo Forsvarsanalysen fast at det da manglet 78 milliarder kroner for å gjennomføre hele planen.

Siden den gang har regjeringen uttalt at det er ubalanse mellom ambisjoner i planen og finansieringen.

En forverret sikkerhetspolitisk situasjon, kraftig prisvekst, økte leveringstider på forsvarsmateriell, nye Nato-krav til medlemslandene og rask teknologisk utvikling, er blitt trukket frem som årsaker.

Støre varslet behov for store endringer i langtidsplanen, da han holdt sikkerhetspolitisk redegjørelse for Stortinget i midten av februar.

Proposisjonen skal nå sendes til Forsvarskomiteen, som skal utarbeide en innstilling til Stortinget. Da forrige langtidsplan ble lagt frem ble den enstemmig vedtatt i Stortinget.