Redningsmannskapet har som mål å finne mobiltelefoner innen 15 minutter

Sola: Innenfor portene på 330 skvadrons base på Sola er det hektisk aktivitet denne onsdagen i oktober. Øvelsen har tiltrukket seg personell fra Luftforsvaret så vel som representanter fra svensk, dansk og kanadisk søk- og redningstjenester.

Mobiloperatørene Telia, Ice og Telenor var også sentrale deltakere, for å øve på samhandling med Hovedredningssentralen.

Mobiltelefoner var helt sentrale i å finne de savnede i øvelsen Rogaland Rescue.

Her øvde flere aktører sammen på mobilsøk, eller MPDLS (Mobile Phone Detection and Location System), sammen med 330 skvadron.

Da nye redningshelikoptre ble bestilt i 2013 var mobilsøk en del av kontrakten. Det er enkelt forklart en basestasjon om bord i helikopteret som kan hjelpe til med å finne ut hvor en mobiltelefon befinner seg.

Dette er svært nyttig utstyr som gjør at søk etter personer i terrenget kan gå raskt.

Teknologien har vært svært viktig for 330 skvadron, forklarer Ole Bitnes, systemoperatør sensor i Luftforsvarets gruppe for operativ test og evaluering av AW101 (OT&E).

– Mange søksoppdrag er tidkrevende. Dette sparer vanvittig med tid. Ambisjonen er at vi skal kunne finne enhver telefon i løpet av 15 minutter i søksområdet, sier han.

Om de for eksempel skulle finne en person i et område uten mobildekning, som på Hardangervidda, ville de fløyet høyt så de får en god «line of sight». Utstyret kan i åpent landskap se i praksis 15 kilometer i hver retning, og maksimalt 36 kilometer.

MPDLS er enkelt sagt en basestasjon i helikopteret, med programvare en operatør om bord bruker for å kunne bestemme posisjonen til telefoner ut fra signalene de sender.

Programvaren vil i utgangspunktet kunne si at en telefon befinner seg innenfor en sirkel basert på styrken til signalet. Så har crewet teknikker for å fly på en slik måte at posisjonen kan bestemmes nærmere.

Selv om programvaren vil angi en posisjon i et kart, har erfaringen vært at denne ofte ikke er helt nøyaktig. Derfor er MPDLS-operatørenes erfaringer ofte avgjørende for å få høyere nøyaktighet. Det handler blant annet om hvordan terrenget reflekterer eller demper signalene fra telefonen.

Kan ikke kommunisere med 4G-telefoner

Så lenge telefonen har støtte for 2G vil den også raskt koble seg til en basestasjon når den ikke har dekning. Da kan helikoptercrewet ringe opp telefonen og få kontakt med den de leter etter.

Telefoner med 4G kan også lokaliseres, men ikke kommunisere med helikopteret.

I områder hvor det kan befinne seg flere mobiltelefoner, kan redningshelikopteret finne en spesifikk abonnent. Til det trenger de informasjon fra mobiloperatøren om abonnentens IMSI-nummer (International Mobile Subscriber Identity).

Dette er opplysninger som redningstjenesten ikke har tilgang til. Hovedredningssentralen kan sende en henvendelse til teleoperatøren om dette, men det må være hjemlet i lov. IMSI-nummeret er heller ikke telefonnummeret til abonnenten, og redningshelikopteret har derfor ingen mulighet til å se telefonnummeret til telefonene på bakken.

Denne dagen skal Luftforsvarets gruppe for operativ test og evaluering av AW101 (OT&E) på Sola fly på ulike oppdrag hvor det er plassert markører i terrenget i tre ulike scenarioer, hvor to av innebærer mobilsporing.

Det først scenarioet er en turgåer som har skadet seg ved Glassberget i Bjerkreim, og det siste en ung gutt som har kommet vekk fra sin far i Ålgård.

En gutt har kommet vekk fra sin far på sykkeltur. Han har mobil med seg, men svarer ikke.

Klokken 1540 starter søket, og bare minuttet etterpå har de identifisert telefonen. Etter et kort søk med kamera finner de gutten i terrenget.

– Det her er god MPDLS-trening. Helt fantastisk, verken mer eller mindre, sier pilot Olve Arnes.

Mobilsøk ble først rullet ut da AW101 SAR Queen ble tatt i bruk på Sola høsten 2020. Den gangen hadde ikke utstyret ønsket effekt.

– Da var ikke målet oppnådd, så produsenten måtte inn og tune det. Så har vi bygget opp kompetansen hos oss. Fra 2021 har det virket bedre og bedre, sier Olve Arnes, oberstløytnant og sjef for OT&E for AW101 SAR Queen.

Han forklarer at denne kompetansen kommer takket være slike samarbeidsøvelser med mobiloperatørene, som 330 skvadron er avhengige av å gjennomføre.

Arnes er en av pilotene som flyr AW101 Triton02 denne forblåste onsdagen i oktober.

Han forklarer at teknologien er én ting, men kompetansen må bygges opp. Det tar tid å bygge erfaring med bruk av dette systemet, og det er ikke bare å ta det i bruk.

Et ferskt eksempel på at teknologien fungerer for 330 skvadron er en redningsaksjon i et fjellområde rett sør for Sognefjorden. To jegere ble overrumplet av dårlig vær i et område uten mobildekning. 330 skvadron kom flyvende fra Florø og fant dem ved hjelp av mobilsporing, skriver NRK.

AW101 er ferskt i Florø, men kunnskapen om bruken av mobilsøk har de hentet fra opplæring på Sola, basert på erfaringer med bruk av systemet på andre baser.

Neste år stenger teleoperatørene sine 2G-nett i Norge. En viktig del av øvelsen var å gjennomføre den helt uten bruk av 2G for å se om de klarer å finne folk like effektivt uten dette.

Selve stengingen av 2G-nettet har ingen praktisk påvirkning på mobilsøkutstyrets evne til å finne 2G-telefoner. Erfaringene gjort disse dagene er at det heller ikke vil gi noen store endringer i evnen til å finne folk.

– Utstyret kommer til å være like effektivt når 2G slukkes. Men vi testet det før stenging for at vi ikke skulle risikere at utstyret ikke virket når vi var ute på søk. Så sørger vi for å spre dette til alle som flyr AW-en, og at det ikke blir noen show stopper, sier Arnes.

Påvirkes av terrenget

Den kanskje største utfordringen for mobilsøk er terrenget.

– Hvert signal påvirkes av terrenget, reflekteres og kan skjermes. For eksempel vil en loddrett fjellvegg reflektere signalet. Så vi må komme oss nærme og være sikker på at vi har fri sikt for å bestemme nøyaktig hvor signalet kommer fra, sier Arnes.

Bitnes forklarer at ved mobilsøk etter en bestemt telefon, er det viktig at de alltid har full juridisk forankring til å gjennomføre søket. Det er Hovedredningssentralen som avgjør dette, og styrer dette overfor 330 skvadron.

Slike søk iverksettes kun om det er akutt fare for liv og helse.

– Vi kan ikke spore på telefonnummer, og vet ikke hvem som eier telefonen, sier Bitnes.

Bitnes har vært tett på utviklingen av bruken av mobilsøk i 330 skvadron siden det ble innført i 2020. At det ikke fungerte som de ønsket i begynnelsen handlet først og fremst om at systemet var mer komplisert enn de forventet.

– Teknisk har det fungert bra, men vi har måttet lære oss hvordan vi skal bruke systemet, og har gjort noen mindre endringer så vi kan bruke det så optimalt som mulig.

På sikt ønsker 330 skvadron å kunne gjennomføre samtaler med telefoner via 4G også. Det er noe de håper å få på plass i et fem- til tiårsperspektiv. 2G-nettet fases ut i Norge, men med tiden også andre steder. Da vil det sannsynligvis bli vanligere med telefoner som ikke har 2G-støtte i det hele tatt.

2G har ikke full kryptering

At det fungerer å kommunisere via 2G i dag handler om at GSM-teknologien i motsetning til 4G-nettets LTE-teknologi ikke er fullt ut kryptert. Men MPDLS er på ingen måte avhengig av 2G for å finne telefoner.

Sporing av 4G-telefoner gir også bedre nøyaktighet. Mens 2G-signalet kan gi en posisjon med 120 til 150 meters nøyaktighet, kan 4G-telefoner finnes med en nøyaktighet på rundt 20 meter.

Men en 4G-telefon vil ikke koble seg aktivt opp til MPDSL. I så fall må crewet aktivere 2G i stedet. Telefonen vil da koble seg opp via roaming på samme måte som når telefonen kobler seg opp mot et utenlandsk mobilnett.

Selv om operatørene stenger 2G-nettene neste år, har den ingen innvirkning på 330 skvadrons evne til å finne eller kommunisere med 2G-telefoner.

Men et aktivt mobilsøk kan forstyrre mobiltjenesten for abonnenter som befinner seg i området. Dette varer som regel bare noen få sekunder.

De har som mål at færrest mulig abonnenter skal oppleve forstyrrelse, og at eventuelle forstyrrelser skal pågå så kort tid som mulig.