Problemene står i kø for Trumps oljeeventyr i Venezuela

USAs president legger ikke skjul på hvordan han ser på fremtiden for de enorme oljereservene i Venezuela. Få timer etter at amerikanske spesialstyrker pågrep president Nicolás Maduro under en militæroperasjon i Venezuelas hovedstad Caracas, proklamerte han:

«Vi tar tilbake oljen som vi ærlig talt burde ha tatt tilbake for lenge siden.»

Under pressekonferansen på luksushotellet Mar-a-Lago i Florida pekte han på at Venezuela i løpet av to tiår har gått fra å være et av Sør-Amerikas rikeste land til et av de fattigste, etter at Maduros forgjenger, Hugo Chávez, tvang amerikanske oljegiganter ut av landet.

«Oljeselskapene vil gå inn. De vil bruke penger (på å investere i oljeinfrastruktur, red.),» fortsatte Donald Trump.

Mens USAs oljeselskaper fortsatt holder kortene tett til brystet, advarer eksperter mot Trumps ambisjoner. Milliarder av dollar kan ende som nedslitt utstyr oppå tjæresanden som skjuler verdens største kjente oljereserver.

Venezuelas egen historie viser at det kan skje. Samtidig som landet preges av politisk uro, er oljen både seig og tung – to faktorer som kan sette en stopper for Trumps planer, advarer ekspertene.

En velsignelse og en forbannelse

Oljen har vært både en velsignelse og en forbannelse. Frem mot årtusenskiftet gjorde den Venezuela til Sør-Amerikas rikeste land, men da oljeprisen falt kraftig – fra 115 dollar fatet i juni 2014 til under 50 dollar i oktober 2015 – utløste det en dyp økonomisk krise.

Krisen har bare blitt verre. Millioner av venezuelanere har flyktet fra fattigdom og mangel på basisvarer som dopapir, mat og medisiner.

Før oljeprisfallet og den økonomiske krisen nasjonaliserte Hugo Chávez store deler av Venezuelas oljeproduksjon, som amerikanske oljeselskaper tidligere kontrollerte. ExxonMobil og ConocoPhillips forlot landet i 2007, og bare Chevron ble igjen.

Mens oljeproduksjonen toppet seg rundt årtusenskiftet med 3,5 millioner fat om dagen, har den falt til én million fat – under én prosent av verdens råoljeproduksjon. I tillegg til sanksjoner og politisk uro sliter produksjonen med nedslitt utstyr og et ustabilt strømnett.

Analytikere i Royal Bank of Canada anslår, sammen med ledere i noen av verdens største oljeselskaper, at det vil koste rundt 10 milliarder dollar – cirka 64 milliarder danske kroner – årlig å gjenreise Venezuelas oljeindustri.

Sammenlignet med andre steder er det langt vanskeligere å hente opp olje fra Venezuelas undergrunn.

Tung og seig olje

Det meste av oljen ligger i tjæresand i Orinoco-beltet, som strekker seg 600 kilometer langs grensen til Amazonas-regnskogen. Mengdene anslås til rundt 300 milliarder fat – verdens største oljereserve.

Men selv om oljen finnes i store mengder, krever det kostbart utstyr og mye energi å hente den opp. Først og fremst fordi oljen er svært tykk og klissete, forklarer Paasha Mahdavi, energiforsker ved University of California, til mediet CBC.

– Ofte må du injisere damp for å få oljen opp, sier han.

Teknologiene kalles CSS og SAGD – henholdsvis Cyclic Steam Stimulation og Steam-Assisted Gravity Drainage. De brukes bare få andre steder, først og fremst i den canadiske delstaten Alberta, hvor olje også utvinnes fra tjæresand.

Mens olje til havs stiger naturlig mot overflaten, må den tunge oljen i tjæresand pumpes opp.

Med CSS-teknologien pumpes høytrykksdamp i ukevis ned i et oljereservoar gjennom en brønn før oljen hentes opp. Rundt 50 prosent av oljen i et reservoar kan utvinnes på denne måten.

Med SAGD-teknologien injiseres damp samtidig som oljen pumpes opp. Det er en dyrere metode, blant annet fordi den krever minst to boringer, mens CSS bare krever én. Til gjengjeld kan over 80 prosent av oljen utvinnes.

Strømbrudd hemmer oppgraderingen

I motsetning til i Canada har investeringene i Venezuelas oljeinfrastruktur vært utilstrekkelige, påpeker senioranalytiker Frank Verrastro ved den amerikanske tenketanken Center for Strategic and International Studies i en analyse av oljeindustriens kollaps i landet.

«Oljeområder over hele landet lider under mangel på alt – fra borerigger og utstyr til reservedeler og erfarent personell,» skriver han.

Samtidig fører et ustabilt strømnett med hyppige strømbrudd til problemer ved oppgraderingsanleggene som omdanner den tunge oljen til syntetisk råolje før den sendes videre til raffinerier. Han anslår at det vil ta mange år å få Venezuelas oljeproduksjon på fote igjen.

Han viser til at det for eksempel tok over to tiår å gjenreise Iraks oljeindustri etter at Saddam Hussein ble fjernet fra makten i 2023. Ifølge mediet Finans vurderer analysefirmaer at Venezuelas produksjon kan økes med rundt 500.000 fat om dagen i løpet av tre til fem år.

«Vi vil aldri igjen være noens koloni»

Selv om det kan ta tid, vender store banker og investorer nå blikket mot Venezuela, sier Paasha Mahdavi ved University of California. De ser en mulig gullgruve i en revitalisert oljeindustri.

Samtidig ventes verdens oljeforbruk å øke jevnt frem mot 2050.

Men analytikere påpeker at Venezuelas politiske fremtid er så usikker at investeringene innebærer stor risiko – særlig fordi de enorme investeringene som kreves for å hente opp den tunge oljen i Orinoco-beltet, først vil lønne seg etter mange år.

Og selv om USAs president virker fast bestemt på å gjøre opp med det han kaller «et av de største tyveriene av amerikansk eiendom i landets historie» – nasjonaliseringen av oljereservene som påførte ExxonMobil og ConocoPhillips milliardtap – avviser Venezuelas fungerende president, Delcy Rodríguez, Trumps ambisjoner.

«Vi vil aldri igjen være noens koloni,» slo hun fast i sin første tale etter at president Maduro ble pågrepet og fløyet til rettsforfølgelse i USA.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.