Den rekylfrie 75 mm-kanonen M20 ble brukt som antitankvåpen og støttevåpen for amerikansk infanteri i Koreakrigen.
Vekten var 47 kilo, så den kunne for eksempel fraktes på et muldyr, som her i Kansas sent på 1940-tallet.
Franskmennene fant selvfølgelig sin egen løsning.
forsvar
Panservernmopeden
Den var temmelig tungt bevæpnet. Og litt rask.
Mobil må vi jo si at denne skapningen var. Med full tank var rekkevidden på 200 kilometer.
Og når den rekylfrie kanonen var montert på en trefot og siktet inn, kunne en 75 mm-granat sprenge hull i ti centimeter med pansring på ganske lang avstand.
Men like fullt var den kanskje mest et eksperiment, der franskmennene kombinerte et våpen fra USA og en tohjuling fra Italia. Slik fikk de mobilt panservern som kunne slippes i fallskjerm.
Antitankscooteren ble laget på 1950-tallet for fallskjermtroppene i den franske hæren og for Fremmedlegionen.
Modellen het Vespa 150 TAP, og den hadde en totaktsmotor på snaue 150 kubikk. TAP står for truppe aero portate på italiensk og troupes aéroportées på fransk. Det vil si luftbårne tropper.
Selv med militær farge synes det at det er en Vespa.
Minst 500 slike scootere ble laget.
Rammen var forsterket på denne modellen, siden den skulle frakte ekstra vekt og slippes i fallskjerm.
Før fallskjermdroppet ble scooteren stroppet fast på en pall og dekket av en presenning, med høyballer rundt som beskyttelse mot støt.
Det franske forsvarsdepartementet bestilte modell 150 TAP tidlig på 1950-tallet.
Fabrikken var Ateliers de Construction de Motocycles et Automobiles (ACMA), den franske lisensprodusenten av Vespa-scootere.
De første eksemplarene rullet ut fra fabrikken i 1956, og modellen ble oppdatert i 1959. Den kom i to farger: Militærgrønn eller brun kamuflasjefarge.
TAP-modellen fraktet en amerikansk M20, en rekylfri 75 mm-kanon. Det var et lett panservernvåpen, som med HEAT-granater (high-explosive anti-tank) altså var i stand til å trenge gjennom ti centimeter med pansring.
I et knipetak kunne kanonen avfyres mens den satt på scooteren, men presisjonen ble sjaber.
Og komforten for føreren var nok så som så.
Prinsippet med en slik rekylfri kanon: Gassene fra drivladningen kan ekspandere bakover og dermed utligne rekylen.
Etiopiske FN-soldater i Korea med en M20 rekylfri kanon. Den ble nesten alltid montert på en lavett.
Vespa-museet Museo Piaggio opplyser i sin beskrivelse av 150 TAP at scooteren som regel var lastet med både kanonen og seks granater. Den hadde en liten tilhenger hengende etter.
Andre kilder opplyser at Vespaene skulle operere i par, hvor én scooter fraktet våpenet og en annen ammunisjonen.
Hver scooter hadde reservehjul, nødvendig verktøy, ekstra motorolje og to jerrykanner med bensin.
Toppfarten var på 66 km/t.
Rakk ikke krigen i Indokina
Den rekylfrie M20-kanonen i 75 mm ble brukt av franskmennene i det som var den første Vietnamkrigen, men som heter den første indokinesiske krigen (1946-54). Den endte med at franskmennene trakk seg ut, og Vietnam ble delt.
Men Vespaen ble produsert for sent til å bli med i akkurat den krigen.
Men i Frankrikes neste kolonikrig, den blodige frigjøringskrigen i Algerie (1954-62), skal Vespa 150 TAP ha vært i bruk.
Kanonen M20 veide snaue 47 kilo, var litt over to meter lang og avfyrte granater på ni–ti kilo. Maksimal rekkevidde var på over seks kilometer.
Mange land brukte kanonen i mange år etter andre verdenskrig, men amerikanerne selv gikk ganske raskt over til andre og bedre panservernvåpen.
Under Koreakrigen ble det klart at M20 ikke var så effektiv mot de nyeste stridsvognene. Dermed ble den mer et generelt støttevåpen for infanteriet.
Franskmennene skal ha brukt den mest mot bunkere og lettpansrede kjøretøy.
Vespa 150 TAP var en enkel konstruksjon og enkel å reparere. Og ikke minst var den billig. Men konseptet tok aldri helt av.
Kilder: Museo Piaggio, Wikipedia, SNL
