Ørland-sjef om teknikermangel til F-35: – Vi har kjøpt oss ut av problemet

Ørland: – Jeg har stillinger til alle. Jeg kan multiplisere stillingsbeskrivelsen så mange ganger jeg vil. Alle dere får jobb, sier Ørland-sjef Martin Tesli til Vetle. Han er selv en erfaren kampflyger, kjent under kallenavnet «Tintin».

Foran dem står en F-16 på bukker i den såkalte lærlinglaben på Ørland flystasjon. Andreårslærlingen Vetle er midt i fagprøven for å bli flymekaniker. I to år har han og elleve andre skrudd på både F-35 og F-16.

Nå hanker Ørland-sjef «Tintin» inn Vetle for å jobbe med F-35. Han skal gjennom et tre måneders typekurs på F-35, før han blir en del av den operative flymekaniker-avdelingen på flystasjonen. Av sikkerhetsmessige grunner får vi bare bruke fornavnet hans.

– Det er fantastisk. Alle har søkt, svarer Vetle.

Læringene er sårt trengt. Både Forsvarskommisjonen og Riksrevisjonen har pekt på at kritisk mangel på flymekanikere kan sette kjepper i hjulene for F-35-utrullingen.

– Vi merker at de har lyst til å beholde oss, sier Vetle.

– Ut over det kan jeg ikke si det er veldig merkbart. Vi er kanskje litt tynt bemannet, men vi har klart å levere på det vi skal, legger lærlingen til.

– Doblet antall flytime

Litt tidligere har vi spurt Tesli om status for F-35-programmet. Norge har mottatt 40 F-35 fly, 34 av dem er i Norge og seks befinner seg i USA til utdanning. Ytterligere 12 fly kommer i løpet av 2025, slik at det totalt blir 52 fly.

Det er ikke vanskelig å finne rapporter som maler et svart bilde av innfasingen av F-35 i Norge. «Kritisk mangel på teknikere», skrev forsvarskommisjonen i fjor. Vi har omlag tre teknikere per kampfly, mens andre land har 9–13 teknikere, het det. Riksrevisjonen skrev at Forsvarsdepartementet har vesentlig undervurdert behovet for bemanning i kampflyorganisasjonen.

– Jeg kan ikke gi dere tall, starter Tesli, som er sjef for 132 luftving ved Ørland flystasjon.

Antall teknikere sier for mye om kapasitetene. Det Tesli kan si, er at de har doblet antall flytimer. Hittil i år har de fløyet like mye som de fløy i hele 2022. Luftvingsjefen peker på at det er resultatet av veldig mange grep.

De har tatt ut alle lærlingene og alle som de skal utdanne, og satt dem inn i en egen avdeling. Her i lærlinglaben starter de med å skru på gamle F-16-fly.

Teknikere «fins jo ikke»

«Tintin» peker også på at de har leid inn pensjonerte F16-teknikere som lærekrefter fra Kongsberg Aviation Maintenance Services, KAMS. Det gjør at de teknikerne som drev med utdanning nå kan drifte F-35-flyene.

Tidligere på dagen har vi også gått forbi en av løsningene. Bred amerikansk aksent høres utenfor velferdsbygget på Ørland. En gjeng innleide teknikere fra Lockheed Martin er på vei til lunsj.

– Det er rett og slett amerikanere som er her for å skru, sier Tesli og legger til at de også får inn folk fra Northrop Grumman.

– Vi har kjøpt oss ut av problemet, fortsetter han.

Han legger til at det som er viktig for ham og andre, er at de har en plan for å trappe ned på innleie, samtidig som de kan øke egenutdanning og få eget personell inn.

– Så vi er mye bedre skodd enn det som er beskrevet, men det er jo ikke gjort med et håndgrep, sier luftvingsjefen.

Flyduren strømmer på et tidspunkt plutselig inn på kontoret hans og gjør det nesten umulig å prate. Tesli smiler.

– Vi kan ikke bare ansette folk, fordi de fins jo ikke. Det er ikke sånn at F-35-teknikere finnes noe sted, de må utdannes først. Det er en utfordring, sier han.

Ved den nasjonale avdelingen for flyfag i Trøndelag, som er lagt til Bjugn noen kilometer unna, vil de første elevene være ferdige som flymekanikere først om tre-fire-fem år fra nå.

Tesli peker også på andre grep: De har fått vernepliktige crew-chief- assistenter. Det er fullt utdannede flymekanikere med bakgrunn fra for eksempel SAS eller Norwegian. På Ørland avtjener de verneplikten med å klargjøre F-35-fly.

– Da kan vi ta én person, høyt utdannet, vekk ifra den posisjonen og bruke personen et annet sted og enten «launche» et annet fly eller være med på å skru. Vi har gjort den type grep for å få brukt ressursene våre bedre, forteller han.

– Fortsatt en vei å gå

Forsvarskommisjonen skrev at utfordringen er å få full operativ evne for F-35, få dem mest mulig integrert med resten av Forsvaret og med sentrale allierte. «Dette vil kreve økt tilgang på kompetanse, infrastruktur og tilstrekkelig beskyttelse av kampflyene», het det.

– Vi jobber veldig hardt med å integrere oss med allierte. Det er blant annet grunnen til at vi har nederlendere og belgiere her nå, forteller Tesli.

Luftvingsjefen forteller at de sørger for at systemene snakker sammen, at linkene for å utveksle gradert informasjon fungerer.

– For å få dette til å fungere, så må du faktisk fly med det og teste det. Og trene og øve. Og det gjør vi jo, og vi gjør det ganske ofte her, forteller Tesli entusiastisk.

– Vi gjør det samme med Sjøforsvaret og Hæren.

Etter å ha veid ordene sine, legger han til:

– Det er fortsatt en vei å gå for å få det til å bli helt sømløst, med alle forsvarsgrenene tvers gjennom. Men ja, vi evner å gjøre det, og vi gjør det mer og mer, sier han.

Han sier dette om hvordan de nå ligger an,

– Jeg vil si at vi har kommet lenger, og så er vi ikke helt i mål, sier han.

Plasthaller

Kommisjonen nevnte også beskyttelse av flyene. Inne på et eget topphemmelig område på Ørland er de såkalte «shelterne», de splintsikre hangarene til F-35 flyene. Men her er også en rekke med grå plasthaller som vitner om at ikke alt er endelig på plass. Riksrevisjonen stilte seg i fjor spørrende til teltløsningen. Men langtidsplanen har gitt glede på flystasjonen.

«Ørland utvikles ytterligere for å understøtte F-35 gjennom tilpasset infrastruktur med seks nye shelter og økt kapasitet for teknikere, sanitet og testing og utvikling», heter det nøkternt i langtidsplanen som Stortinget nylig vedtok.

– Nå får vi seks «shelter» til. Det er veldig, veldig bra, sier Tesli.

De trenger disse når de neste 12 flyene kommer. Inne i «shelterne»kan de drive ettersyn og vedlikehold på flyene. I plasthallene kan de ikke gjøre det samme. Da må flyet taues til et verksted.

– Du kan gjøre veldig mange operasjoner og sørge for at nedetiden på flyet blir kortest mulig, sier han om shelterne.

I likhet med mange var han godt fornøyd med signalene i langtidsplanen, særlig om luftvern. Men han peker dit mange andre har gjort:

– Den største utfordringen med langtidsplanen er ikke materiell, men personell, mener luftvingsjefen.

– Penger er mulig å få til, men det blir en krevende eksersis å få nok personell, godt kvalifisert, til riktig tid for å få alle systemene våre til å fungere. Og teknikermangelen på F-35 er jo et eksempel på det, sier han.