Oppfinner forsøker å få opphevet forsvars-patentet han selv står bak

Å vise en kombinasjon av virtuell informasjon og den virkelige verden til militært bruk, er gründerideen bak det lille teknologiselskapet Augmenti i Trondheim. Teknologien deres gjør det mulig å vise grafiske symboler, som forteller om den taktiske situasjonen, direkte i et våpensikte.

Men gründerselskapet befinner seg også i en svært tilspisset konflikt med én av oppfinnerne som har vært med på å patentere teknologien – sivilingeniøren Geir Meyer.

Siden 2018 har han nektet å å signere Augmentis patentsøknad til USA. Bakgrunnen er en pengekrangel etter at Meyer skrev deler av selskapets norske patentsøknad.

For å toppe det hele: Oppfinneren forsøker nå å få opphevet det norske patentet han selv har bidratt til – ved å bruke et anerkjent IP-rådgivningsfirma til å angripe patentet.

– Det er illojalt. Det er ingen etiske grunner til at han skal gjøre det, mener Augmenti-gründer Lars Inge Solhaug, som også er en av oppfinnerne bak patentet.

To ganger har oppfinneren og gründerselskapet møttes i retten de siste månedene og vunnet hver sin runde.

Forrige mandag kom en ny dom, da ble sivilingeniøren dømt til å signere selskapets patentsøknad til USA innen syv dager.

Kikkertliknende produkt

Patentet er helt sentralt for produktet ARBiN – et avansert kikkertlignende produkt som kobler sammen stedsteknologi og AR-teknologi til militært bruk. AR står for «Augmented Reality», eller utvidet virkelighet på norsk.

Tre oppfinnere står bak patentet: Augmenti-gründer Lars Inge Solhaug, FFI-forsker Kenneth Gade samt Geir Meyer.

Meyer var innleid fra Institutt for energiteknikk for å jobbe med søknaden til ARBiN-patentet for Augmenti. Innleien ble stoppet midlertidig i 2017 på grunn av mager økonomi i oppstartsselskapet, men de var enige i at han skulle fortsette oppdraget på egen hånd.

Augmenti og Meyer røk så uklar om betalingen for søknadsskrivingen. De var også uenige om betalingen for det sivilingeniøren hevdet var oppfinnersk innsats.

Sivilingeniøren foreslo blant annet at han skulle ha rett til royalty tilsvarende fire prosent av utsalgsprisen for produktene til Augmenti, men gründerne ville ikke akseptere dette.

Før jul ble Augmenti dømt til å betale Meyer 106.000 kroner for arbeidet med patentsøknaden.

Siden 2018 har sivilingeniøren nektet å signere selskapets patentsøknad til USA, som følge av konflikten.

I retten i januar hevdet også Meyer at han er eneoppfinner til patentet og at Augmenti ikke vil betale for oppfinnelsen han har gjort.

Han fikk ikke gehør for dette.

«Det fremstår spesielt at et foretak som igangsetter en patentsøknadsprosess, risikerer å få prosjektet/oppfinnelsen sin ‘kuppet’ av den som bare har i oppgave å utarbeide søknaden», skriver dommeren om påstanden.

Står bak klage på «eget» patent

Striden tar ikke slutt der. For parallelt med pengekrangelen og striden om signeringen, har Meyer også forsøkt å få opphevet patentet som er opphavet til konflikten.

Bakgrunnen er denne: Våren 2019 kommer det inn en klage – en såkalt innsigelse – på patentet til Patentstyret. Klageren er et av Norges ledende rådgivningsfirmaer innen immaterielle rettigheter – Håmsø Patentbyrå i Sandnes.

I den 61-sider lange klagen argumenteres det for at patentet til Augmenti må oppheves, fordi oppfinnelsen ikke er ny eller innovativ nok. Klagen er sendt på siste mulige dag.

Hvem som reelt sett sto bak klagen var ikke kjent. Men i retten nå i januar erkjente Meyer at det var han «som sto bak innsigelsen», ifølge dommen.

– Sjelden vare

Det var informasjon i innsigelsen som gjorde at motparten stilte spørsmålet i retten.

– Vi spurte ham i retten for å få avkreftet den muligheten, skriver Augmenti-sjef Lars Inge Solhaug i en epost.

Svaret overrasket dem.

– Verken vi eller våre rådgivere så for oss at en oppfinner kunne legge så mye arbeid og ressurser i en innsigelse mot en søknad han selv hadde bidratt til å sende, forteller Solhaug.

– Anonyme innsigelser fra en som er registrert oppfinner for det patentet det kommer innsigelser mot, er sjelden vare, fortsetter han.

Meyer ønsker ikke å gi noen kommentarer til saken, opplyser hans advokat David Brambani i Schjødt.

Håmsø Patentbyrå opplyser at de ikke kan kommentere innsigelsen.

– Jeg har dessverre fremdeles ikke anledning til å kommentere denne saken, svarer Krister Mangersnes, som leder patentavdelingen i rådgivningsselskapet og har undertegnet innsigelsen.

Argumenterer med TU-artikkel

Første gang Teknisk Ukeblad omtalte Augmenti var i 2014, da vi besøkte Hærens Combat Lab på Rena. Der bidro trondheimsselskapet i et prosjekt som handlet om å gi vognføreren i ei panservogn 360-graders utsyn.

Året etter omtalte Teknisk Ukeblad hvordan siktet for en norsk stridsvogn-skytter snart kan bli seende ut etter en demonstrasjon på Rena.

Nettopp artikkelen i Teknisk Ukeblad fra 2015 er listet opp som et av 15 såkalte mothold i klagen. Håmsø Patentbyrå mener disse taler for at Augmentis oppfinnelse ikke var ny og ukjent da de leverte patentsøknaden i 2017.

I fjor høst svarte Augmenti på patentklagen, gjennom IP-rådgivningsfirmaet Leogriff. De er uenige og mener patentkravene oppfyller kravene til nyhet og oppfinnelseshøyde. De mener argumentene til Håmsø bygger på feil fakta.

– Innsiger har ikke presentert noe som er likt vårt patent. Det er klart at en som har jobbet med patentsøknaden er i en uvanlig posisjon for å grave fram materiale som kan ha betydning for vurdering av oppfinnelseshøyden – men det er jo hele poenget, oppfinner er ikke en vanlig fagperson. Så, når en oppfinner leverer inn en innsigelse mot seg selv, så kan det være mye etterpåklokskap, forteller Solhaug om innsigelsen.

Håmsø sendte tilsvar på svaret 22. januar og Patentstyret har gitt Augmenti svarfrist til i slutten av april. Dersom de finner saken tilstrekkelig opplyst etter det, vil de da fatte en avgjørelse i saken.

Glade for dommen

Striden om signeringen av patentsøknaden til USA som Augmenti nå har vunnet, har vært viktig for gründerselskapet.

– Vi er selvsagt veldig glade for å ha fått medhold og svært fornøyd med at domstolen denne gangen har gjort en meget grundig vurdering av begge parters anførsler, forteller Solhaug.

I dommen slåes det fast at registrerte oppfinnere plikter å medvirke til at eieren kan utnytte patentet. Selv om oppfinneren beholder visse rettigheter, gjør ikke det at oppfinneren kan «obstruere» eierens kommersielle utnyttelse av patentet.

«Denne saken viser hvordan en slik obstruksjonsadgang kan misbrukes i det som reelt sett er en konflikt om vederlag og patentrettigheter, som loven har egne regler for å ivareta», skriver dommeren.

– Dommen gir gode avklaringer og bekrefter at oppfinnere som er ansatte eller arbeider på oppdrag lojalt skal bidra til patenteringsprosessen i Norge og andre land, i tråd med det som er praksis og som for de fleste er en selvfølge. De aller fleste oppfinnere er glade for å hjelpe til med at oppfinnelser realiserer sitt potensiale og kommer til nytte, forteller Augmenti-gründeren.

De var uenige i den første dommen der de ble dømt til å betale Meyer 106.000 kroner, men valgte ikke å anke og den dommen er nå rettskraftig. Ankefristen har ikke gått ut på den siste dommen.