Om Russland angriper i Finnmark: – Vi må forsvare oss fra første meter

PORSANGER: John Olav Fuglem (56) leder oppbyggingen av den nye Finnmarksbrigaden. Han har ansvaret for grenseforsvaret mot Russland og er kjent med Putins oppbygging av militærbaser langs grensene til Norden og Baltikum, slik NRK kunne avsløre gjennom satelittbilder tidligere i uka.

– Russlands krigføring mot Ukraina og kraftige militære oppbygging er hovedårsaken til at Finnmarksbrigaden skal bygges innen 2033. Dette haster, sier han til TU.

– Hvordan vurderer brigadeledelsen trusselbildet som følge av slike forberedelser?

– Vi må avskrekke, og om nødvendig kunne forsvare oss fra første meter. Det er krevende og kostbart i antall menneskeliv å ta tilbake tapt territorium i dag. Det ser vi i Ukraina.

– Hvordan vurderer du faren for at Russland vil angripe i Finnmark?

– I dag er trusselen lav og spenningen høy. Det er lite sannsynlig at Russland vil angripe oss i Finnmark i dag.

– Bør oppbyggingen av Finnmarksbrigaden forseres i forhold til den planlagte tidsplanen om at den skal være fullt utrustet 2033?

– Vi følger nøye med på situasjonen, og kan bygge opp raskere om det legges til rette for det.

Fuglem er selbygg: Fra Selbu, i likhet med den berømte votten og blåmuggosten. Broren var odelsgutt så da Fuglem kom i militæret, likte han seg så godt at han ble værende der.

For nøyaktig ett år siden gikk han fra å være oberst til brigader da han begynte jobben med å ansette offiserer og befal i den nye Finnmarksbrigaden.

På kontoret står Fuglem klar med kaffekoppen. Klokka er 08.15.

Han viser oss et testsett av den nye nordiske kampuniformen. Den første leveransen falmet og fikk både rifter og hull. Nå har produsenten utbedret dette.

– Jeg synes dette ser veldig bra ut. Det er god kvalitet for det vi skal drive på med, og de er behagelige å ha på seg. Jeg vil ikke ha de gamle uniformene tilbake.

Dette er ikke tidspunktet for å be ham kle seg om for et bilde. Fuglem er travel. Han skal etablere en brigade med inntil 5000 personer. Foreløpig har han cirka 1000 soldater og 300 ansatte.

Stolt av soldatene

Han har også ansvaret for Jegerbataljonen på Høybuktmoen leir (GSV) utenfor Kirkenes. Der går soldatene grensevakt mot Russland, kanskje Forsvarets mest populære tjeneste.

– Vi er det eneste landet i Nato som bruker vernepliktige som grensesoldater etter bare seks måneders opplæring. De er godt utdannet, klare i blikket og har god forståelse for oppdraget. Det har imponert mange sjefer i Nato.

– Har dere opplevd hendelser på grensen i din tid som brigader?

– Ja, det var en russisk soldat som tok seg over grensen 22. august i fjor. Han ble overlatt til politiet.

Ifølge soldatens advokat hadde soldaten tjenestegjort i Ukraina og oppgitt at han rømte over grensen av samvittighetsgrunner.

Krevende balanse

I Norge snakker både statsminister og militære eksperter om at vi må forberede oss på krig. Fuglem er enig i at det er en krevende balanse hvor mye fokus dette skal ha i hverdagen – spesielt i Finnmark, hvor folk lever så tett på grensen.

– Det er viktig å forberede seg, men akkurat nå er faren for et angrep fra Russland med militære konvensjonelle styrker i nord liten, da de har flyttet store deler av avdelingene til krigen mot Ukraina.

Men Fuglem peker på andre farer: Cyberangrep, jamming/spoofing og subversjon gjennom sosiale medier. Og bruk av droner rundt militære installasjoner.

– Hva med frykten for at Nato ikke lenger vil forsvare oss?

– Jeg er sikker på at våre allierte vil støtte oss hvis krigen kommer. Det er hele forutsetningen for Nato. Krigen i Ukraina har gjort at vi militært sett øver mer sammen enn tidligere. For oss betyr det også et tettere samarbeid med Sverige og Finland.

– Har Russland kapasitet til å angripe noe annet land så lenge de er i krig med Ukraina?

– Jeg tror det er viktig å være klar over at Russland fortsatt ikke har mobilisert. De kan mobilisere hele landet til en krig om de bestemmer seg for det. Samtidig må de ha viljen til å gjøre det, noe jeg tviler på at de har så lenge krigen i Ukraina pågår.

Heimevernet

En stor ressurs i Finnmarksbrigaden er Heimevernet (HV-17), som har hele fylket som operasjonsområde.

I leiren på Porsangmoen har de et utdanningskompani bestående av 80 rekrutter fra Finnmark med seks måneders tjeneste. Fuglem er full av lovord om hvordan HV-17 siden 2019 har fylt opp krigsstrukturen sin med lokale, motiverte soldater.

Han er stolt av et pilotprosjekt for totalforsvaret – en beredskapsuke – som er blitt gjennomført for alle andreklassene ved de videregående skolene i Finnmark. Gjennom én uke har folk fra Statsforvalteren, fylkeskommunen, UiT Norges arktiske universitet, Røde Kors, Sivilforsvaret, Forsvaret, politiet og NRK gjennomført kurs i risiko og sårbarhet, trusler, førstehjelp, egenberedskap, samt nettvett og kildekritikk.

– Spørreundersøkelsene etter undervisningen var oppmuntrende. 93 prosent sa at de følte seg tryggere.

– Finnes det en plan for å evakuere hele Finnmark ved en russisk invasjon?

– Ja, vi har en grovplan, men det er kommunene som lager egne beredskapsplaner i samarbeid med Statsforvalteren.

Nylig ble det kjent at regjeringen har bedt Direktoratet for sivil beredskap lage en plan for evakuering av Finnmark i løpet av høsten.

Spøkelsesleir

Historien til Porsangmoen går tilbake til andre verdenskrig. Da norske og russiske soldater samarbeidet om å jage tyske Wehrmacht ut av Finnmark i 1944, ble det opprettet en garnison i Porsanger.

Den besto av rundt 1000 soldater da nedbyggingen av militærleirene i Norge startet etter Berlinmurens fall 9. november 1989. I 1995 ble Finnmark landforsvar omorganisert til et regiment som i 2002 ble avviklet.

– Det ble nærmest en spøkelsesleir, og det varte helt fram til 2018, sier Fuglem.

– Forsvaret har gjemt seg i militærleire altfor lenge, sier Fuglem.

– Vi bør kjøpe og bygge boliger for fast ansatte som vil bo i Lakselv eller Kirkenes.

Dette bildet var hærsjef Lars Lerviks gave til Finnmarksbrigaden da den formelt ble opprettet 20. august i fjor.

Det er fra frigjøringen av Finnmark i 1944-45, da tyskerne ble jaget ut av fylket av russiske og norske soldater.

Porsangmoen bygges opp igjen som et topp moderne militært anlegg. Nye garasjer med vaskehall er tatt i bruk.

Her drives opplæring i kjøring med stormpanservogn, type CV90.

Troppssersjant Fredrik Fuglaas ble beordret til Porsangmoen etter teknisk lederutdanning på Sessvollmoen.

I dag arrangerer han tentamen for de nye vernepliktige som skal bli vognfører på CV90.

I november 2017 vedtok Stortinget å opprette en ny mekanisert bataljon i Porsanger, samt gjenopprette Finnmark landforsvar. Med langtidsplanen for Forsvaret kom også beslutningen om å opprette Finnmarksbrigaden.

– Den militære byggeklossen i Nato er brigadene. Nå får vi tre brigader i Norge, og vi blir en kavaleribrigade med tre manøverbataljoner, sier Fuglem.

Norge hadde en mobiliseringshær med cirka 165.000 reservister frem til 1990-tallet, da man la om til en innsatshær. Innsatshæren var mindre i størrelse, men mer profesjonell.

Gikk for langt

Nå er målet at Norge skal tilbake til en mobiliseringshær med drøye 25.000 fast ansatte, vernepliktige og reservister. I tillegg kommer Heimevernet med sine 45.000.

Fuglem minner om at Ukraina har over 800.000 i sin hær, og Finland har en krigsoppsetning på 180.000 samt en reserve på 900.000.

– Hva mener du i dag om nedbyggingen av Forsvaret?

– Vi gikk for langt. Vi oppførte oss som vi skulle ha evig fred. Vi burde lært fra mellomkrigstida. Historien har vist oss at vi må forberede oss på krig også når vi har fred. Planer og lagre må vedlikeholdes.

Fuglem viser til Finland, som har opprettholdt mye av mobiliseringsforsvaret. De bygger fortsatt skoler med tilfluktsrom og har ordninger for næringslivet og bønder for at de skal lagre mat, medisiner, drivstoff og annet viktig utstyr i tilfelle krig.

– Men svenskene gikk enda lenger enn oss. De avviklet både verneplikten og deler av beredskapslovverket.

Utredningen som mer detaljert skal beskrive oppbyggingen av Finnmarksbrigaden, er blitt over et halvt år forsinket.

Flere kommuner venter spent på å få vite hvor styrkene skal lokaliseres. Det er blant annet vurdert om deler av den skal legges til Alta, som vil bli viktig for Norge og allierte forsterkninger i en krigssituasjon.

– Vi ser frem til å få dette på plass, men det meste er bestemt. Jeg har tydelige føringer på hva jeg skal gjøre de neste årene.

Brigaden vil bli organisert i tre manøverbataljoner, samt støtteavdelinger innen artilleri, luftvern, ingeniør, etterretning, samband, sanitet, logistikk og militærpoliti.

Halkavarre skytefelt ligger rett ut fra leiren i Porsanger. Det er et av Nord-Europas største skytefelt for trening med alle typer våpen.

– Utfordringen er at det ikke har blitt oppgradert siden 90-tallet, så det er et akutt behov for mer moderne skytebaner for dagens materiell. Det jobbes for å få dette til, men i Finnmark må det tas spesielle hensyn til både reindrift og miljøvern, sier Fuglem.

Afghanistan

I to perioder har han tjenestegjort ved ISAF-styrken i Afghanistan.

– Internasjonale operasjoner er et tveegget sverd. Historisk er det veldig få som har vært en suksess. Det er en krevende balansegang for politikerne. Skal man stå å se på et folkemord, eller skal man intervenere? Det blir sannsynligvis feil uansett.

– Hva er det viktigste vi har lært fra krigen i Ukraina?

– Det er den hurtige utviklingen av ny teknologi, spesielt droner, og at dette gjøres kontinuerlig med den sivile industrien. Samtidig må vi ikke glemme at dette må kombineres med konvensjonelle militære metoder og utstyr som for eksempel bunkere, skyttergraver, minefelt, artilleri og stridsvogner.

– Kan krigføring i fremtiden drives med roboter?

– Jeg var nettopp på en Nato-konferanse om «European Land Forces 2045», der det ble stilt spørsmål om dette. Jeg er helt sikker på at det i fremtiden vil bli færre geværsoldater i de fremre linjer. Soldatene vil få en rolle som operatører av maskiner og roboter. Samtidig vet vi at menneskene har egenskaper som er viktige i en krig. Vi er på mange måter mer robuste enn maskiner, og en krig handler i høy grad også om motivasjon, fleksibilitet, kreativitet og lederskap.

Fuglem bringer fram et ordtak som forteller noe om forsvarsstyrke landene imellom, nemlig at «én finsk soldat er lik ti russiske». Finsk sisu må ikke undervurderes.

Han har lest Åsne Seierstads bok Ufred, hvor det tydelig fremgår at Russlands militære ledere ser på soldater som kanonføde.

Gunstige vilkår

Fuglem er godt fornøyd med at så mange søker seg til Forsvaret.

– Flere land i Europa sliter med rekrutteringen. Vår vernepliktsordning er en god rekrutteringsbase.

Forsvaret er blitt bedre til å holde på folkene sine. Det er ca. 4 prosent av yrkesaktive offiserer og befal som søker seg til sivile stillinger.

Fuglem har et større problem med alderssammensetningen. I perioden 2000–2020 var det nedbemanning, sluttpakker og lave utdanningskvoter som gjorde at en hel generasjon erfarne offiserer som nå er i alderen 30 til 45 år, ble borte.

– Det er vanskelig å få tak i folk som ikke finnes. Derfor satser jeg helt bevisst på unge offiserer som får utvikle seg videre gjennom utdanning. De blir gode eksempler.

Fuglem er dermed ikke så bekymret for rekrutteringen som andre har gitt uttrykk for, til tross for at Porsangmoen ligger avsides til og i et område hvor det kan bli over 40 minusgrader om vinteren.

Kunstneren Lars Brurok tar selfie av kronprins Haakon, forsvarssjef Eirik Kristoffersen og hærsjef Lars Lervik på Porsangmoen i 2021.

Veggmaleriet er laget etter foto av kong Olav (t.v.) og oberst Arne D. Dahl på Skoganvarre i Porsanger sommeren 1945.

Kommunikasjonsrådgiver Arnfinn Sjøenden viser fram en ny kaserne - bygd i betong, men kledd med treverk.

– Nedbyggingen av Forsvaret gikk altfor langt i Norge, sier Fuglem. – Vi oppførte oss som vi skulle ha evig fred.

Brigader John Olav Fuglem har et mål om å bli best på utdanning av nye offiserer. Derfor har han løytnanter i sin ledergruppe.

– Et mål for oss er å skape trygghet for alle som bor i Finnmark.

Fuglem er sjef for Reistadløpet fra Setermoen til Bardufoss. Her sammen med en av delakerne, kollega Ingrid Gjerde, som er stabssjef i Forsvaret.

Til gjengjeld får de vernepliktige bo i nye eller nyoppussede kaserner. Mange offiserer og befal bor i Lakselv, 18 kilometer lenger nord.

Forsvaret utbetaler et årlig områdetillegg på 33.000 kroner til de som jobber i Porsanger. De som har bosatt seg i kommunen, har «Finnmarksskatt» i tillegg til gratis barnehage/SFO, samt muligheten for avskrivning på studielån.

Forstår pendlerne

Fra Finnmarksbrigaden er det per i dag ca. 40 prosent som pendler. Fuglem er ikke enig med dem som mener pendlingen må reduseres:

– Jeg forstår problemstillingen, men jeg tror ikke vi kan fighte mot samfunnsutviklingen. Når begge foreldrene jobber og har barn, vil de helst bo fast et sted. Militærleirene er heller ikke som på 1960-tallet, da det var både butikk og barnehage her.

Fuglem er selv pendler. Hjemme på Setermoen bor kona Tove Amundsen Fuglem, som er daglig leder i Midt-Troms friluftsråd. Sammen har de fire sønner.

Da vi spør om fritidsinteresser, sier han:

– Jeg drev med langrenn uten å bli spesielt god. Nå har jeg en sønn som satser hardt i skiskyting.

Men Fuglem er også rennleder i Reistadløpet, som er en del av Ski Classic. I tillegg er han internasjonal TD langrenn, leder i den lokale skiskyttergruppa og styremedlem i regionlandslaget i langrenn i Nord-Norge, Team Scandic.

– Så jeg har ikke noe problem med å fylle fritiden min, det vil si, det som er igjen av den.