forsvar
Økt overvåkning av havbunnen
Nato-landene har intensivert overvåkning av rørledninger i Nordsjøen etter eksplosjonen som ødela Nord Stream-ledningen i 2022.
Det franske patruljefartøyet Flamant som bidrar i overvåkningen av kritisk infrastruktur i Nordsjøen, ligger for øyeblikket til kai i Oslo i forbindelse med bytte av mannskap, skriver Forsvarets Forum.
Skipet har både drevet søk og redning i Den engelske kanal og fulgt med på energiinfrastruktur over og under vann i Nordsjøen som ledd i Natos økte overvåkning av maritim infrastruktur.
– Dette er viktig for hele Europa. Det er viktig for å opprettholde de samfunnene vi lever i i dag. Vi er avhengige av å få energien, sier den franske forsvarsattachéen Sebastien Chatelain til Forsvarets Forum.
Infrastrukturen omfatter både gassrørledninger og internettkabler på havbunnen i Nordsjøen. Målet er å beskytte disse fra trusler, sabotasje og ødeleggelse.
Rapporterer observasjoner
Flamant rapporterer inn eventuelle observasjoner, slik også andre allierte fartøy i områdene gjør. På den måten får Natos maritime kommando (MARCOM) et best mulig oversiktsbilde.
– Faktum er at trusselen ikke er så åpenbar. Hvis du ser en tråler i en vindpark er det ikke suspekt den første gangen, men hvis vi allierte ser det samme fartøyet på de samme stedene flere ganger og sammenstiller informasjonen, da kan vi etter hvert vurdere om det er en trussel, sier Chatelain til Forsvarets Forum.
Bakteppet for opptrappingen av overvåkingen er eksplosjonen som ødela Nord Stream-gassrørledningen i september 2022. Flere lands myndigheter har slått fast at eksplosjonene var målrettet sabotasje, uten at etterforskning har klart å fastslå hvem som sto bak.
Samarbeid om sikkerhet i Nordsjøen
Gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen ble bygget for å frakte russisk gass fra Russland til Tyskland. Russiske Gazprom er den største eieren, men også tyske, franske og nederlandske selskaper er involvert på eiersiden.
Ifølge de norske etterretningstjenestenes trusselvurdering fra februar er norske gassfelt og terminaler sårbare for uhell, sabotasje og cyberangrep. De norske gassfeltene og terminalene er direkte knyttet til mottakerland i Europa gjennom et enormt nettverk av sammenkoblede rør. Via dissene rørene eksporterer Norge både gass og strøm. Nato-land som Frankrike er spesielt avhengig av norsk gass.
I april signerte Norge og fem andre Nordsjøland også en Nordsjøsikkerhetspakt. De øvrige landene er Tyskland, Belgia, Nederland, Storbritannia og Danmark. Landene skal investere millionbeløp og samarbeide om å sikre energi- og teleinfrastrukturen i og rundt Nordsjøen. I dette inngår blant annet økt kameraovervåking og etablering av akustiske skjold som kan fange opp fremmed aktivitet i nærheten av installasjonene i Nordsjøen.