Oberstløytnant anbefalte sønnen å slutte i Forsvaret

5. april ble langtidsplanen for forsvarsektoren (LTP) presentert. I den forbindelse har TU spurt ulike personer tilknyttet forsvarssektoren om deres mening om planen.

Med mindre de ansattes vilkår forbedres, kommer ikke Forsvaret til å nå målene for ansettelse beskrevet i langtidsplanene, mener den snart avtroppende veteranen.

Bendheim er glad for at sønnen slutter i Forsvaret etter to år, datteren hans vurderer derimot videre forsvarsutdanning.

– Mye av det jeg har satt pris på er vesentlig endret og forringet de senere årene. Det er årsak til at jeg ikke anbefaler mine barn å velge Forsvaret som karrierevei, med mindre de får en solid utdanning i bunnen som gir dem muligheter og fleksibilitet framover.

I henhold til den nye langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) skal sektoren styrkes med om lag 4600 ansatte, 4600 vernepliktige og 13.700 reservister frem mot 2036.

Tvilsomme mål

Bendheim er ikke optimistisk. Han startet karrieren på Befalsskolen for Infanteriet i 1985, og jobber i dag i Norsk offiser- og spesialistforbund (NOF) som tillitsvalgt i Forsvarets modernisering- og effektiviseringsprosjektet.

– At vi kommer til å nå de målene som langtidsplanen setter, i forhold til å ansette så mange nye folk, så bemanne så mange nye stillinger innenfor den angitte tidsrammen– det tror jeg ikke vi klarer, sier oberstløytnanten.

Han kommer fra en generasjon ansatte i Forsvaret som er gode til å kutte, men som nå må å utvide.

For å oppnå dette mener Bendheim det er for mange ting som fungerer dårlig i dag, og som er grunnlaget for at ikke flere vil jobbe i Forsvaret. Blant annet nevner han:

• Reduserte pensjonsvilkår

• Dårlige pendlermuligheter

• Lav lønn med høy arbeidsbelastning

• Ikke-pensjonsgivende arbeidsoppgaver

• Dårlig standard på boliger og innkvartering

Bendheim mener en særlig hodepine er særaldersgrensen i Forsvaret på 60 år. Som følge av den tidlige pensjonsalderen, velger mange å gå inn i en annen type jobb i privat sektor etter at de har gått av med pensjon.

Under den foreslåtte pensjonsordningen, kan de imidlertid kun tjene 1G (124.028 per 1.mai) i ny jobb før pensjonen blir kuttet med to tredjedeler.

– Det betyr i praksis at den gulroten som har kompensert litt for at tilleggene våre ikke er pensjonsgivende, ikke lenger er der. I tillegg reduseres grunnpensjonen jo senere personellet er født.

Penger løser ikke alt

Bendheim har selv jobbet i Forsvaret siden 1985, og går av med pensjon om «ikke så lenge». Gjennom årene har han sett både gode og dårlige endringer.

– Mange av de reformene vi har hatt, har ikke skapt bedre ordninger, men etter min oppfatning, i stor grad medført uforutsigbarhet for folk.

Bendheim sier Forsvaret har vært gjennom enormt mange store omstillinger over mange år, hvor det gjerne går bare et par år fra en stor organisasjonsendring til en ny. I tillegg er han kritisk til hvordan disse omstillingene ofte har blitt gjennomført.

– Vi har ikke vært flinke prosessuelt og har blant annet ikke evaluert omstillingene våre, og innimellom gjør vi dårlig utredningsarbeid før vi omstiller på nytt. I min jobb sier jeg at vi har den mest omstillingsvillige arbeidsstokken i hele Norge.

– En annen ting er den rotasjonen som vi har på en del lederstillinger, som gjør det lett å sette i gang en endring, og så må man aldri ta konsekvensene av om den blir vellykka eller ikke.

– Tror du problemene med personell er på sitt verste nå?

– Nå få vi penger og stillinger i ny langtidsplan, men det i seg selv løser ikke personellutfordringene. Hvis folk ikke får se at det gjøres konkrete grep i forhold til nevnte problemer, så vil problemene fortsette. Det vi trenger er en kraftig snuoperasjon så vi får en opptur, men jeg tror det vil ta tid å få det til.

Bendheim tror likevel at de vil klare å forbedre seg på en del områder.

– Vi har veldig mange flinke folk, og det er utrolig hva Forsvaret klarer å oppnå hvis alle trekker i én retning.

Lave søkertall

Forsvaret har store problemer med å ansette befal og offiserer til sjefsstillinger i mellomsjiktet. Ifølge tall som ­Forsvarets Forum har fått innsyn i, var det ingen som søkte på en tredjedel av stillingene utlyst til 1. august. Disse stillingene krever flere års erfaring og kompetanse.

– Frem til nylig har dette vært typiske stillinger som folk har søkt på. Det er lederstillinger, som vi tradisjonelt har hatt nok søkere på, med riktig kompetanse og motivasjon, og det har vært konkurranse om å få dem. Så det overrasker, sier Bendheim.

Oberstløytnanten peker på reformene knyttet til tilsettingsvilkår de siste åtte-ti årene som en av årsakene. Samt at befalsordningen ble endret i 2016, og en utdanningsreform førte blant annet til nedleggelsen av den 2-årige befalsutdanningen – «Befalsskolen».