Nye opplysninger i sak om påstått ulovlig atomeksport

Etter granskingen av forskningsjuks i Haldenreaktoren, er Institutt for energiteknikk (Ife) i høst anmeldt for bedrageri og brudd på atomenergiloven av myndighetene.

Under granskingen har det også kommet frem nye opplysninger om en gammel sak – der Ife ble etterforsket av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for brudd på reglene om eksportkontroll.

Den gamle saken handlet om at Haldenreaktoren ble brukt til tester i forbindelse med at Brasil skulle utvikle atomdrevne ubåter til landets marine. Saken ble endelig henlagt av PST i 2016.

De nye opplysningene i denne saken kom ikke frem i PSTs etterforskning, ifølge Direktoratet for atomsikkerhet og strålevern (DSA). I høst ba de Ife sende opplysningene til Utenriksdepartementet og PST.

Eksportkontrollen skal sikre at strategiske varer, tjenester og teknologi fra Norge ikke eksporteres i strid med norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk eller folkeretten.

– En eller flere personer

– Opplysningene handlet om at en eller flere personer hos Ife var kjent med at Ife skulle ha søkt om eksportlisens fra Utenriksdepartementet for prosjektene, skriver avdelingsdirektør Kristin Elise Frogg i DSA til TU.

Den henlagte eksportlisenssaken ble nevnt i tilsynsrapporten som DSA la frem i høst, samtidig som de anmeldte Ife.

TU har siden da forsøkt å få innsyn i PSTs henleggelsesbeslutning i saken og har nå fått lese den.

Ifølge beslutningen fra 2015 kunne man «ikke påvise at noen enkeltpersoner med forsett har søkt å utføre teknologi eller tjenester i strid med eksportkontrolloven». De legger til at etterforskningen har avdekket at bevissthetsnivået rundt eksportkontrolloven «var for lavt» i de delene av Ife som arbeidet med bilaterale kontrakter.

– En tabbe

Eksportkontrollsaken startet med at avisen Ny Tid i 2013 brakte nyheten om at Haldenreaktoren ble brukt til å utvikle reaktorer til atomdrevne ubåter for Brasil.

Deretter innrømmet daværende Ife-ledelse til VG at de hadde gjort feil.

– Vi har gjort en tabbe. Vi burde ha søkt om eksportlisens da vi inngikk kontrakten med Brasil i 2011, uttalte daværende forskningsdirektør Fridtjov Øwre i IFE og toppsjef ved Halden-reaktoren til VG den gang.

I 2013 ble Ife anmeldt til Politiet av Bellona og Utenriksdepartementet – for brudd på eksportkontrolloven. Det førte til at PST startet etterforskning av instituttet.

Etter anmeldelsen søkte Ife om eksportlisens for seks prosjekter, blant annet prosjektet for Brasil, går det frem av PSTs beslutning. Lisensen for utførsel til Brasil ble avslått av UD. Deretter ble prosjektet stanset før leveransen var gjort – og dette la påtalemyndigheten til grunn.

«Man kan av de foreliggende opplysninger i saken se at Ife sent, men i tide, fant at eksportlisens burde innhentes», heter det i beslutningen fra PST.

Ife søkte da også om eksportlisens for prosjekter til USA, Russland, Argentina og Frankrike.

– Ikke begått forsettlig

«Påtalemyndigheten mener å kunne se at det foreligger en eller flere formalovertredelser, der Ife i de ovennevnte prosjektene skulle ha søkt eksportlisens. Unnlatelsen av å søke er ikke begått forsettlig av noen i virksomheten, men skyldes etter påtalemyndighetens syn at bevisstheten rundt eksportkontrollregimet i sin helhet har vært for lav», heter det i henleggelsesbeslutningen fra PST.

«Det fremkommer imidlertid i avhør med vitner at behov for eksportlisens er vurdert av Ife i flere prosjekter, der man fra Ife mente prosjektet ikke var lisenspliktig», heter det videre.

Påtalemyndigheten mente at det ikke var hensiktsmessig med foretaksstraff mot Ife. De bygger avgjørelsen på «en helhetsvurdering», der det er lagt vek på at instituttet rask endret rutiner og forbedret internkontroll.

– Kan ikke kommentere

Ifølge DSA har Ife opplyst at de har delt de nye opplysningene i eksportlisenssaken med Økokrim i 2020.

TU har bedt Ife kommentere de nye opplysningene i eksportlisenssaken.

– Ife har overlevert informasjon til Økokrim så vi kan ikke kommentere innholdet i denne saken. Vi er i ferd med å oversende informasjon og orientere UD og PST, uttalte Ife-sjef Nils Morten Huseby til TU i høst.

TU har gjentatte ganger bedt Utenriksdepartementet kommentere de nye opplysningene i saken. De viser nå til at eksportkontrolloven gir enhver plikt til å gi dem den bistand og de opplysninger som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven og den tilhørende forskriften blir fulgt.

– Utenriksdepartementet har taushetsplikt om det de får kunnskap om etter samme lov. UD anmelder saker eller gir opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten hvis det mistenkes brudd på eksportkontrollregelverket, skriver pressetalsperson Ane Jørem i departementet til TU.

Vi har også bedt PST bekrefte om de har mottatt de nye opplysningene, samt spurt om opplysningene kan få noen konsekvenser for saken som ble henlagt.