Ny pris for ubåtene: Nær 99 milliarder

Fra før har Norge undertegnet kontrakt med det tyske verftet Thyssenkrupp om kjøp av fire nye ubåter. To av ubåtene er allerede under bygging i Tyskland, og den første ubåten forventes å bli overlevert til Sjøforsvaret i 2029.

Regjeringen går nå inn for å kjøpe ytterligere to nye ubåter av typen 212CD, slik Stortinget ba om.

For å få til dette, foreslår regjeringen å øke kostnadsrammen med 46,6 milliarder. I statsbudsjettet for 2025 er den prisjusterte kostnadsrammen for prosjektet nær 51,9 milliarder kroner. Dermed øker rammen til nær 99 milliarder kroner.

– Ubåt er den mest potente avskrekkingskapasiteten vi har. Det er ingenting som er skumlere enn en ubåt, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik til TU i Portsmouth, Storbritannia torsdag.

– Øyne og ører i nord

I en pressemelding trekker Sandvik frem at Norge er en kyst- og havnasjon og at ubåter er helt sentrale i forsvaret av landet vårt.

– Vi ser at aktiviteten fra russiske styrker i Nord-Atlanteren og Barentshavet har økt. Som Natos øyne og ører i nord stiller det større krav til vår evne til å vise tilstedeværelse, overvåke og avskrekke i våre nærområder. I den sammenhengen er ubåter helt uunnværlige, sier Sandvik i meldingen.

Da regjeringen våren 2024 la frem forslag til langtidsplan for Forsvaret, ble det foreslått totalt fem ubåter.

Dette ble økt til seks ubåter, da Stortinget behandlet langtidsplanen i juni 2024.

– Med seks ubåter vil Forsvaret kunne operere flere fartøy på flere steder til enhver tid. Det vil ha en sterkt avskrekkende effekt på en mulig motstander, uttaler Sandvik.

– En dyr investering

Forsker Tor Ivar Strømmen har tidligere antydet ovenfor TU at summen på ubåtprosjektet kunne nærme seg 80 milliarder kroner.

Stykkprisen på ubåtene med tilhørende våpensystemer har gått opp. Forklaringen er at kritiske råvarer og forsvarsmateriell har blitt dyrere, ifølge TUs opplysninger.

Norge er også med på å finansiere etableringen av en produksjonslinje nummer to i Tyskland, som må på plass for at de nye ubåtene skal kunne bygges raskt nok, ifølge opplysningene.

Behovet for våpensystemer og oppgraderinger av de seks ubåtene trekker også opp kostnadene.Prislappen på hele ubåtprosjektet øker også fordi kostnaden på de fire første ubåtene må justeres «betydelig opp» mot gjeldende valutakurs.

− Vi står i en svært alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Norge og våre allierte skal styrke forsvarsevnen, samtidig som prisene på forsvarsmateriell øker, sier Sandvik i meldingen.

– Regjeringen mener at det er riktig å prioritere anskaffelse av ytterligere to ubåter nå. Det er en dyr investering, men også en viktig investering i tryggingen av Norge i en urolig tid, sier Sandvik.

Forsvarsministeren er tidligere blitt kritisert for å vente for lenge med å inngå kontrakt for de to siste ubåtene. Under trontaledebatten i høst spurte Erna Solberg (H) om hvorfor ikke dette var blitt gjort.

− Nå skal Stortinget ta stilling til regjeringens anbefaling. Deretter tar vi sikte på å signere kontrakten for de to nye ubåtene før tilbudsfristen løper ut, sier Sandvik i meldingen.

Luftuavhengig fremdrift

Når prosjektet blir ferdig får altså Norge totalt seks nye ubåter av typen 212CD. Innkjøpet skjer i et strategisk partnerskap med Tyskland, der de får samme ubåt. I 2029 skal den første ubåten være klar.

De nye ubåtene blir en vesentlig oppgradering av kapasiteter sammenlignet med dagens Ula-klasse. Den aller viktigste er luftuavhengig fremdrift, som gjør at ubåtene kan være kontinuerlig neddykket i mer enn 40 døgn.

Da TU var ombord i ubåten KNM «Utvær» i fjor vår, var mannskapet klare på at de ønsket seg flere av de nye ubåtene.

– Jeg håper vi får seks. Da vil vi doble kapasiteten, sa en av offiserene på fartøyet.

I fjor høst forhandlet Norge og Tyskland frem et tilbud fra Thyssenkrupp på fire nye ubåter til Tyskland og ytterligere to ubåter til Norge.

Tyskland takket ja til tilbudet i desember 2024.