forsvar
Ny forsvarsplan: – Vi frykter at det ikke blir nok
I dag kommer den nye forsvarsplanen fra regjeringen. Statsminister Jonas Gahr Støre har varslet «behov for store endringer».
I dag legger statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Tore Sandvik frem forslag til ny langtidsplan for Forsvaret.
– Vi frykter at det ikke blir nok finansiering, sier nestleder i Norges offisers- og spesialistforbund, Arne-Markus Svendsen til TU.
Svendsen har klare forventninger til det som kommer fra regjeringen senere i dag:
– Fra den forrige langtidsplanen vi la fram, har vi fått mye dårligere tid. Og ting er blitt vesentlig dyrere. Det vil kreve mer penger på bordet for å få realisert, sier han.
Regjeringen har kalt inn til pressekonferanse om langtidsplanen klokken 11:45 fredag. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen skal også være tilstede.
– Krig koster mer
Svendsen mener det må bevilges mer penger til investeringer tidligere, for at forsvarsevnen kan økes raskere. Luftvern og en forsert oppbygging av Hæren mener han er helt sentralt.
– Det er dagens politikere som blir holdt ansvarlig for det vi nå beslutter, og konsekvensen av det. Vi vet at krig koster mer enn å bygge opp for å forhindre krig, sier han.
Langtidsplanen som gjelder nå, ble vedtatt av Stortinget sommeren 2024. Den har en samlet ramme på 1635 milliarder 2024-kroner over tolv år – frem til 2036.
I 2025 slo Forsvarsanalysen fast at det da manglet 78 milliarder kroner for å gjennomføre hele planen.
Siden den gang har kostnadsrammen for flere av prosjektene i langtidsplanen, for eksempel ubåter, blitt kraftig utvidet.
Støre: «store endringer»
Støre har allerede varslet «behov for store endringer» i langtidsplanen i sin sikkerhetspolitiske redegjørelse for Stortinget i vinter.
– For det første må vi prioritere driftsbudsjettet tyngre. Det har blitt enda viktigere at Forsvarets kapasiteter er tilgjengelig nå. Det går på bekostning av investeringer, sa Støre i Stortinget.
Han pekte også på ekstraordinær prisvekst, lange leveringstider, økte Nato-krav og rask teknologiske utvikling.
– Det tydeligste eksempelet på dette er hvordan droner har endret moderne krigføring, slik vi ser i Ukraina, sa Støre.
– Forventer en økning
Høyre beskyldte tidligere denne uken regjeringen for å ha brukt et halvt år på å vingle i arbeidet med den nye langtidsplanen. Peter Frølich (H), som nå leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité, pekte på at det først ble sagt at planen skulle holde seg innenfor vedtatte rammer, så ble det snakk om mer penger.
– Denne nølingen har ikke Norge tid til, uttalte Frølich (H) til TU.
Befalsorganisasjonene har lenge omtalt den gjeldende planen som underfinansiert.
– Alle priser har gått opp, så vi forventer en økning, sier Dag Stutlien, leder i Befalets Fellesorganisasjon til TU.
Han viser til at det ble vedtatt en ambisjon da den gjeldende langtidsplanen ble vedtatt i 2024
– Man må stå bak det, og ikke la økonomien styre, sier han.
Ubalanse i planen
Forsvarsministeren sa i vinter dette om situasjonen:
– Halvannet år inn i gjennomføringen av langtidsplanen står vi i en situasjon hvor det er ubalanse mellom ambisjoner i planen og pengene vi la til grunn at vi skulle bruke på å møte disse ambisjonene, uttalte Sandvik til TU i januar.
I fjor hadde ikke forsvarssjefen tro på at det ville komme veldig mye mer penger.
– Jeg tror ikke det vil komme mer penger for å være helt ærlig, men det kan bli noen justeringer, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen under Arendalsuka i fjor.
Foranledningen var at han ble spurt om det er nok midler til å gjennomføre ambisjonene i planen. Han utdypet med å si at for hver ting de ønsker å øke ambisjonen på, må de trekke ned ambisjonen et annet sted.
Ifølge forsvarssjefen trenger ikke sektoren mer penger enn det Stortinget til nå har bevilget. Det skrev han i en kronikk i Forsvarets Forum i fjor høst.
Svendsen i Norges offisers- og spesialistforbund er fullstendig uenig.
– Vi ser nå at vi ikke har penger til å få det vi har, til å virke, sier han.