Nøtterøybedriften kuttet en tredel av de ansatte da Forsvaret hevet panservogn-kontrakt

TU omtalte onsdag at Forsvaret hevet en avgjørende kontrakt med teknologibedriften Rheinmetall Norway, og deretter saksøkte selskapet.

Selskapet skulle levere et viktig sensorsystem til Hærens kampvognprosjekt – 144 nye CV90-panservogner i fem forskjellige varianter.

Vrakingen av kontrakten har fått store konsekvenser for den tradisjonsrike norske forsvarsteknologibedriften, som tidligere het Vinghøg.

– Som en direkte følge av kontraktshevingen, ble Rheinmetall Norway tvunget til å redusere antall ansatte med en tredjedel, forteller informasjonssjef Oliver Hoffmann hos de tyske eierne, som også er saksøkt.

– En ytterligere konsekvens av dette, var tap av kompetanse og arbeidskraft som igjen reduserte veksten i selskapet, og en reduksjon i konkurransen i norsk forsvarsindustri, fortsetter han.

Ildrøde tall

Vrakingen av kontrakten var teknologibedriftens viktigste forklaring på at driftsinntektene stupte i 2018. De var da på omtrent 118 millioner kroner mot over 300 millioner kroner året før.

var _mqRT = _mqRT || []; _mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo-943828008', '943828008',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:false}]); require(['https://www.tu.no/filer/regnskapstall.js'], function() {});

Før skatt hadde bedriften i 2018 et negativt resultat på nær 175 millioner kroner. Selskapet har tapt store penger i flere år, og vi må tilbake til 2012 for å finne et positivt årsresultat.

De røde tallene ble omtalt av Tønsbergs Blad i fjor sommer. Daværende direktør Jan Eirik Finseth ville da ikke fortelle hvilken kontrakt som var hevet.

– Uten termineringen fra Forsvarets materiellavdeling, ville driften gått i pluss i 2018, uttalte han til lokalavisen den gang.

Han beskrev hevingen som overraskende, uforståelig og omstridt. På dette tidspunktet var antall ansatte redusert til 70. Bedriften i Norge har nå vist til de tyske eierne for å kommentere kontraktshevingen og søksmålet.

Har investert tungt

Informasjonssjef Oliver Hoffmann i Rheinmetall forteller at de har investert tungt i selskapet etter at de kjøpte det i 2010.

– Denne investeringen er gjort i tråd med det sterke forholdet mellom Norge og Tyskland, eksemplifisert gjennom den norske strategien for forbindelser med Tyskland, forteller han.

Eksempler på dette er de enda sterkere båndene på sjøforsvarssida som nasjonene er i ferd med å knytte gjennom det felles kjøpet av 212CD-ubåter. Et resultat av dette er blant annet felles videreutvikling av et missil basert på Naval Strike Missile (NSM) og ny generasjon kampsystem (ORCCA), som utvikles av kta Naval Systems som Kongsberggruppen eier sammen med tkMS.

I desember ble det også klart at Tyskland kjøper Protector RWS fra Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og blir først med å bruke denne i et anti-dronesystem (C-UAS). Denne våpenstasjonen ble for øvrig opprinnelig utviklet av nettopp Vinghøg.

Hoffmann forteller at de forsøker å få til en minnelig løsning på tvisten.

– Et kjerneelement i Rheinmetall Norges oppdrag er å støtte norsk forsvarsvirksomhet gjennom internasjonalt forsvarssamarbeid, og å samarbeide i en ånd av gjensidig tillit. Samtidig ønsker vi å opprettholde og utvide høykvalitets produksjonskapasitet i Norge, og sørge for at verdifulle forsvarsindustriskapasiteter forblir i landet, skriver han.

– Vi søker en minnelig løsning som vil muliggjøre en videreføring av det verdifulle samarbeidet med kunden på vegne av de norske væpnede styrker og, til slutt, Norges nasjonale sikkerhet, fortsetter han.

Skylder på uklare kravinstruksjoner

Forsvarsdepartementet har ikke ønsket å kommentere søksmålet mot Rheinmetall Norway og den tyske eieren. De viser til Regjeringsadvokaten, som ikke ønsker å kommentere saken utover kommentaren som ble gjengitt av TU onsdag:

– Søksmålet gjelder Rheinmetalls kontrakt om leveranse av Vingtaqs II til Kampvognprosjektet. Staten hevet kontrakten i 2018 på grunn av vesentlig forsinkelse. Rheinmetall har bestridt hevingen, skrev advokat Simen Skjold Søgaard hos Regjeringsadvokaten i en e-post til Teknisk Ukeblad.

Nøtterøy-bedriften Rheinmetall Norway har bestridt hevingen av kontrakten, som er begrunnet med store forsinkelser i prosjektet. Rheinmetalls syn er at forsinkelsene i prosjektet i hovedsak skyldes mangel på klare og omfattende kravinstruksjoner. De mener dette ikke kan rettferdiggjøre Forsvarsmateriells heving av kontrakten.

– Vi er overbevist om at vi kan forsyne kunden med en teknisk overbevisende løsning, orientert etter brukerens behov, uttalte Hoffmann i TU i onsdag.

21 oppklaringsvogner

Med en totalkostnad på rundt ti milliarder kroner, er kampvognprosjekt en av de største enkeltinvesteringene for Hæren noen gang. Kontrakten med svenske BAE Systems Hägglunds AB ble inngått i 2012.

26. april 2019 feiret Forsvaret hadde de da hadde fått levert samtlige 144 nye og oppgraderte stormpanservogner, tre og et halvt år etter at Hæren mottok de første nye CV90-ene på Setermoen.

Av disse 144 panservognene, er 21 det som kalles oppklaringsvogner (OPV). Eksteriørt skiller de seg fra resten ved at de har en sensormast som kan heves inntil seks meter. Planen tidligere i kampvognprosjektet var å plassere Vingtaqs II, som består av elektrooptiske sensorer og en integrert radar, på toppen av masta. Hæren hadde god erfaring med første generasjon Vingtaqs som hadde blitt tatt i bruk på 14 ildledelsepanservogner av typen NM201.

Sensorhodet kan konfigureres med ulike typer sensorer, for eksempel til målbelysning for heimende våpen eller innhenting av informasjon fra stridsfeltet.

OPV er en viktig brikke i det nettverksbaserte forsvaret, sammen med integrerte kampsystemer (ICS), tredje generasjon digital arkitektur som gjør at for eksempel sensordata kan deles mellom CV90, det nye K9 Vidar-artilleriet og etter hvert nye stridsvogner.