Norske piloter så russiske missiler treffe tettbygde områder i Ukraina

Luftforsvarets detasjement i Polen er i ferd med å peke snuten på sine F-35 i retning Ørland. Her har de stått i beredskap sammen med Nederlands luftforsvar for å møte trusler mot polsk luftrom.

Styrkesjef Morten Hanche sier til TU at oppdraget har blitt løst med overskudd.

– Vi har hatt to skarpe episoder hvor vi har hatt kun norske flygere i lufta. Det viste at vi har trent riktig og klokt og at vi har prosedyrer og kunnskap i detasjementet som gjør at vi fikser oppdraget bra, selv om det betyr at man blir vekket midt på natta, sier Hanche.

Han forteller at treningen vises ved at det ikke har vært noe heseblesende stress eller kaos når noe skjer. Flyene kom raskt og trygt i lufta.

De to episodene var prinsipielt like. Nato-kommandoen avgjorde at de russiske angrepene mot Ukraina var så kraftige og mot mål langt vest i landet at det var riktig å forsterke beredskapen i Natos luftrom med F-35 og andre ressurser.

Siste skanse

– Det vi driver med, er å være en siste skanse dersom det skulle være et tilfelle på nivå med det som skjedde i september, hvor russiske våpen kom over grensa, forteller han.

Luftforsvaret har optimalisert sensorene for forventede mål. Hanche forteller at flyene plasserer seg med omhu i samarbeid med Nato-ressurser, i høyder som gir best mulig sjanse til å oppdage mål.

Sensoroppsettet er også blitt testet i praksis gjennom trening mot små, saktegående droner i samarbeid med det polske luftforsvaret. Hanche sier at de skarpe oppdragene ga en verdifull validering av sensoroppsettet, siden de fra posisjonene sine kunne følge våpenbruk inne i Ukraina med god margin.

Så missiler treffe mål

Hanche forteller at et oppdrag de fløy forrige uke, var følelsesmessig krevende for flygerne.

– De russiske kryssermissilene traff mål som lå tett på andre siden av grensen. Flygerne hadde ganske god utsikt til hva som foregikk. Man er ikke upåvirket av å være vitne til at kryssermissiler slår inn i tettbygde områder, forteller han.

Det er en episode pilotene har snakket om i tiden etterpå i flere fora, gjennom debriefer og i samlinger.

– Det bringer krigen enda nærmere. Jeg tror det er blant tingene som har bidratt til at vi har gjeng som fortsatt er veldig motivert her nede, som ser det som relevant og nyttig at vi er her på vakt.

Skarpt samarbeid

Erfaringene tas nå systematisk med hjem. Dette er første gang Norge og Nederland har løst et skarpt oppdrag sammen, og Hanche sier det naturlig avdekker hindringer som ikke oppstår i vanlig treningsvirksomhet.

Hovedfokus er hva som må fikses hjemme: Regler, prosedyrer, praksis og kultur for tettere samarbeid med Nederland.

– Vi sikter alltid høyt, og da finner du feil. Hvis du ikke finner feil, er du kanskje ikke ærlig med deg selv, sier Hanche.

Et av områdene som skapte mest friksjon, er håndtering av hemmelige data mellom to land som opererer helt integrert.

– Norske graderte data er ikke ment å deles med andre nasjoners ansatte. Når vi jobber så tett som vi gjør her, blir dette et hinder. Hvor mange administrative hindre er det egentlig gunstig å ha? Der har vi kommet et godt stykke på vei, men vi er slett ikke i mål, sier han.

Hjalp nederlenderne

Samarbeidet er også utviklet teknisk, med teknikere som har jobbet på hverandres fly. Hanche trekker frem bremseskjerm som eksempel: Nederland har ikke kommet så godt i gang med dette, men gjennom trening med norske teknikere har erfaring blitt delt.

Han sier erfaringene er direkte relevante for Norges forsvar, fordi Nederland raskere kan forsterke norske styrker når samarbeidet allerede er innøvd.

Han sier erfaringene er direkte relevante for Norges forsvar, fordi Nederland raskere kan forsterke norske styrker når samarbeidet er innøvd.

– Vi begynner å bli veldig gode på å deployere. Logistikken for F-35 er mye større enn den var med F-16, og det er mye strengere styring på bakgrunn av sikkerhetsregelverk. Men vi møter det bra. Vi har flinke folk i alle kategorier, sier han.

Skittentøyet skal opp

Treningen stopper heller aldri når de står i operasjon. Hver flytur blir analysert i detalj.

– Essensen av det vi driver med, er å bygge best mulig lag så fort som mulig. Vi har ennå ikke fløyet den perfekte turen. Det er en nådeløs analyse av alt vi gjør. Alt skittentøyet skal opp, alltid, sier han.

På nyåret skal Luftforsvaret ha felles debrief med nederlenderne. Neste år skal de også ha et halvt års våpeninstruktørkurs bestående av norske og nederlandske instruktører og elever. Her vil det også være noen danske deltakere og finske observatører.

Lærdommen fra deployeringen er klar.

– Dette oppdraget har vist at vi kan få mer effektive militære operasjoner på kort varsel og at vi må fortsette å bygge tettere samarbeid med de nærmeste partnerne våre, sier Hanche.