debatt

Vi trenger datasentre, men ikke på bekostning av alle andre

Norge trenger som alle andre land å bygge ut digital infrastruktur. Men hvis datasentre gir høyere strømpriser og fortrenger annen industri, kan vi få tidenes tilbakeslag i energipolitikken.

datasenter i Rjukan
Datasentre bør stilles minst tre krav, skriver Zero i dette innlegget. Her illustrert ved et dronefoto av Green Mountains datasenter på Rjukan.

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@tu.no.

På bare tre år har datasentrenes strømforbruk i Norge økt fra 0,8 TWh i 2022 til drøye 3 TWh i 2025, viser tall fra Elhub. Det er en nær firedobling.

Frem mot 2030 kan datasentrenes strømforbruk øke til 11 TWh, og mot 2040 anslås det et kraftforbruk på 21 TWh, ifølge Thema Consulting. Analysebyrået oppjusterte sine anslag i sommer basert på en større forventning om at prosjekter med reservert nettkapasitet faktisk blir realisert.

En slik vekst vil spise opp hele dagens kraftoverskudd. Og det bygges knapt ut ny kraft i Norge. Ingen konsesjoner til landvind er blitt gitt siden 2019. NVE anslår at havvind vil kunne produsere 10 TWh årlig fra 2040. 

Høyere strømpris

En strammere kraftbalanse vil bety høyere strømpriser og svekke Norges konkurransefortrinn. Tilgangen på rimelig kraft er grunnen til at Norge har en stor prosessindustri. Hele Norges næringsliv har hatt et konkurransefortrinn fordi vi har hatt rimeligere strøm enn våre naboland.

Klimapolitikken vil også bli vanskeligere hvis strømprisene øker. Vi trenger fornybar kraft til elektriske lastebiler, gravemaskiner og til å fase ut fossil energibruk i industri og andre sektorer.

dame med lyst hår
Ane Breivik, rådgiver i Zero

Datasentre dominerer allerede køene for nettilknytning flere steder. Mange datasentre etableres langt fra annen industri eller fjernvarmenettet. Dermed går store mengder overskuddsvarme til spille. I tillegg innebærer slike etableringer betydelige naturinngrep og arealbeslag.

Tre krav

Det er opplagt at vi må regulere næringen mye bedre enn vi har klart så langt. På Zerokonferansen lanserte Zero en rekke forslag for en mer bærekraftig datasenternæring, og dette er de tre viktigste:

For det første bør det stilles krav om kraftproduksjon ved nye datasentre. Det betyr at nytt kraftbehov må dekkes gjennom at aktørene bidrar til ny produksjon av fornybar energi i Norge som tilsvarer forbruket. Norge er allerede på vei mot en stram kraftbalanse, og datasenternæringen bør bidra til å få opp produksjonen av fornybar energi, for eksempel ved å finansiere havvindprosjekter. 

mann med lyst hår foran mur
Stig Schjølset, leder i Zero

For det andre må det etableres et bedre køsystem for nettilknytning. Dagens modenhetskriterier er lite egnet til å prioritere mellom prosjekter som konkurrerer om knapp nettkapasitet. Datasentre har gjerne høy betalingsvilje og kan etableres raskt, noe som gjør at de ofte vurderes som mer modne enn andre kunder. Det er uheldig dersom datasentre systematisk sikrer seg ledig kapasitet i nettet på bekostning av eksisterende industri og prosjekt som bidrar til utslippskutt.   

For det tredje bør kravene til utnyttelse av overskuddsvarme strammes inn. Datasentrene bør lokaliseres der varmen kan utnyttes. Samlokalisering er viktig både for utnyttelse av fjernvarme, og for å unngå unødvendige naturinngrep. Vi kan ikke akseptere at store mengder energi går rett ut i lufta samtidig som vi diskuterer kraftmangel og behov for ny kraftutbygging. 

Til høsten skal Stortinget behandle forslag knyttet til nasjonal planlegging av datasentre. Norge har alle forutsetninger for å bygge den digitale infrastrukturen samfunnet trenger uten å svekke mulighetene for annen industri, klimakutt og god forvaltning av våre felles naturressurser. Men da haster det å få på plass endringer som gir en bedre regulering av datasentre i Norge.

 

Powered by Labrador CMS