Norsk major i Polen: – Det er en grunn til at det står flere luftvernsystemer her

Rzeszów, Polen: Sør for Rzeszów-Jasionka-flyplassen i Polen har Luftvernbataljonen fra Ørland flystasjon etablert ett Nasams-batteri med tre utskytningsramper og en rekke sensorer – blant annet radar og elektrooptisk kamera – plassert ut i terrenget. Oppdraget er å beskytte flyplassen mot russiske, flyvende trusler som krysser grensen mellom Ukraina og Polen, mest sannsynlig ved et uhell.

Men Nasams-batteriet utgjør på ingen måte hele luftvernet ved flyplassen. Da TU var på besøk i andre halvdel av januar, var det også to amerikanske Patriot-batterier ved flyplassen. Dessuten har amerikanerne systemer tilgjengelig for trusler som er mindre i størrelse, slik som små førerløse luftfartøy, også kalt UAV-er (Unmanned Aerial Vehicle). I tillegg kommer det norske jagerflybidraget.

– Det er en grunn til at det står flere luftvernsystemer her. Luftvernsystemer generelt er jo spesifisert for forskjellige trusler og i forskjellig sjikt. Nasams er et kort- og mellomdistansesystem definert innenfor Nato-standarder. Vi ser fra bruken i Ukraina at Nasams er veldig effektivt til å ta ned kryssermissiler, UAV-er og den typen trusler, forteller major og batterisjef Steinar Larsen til TU.

I tillegg kan Nasams brukes mot blant annet helikoptre og jagerfly.

Fleksibelt system

Detasjementssjef Erlend Hammervik-Elvenes, oberstløytnant i Luftvernbataljonen i 132 luftving, legger til at Nasams har en ugradert rekkevidde på 20 kilometer med én utskytingsrampe, også kalt launcher. Missilene kan gå opp i en høyde på 20.000 fot.

– Men vi har jo flere launchere, så ett batteri har mulighet til å beskytte et område på rundt 30 x 45 kilometer, sier han.

Dette forutsetter at utskytningsrampene står temmelig spredt. Ved Rzeszów-Jasionka-flyplassen står de samlet på ett sted, med bare noen titalls meters avstand.

– Her er alle launcherne tett på fordi trusselen vi ser for oss, skal inn mot flyplassen. Dette gjør at våpendekningen tilsvarer den til én utskytningsrampe, forklarer Larsen.

Den norske styrken er som TU tidligere har skrevet, en del av Natos Integrated Air and Missile Defence-oppdrag i Polen. Dette er et oppdrag de deler med den norske jagerflystyrken i Poznań.

Beskytter kun flyplassen

Ifølge Hammervik-Elvenes er alle luftvernsystemer i utgangspunktet punktforsvar.

– En flyplass er et punkt vi kan beskytte, og det er først og fremst trusler som kommer rett mot flyplassen vi kan ta ut. Vi har ikke mulighet til å ta ut noe som kommer mot for eksempel en by ved siden av Rzeszów-flyplassen.

Dette gjelder også Patriot-batteriene som står ved rullebanen på flyplassen, som har sine fordeler på andre områder enn Nasams. De har ifølge Larsen større rekkevidde og kan gå høyere, men har en statisk radar som dekker et vifteformet område. Nasams skanner luftrommet 360 grader, og utskytningsrampene kan engasjere i alle retninger. Men det har også sin ulempe.

Nasams har nemlig ingen kapasitet mot ballistiske missiler, men det har Patriot.

– Patriot har som nevnt sin radar stående i én retning, og det handler om at de må pøse på med veldig mye energi mot det objektet som da kommer, forklarer Hammervik-Elvenes.

– I langtidsplanen for Forsvaret kan man lese at Norge ønsker seg denne evnen, så det er nok noe som kommer etter hvert, legger han til.

Kommandokjeden

– Selv om vi er i norsk uniform, så er vi en del av Nato. Det er det vi kaller for luftkommandoen i Nato, som er den øverste ansvarlige for oss. Kommandoen holder til ved Ramstein-basen i Tyskland.

I kommandokjeden under luftkommandoen kommer Combined Air Operations Centre (CAOC), også det ligger i Tyskland.

– Det er et operasjonsrom som samler informasjon fra alle styrkene som har en jobb dette Nato-oppdraget.

Det er CAOC som tar beslutninger om hvilke systemer som skal brukes på et tidspunkt. Det CAOC-en som får ansvaret for å lede operasjonen til daglig. Under CAOC i kommandokjeden er det et kontroll- og rapporteringssenter (CRC – Control and Reporting Centre), og så kommer våpenenheten på det som kalles for praktisk nivå.

– CAOC-en kan si at «nå må F-35 bidra, for nå er den en trussel som kommer flygende gjennom her». Samtidig sier de, både til oss og Patriot-batteriene, at vi må gå opp til forhøyet beredskap, forteller Hammervik-Elvenes.

– Det var akkurat det som skjedde den 15. januar. Da var F-35 oppe på vingene, og luftvernsystemene rundt Rzeszów fikk beskjed om å være klare. Da var det et godt samarbeid i hele kommandokjeden til Nato, sier han.

Rett til selvforsvar

Det er likevel ikke slik at avdelingene alltid må få en ordre om å fyre av, før de faktisk kan gjøre det.

– Det er alltid slik at alle har rett til selvforsvar, både som enkeltmenneske og som militær avdeling. Dersom det er noe som er en trussel mot oss, så har vi ansvar og mulighet til å ta ut den trusselen, forklarer Hammervik-Elvenes.

Dette er likevel en situasjon det er lite sannsynlig at vil oppstå.

– Vi har laget dette lagviset luftvernet med kommandokjeden, noen som kanskje ser en større del av luftrommet enn det vi ser. Vi har F-35 som også kan se, og så har vi oss. Så det er mange nivåer og lag som trusselen skal gjennom før vi må ty til selvforsvar. Så i utgangspunktet har vi god ryggdekning for at noen kan beordre at vi skal skyte.

– Det er likevel Polen som bestemmer over hva som skjer i polsk luftrom, så de har alltid det siste ordet i saken.

Hundremannstelt

Forholdene som Luftvernbataljonen fra Luftforsvarets 132 luftving opererer under i ved Rzeszów-Jasionka-flyplassen i Polen, 80 kilometer fra grensen til Ukraina, er langt bedre enn det styrken er vant til under øvelser hjemme. Mens de er vant til å spise feltrasjoner og å ligge i lagtelt i teig, ved siden av materiellet når de øver i Norge, er de fordelt på to hundremannstelt i en stor amerikansk leir her nede. Leiren heter Logistics Support Area (LSA) Eagle.

– Det å faktisk få ligge på en seng, er jo stort for oss, sier Hammervik-Elvenes.

– Amerikanerne kan jo dette med å bygge leir. Hundremannstelt er nå én ting. Vi har alt av måltider som blir servert, treningsfasiliteter, klesvaskfasiliteter og velferdstelt. De flyr jo inn all maten fra USA. Så vi føler oss veldig godt ivaretatt av amerikanerne,

– Vi er jo en militær avdeling, og vi ønsker å operere som en militær avdeling. Så da vi fikk mulighet til å bo inni den campen der, og å bo så tett sammen, det syns jeg har vært viktig. For det er noe med samholdet her, og vi skal enkelt kunne forflytte oss til området hvor vi opererer med utstyret vårt, fortsetter han.

I teltene har de vel hundre personene i den norske styrken hver sin køyeseng, hvor de sover nede og har det personlige utstyret sitt i overkøya.

– Alle jeg har snakket med i alle fall, syns dette er kjempemessig. Jeg vil si at det er veldig god stemning, sier Hammervik-Elvenes.