forsvar
Nato vurderer dronebase i Norge
– Hvis du har tenkt å fly i nordområdene, er det mye klokere å operere fra en base i det samme området, sier Ole Jørgen Maaø ved Luftkrigsskolen.
I vinter ble Forsvaret bedt om å være med på å legge til rette for vurdering av en fremskutt operasjonsbase for Natos overvåkingsdroner i Norge.
«Oppdrag om tilrettelegging for NATO AGS forward operating base – Site survey Andøya og Ørland», er tittelen på oppdragsbrevet fra Forsvarsdepartementet.
Nato AGS står for Alliance Ground Surveillance. De opererer i dag fem Global Hawk-droner ut fra Sigonella på Sicilia. Nylig er styrken omdøpt til NISRF (Nato Intelligence, Surveillance and Reconnaissance Force).
Brevet ble sendt til Forsvarsstaben i slutten av februar, og TU har fått innsyn i en sterkt sladdet versjon.
«Forsvarsstaben med støtte fra Forsvarsbygg gis med dette oppdrag om å tilrettelegge for site survey på Andøya og Ørland», heter det i brevet signert av ekspedisjonssjef Anders Melheim.
Tidligere har Vesterålen online og flere andre lokalaviser i regionen meldt at Nato var på besøk på Andøya samtidig som forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) besøkte flystasjonen i april.
– Ytterligere kapasiteter
Forsvarsdepartementet ønsker nå ikke å kommentere brevet eller opplysningene. Pressekontakt Lars Gjemble viser istedenfor til en pressemelding Nato sendte ut etter alliansens toppmøte i Washington i sommer.
Alliansen skriver der at medlemslandene ble enige om å styrke Natos etterretnings-, overvåkings- og rekognoseringsstyrke (NISRF) med ytterligere kapasiteter. Det står ikke noe konkret om hvor eller hvordan.
Heller ikke Forsvarsbygg vil kommentere brevet og viser til den samme meldingen fra Nato. Forsvaret bekrefter at oppdraget ble løst, men viser til Nato for ytterligere informasjon.
TU i flere dager spurt Nato om de kan kommentere opplysningene. Vi har fremdeles ikke fått svar.
Fjerner dødtid
Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, mener planene ikke er overraskende. Han påpeker at det er cirka 3500 kilometer fra Sigonella til Andenes i luftlinje, samtidig som US Air Force oppgir en cruisehastighet for RQ-4 Global Hawk på 310 knop.
– Det betyr at flyturen fra Sigonella til Andøya tar mer enn seks timer, forklarer Haga i en e-post.
Å flytte frem de ubemannede flyene til Andøya vil fjerne over 12 timer dødtid for et tokt med en RQ-4, som har en utholdenhet på rundt 30 timer, ifølge ham.
– Det er en så substansiell økning i tiden UAV-en er på plass og samler inn informasjon at det fort kan lønne seg å legge til rette for å ha RQ-4 stasjonert på Andøya i kortere eller lengre perioder, fortsetter Haga.
– At en vil utrede og teste det, synes jeg ikke er overraskende, skriver han.
Kollegaen Ole Jørgen Maaø mener at med den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa er det ikke fjernt å tenke seg at Nato vil ha baser for overvåkingsdronene andre steder i Europa enn bare på Sicilia. Også han er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen.
Maaø trekker en parallell til utviklingen av AWACS-flåten, Natos overvåkingsfly, på 70-tallet. De har hovedkvarteret i Tyskland, men kan operere blant annet ut fra Ørland og baser i Tyrkia.
Han peker på at det ikke er noe fast stasjonert AWACS-fly på Ørland, men både infrastruktur, bygningsmasse og personell er satt opp for å kunne håndtere og ta imot flyene.
– Man kan jo for eksempel se for seg en lignende løsning for UAV-ene til Nato, sier han,
– Hvis du har tenkt å fly i nordområdene, er det mye klokere å operere fra en base i det samme området. Da får du langt mer operativ tid og nytte av denne, sier Maaø.
Dersom det skulle komme en fremskutt dronelokasjon i Norge, for eksempel på Andøya, betyr ikke det nødvendigvis at det blir fast stasjonerte droner, ifølge ham.
«En nøkkelkomponent»
De fem Nato-dronene som opererer ut fra Sigonella på Sicilia, ble fullt operative i 2021. Dronene, som er produsert av amerikanske Northrop Grumman, omtales i dag som Nato RQ-4D «Phoenix» og er basert på Global Hawk block 40. TU har tidligere omtalt hvordan dronene er fulle av norsk teknologi.
Nato omtaler det som «en nøkkelkomponent» i deres innsats for etterretning, overvåking og rekognosering.
Langtidsplanen for Forsvaret, som Stortinget godkjente i sommer, legger opp til at Norge skal operere langtrekkende droner ut fra Andøya.
En av kandidatene for Norge er Northrop Grummans MQ-4C Triton-drone, som er en maritim variant av Global Hawk.