Nå nærmer det russiske forskningsskipet seg norsk sokkel

«Akademik Mstislav Keldysj» er eid av det statlige Sjirsjov-instituttet for oseanologi i Moskva, og det er de som har fått tillatelsen til toktet fra Olje- og energidepartementet i Norge. Forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Sjøkrigsskolen mener Sjirsjov-instituttet er en flagget aktør med god grunn.

– De er nærmest en paramilitær organisasjon. Støttefunksjonen for den russiske marinen i undervannsoppdrag er særlig tung, og har vært det i flere tiår. Spionasje og kartlegging av vestlig undervannsteknologi har også vært sentral helt siden den kalde krigen, sier hun.

En rekke stortingspolitikere, blant annet tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide, mente myndighetene burde si nei til toktet. Likevel fikk skipet lov til å starte toktet 4. november av norske myndigheter. Flere forskere ved Sjøkrigsskolen er også svært skeptiske.

– At vi vet at disse skipene opererer som den russiske marinens forlengede arm, burde være nok til å vektlegge sikkerhets- og forsvarshensyn fremfor diplomatisk naboskap i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, sier Kvam til TU.

Skipet forlot Murmansk 9. november og befant seg fredag ettermiddag rett øst for fiskevernsonen rundt Svalbard, viser AIS-data.

Sanksjonert i USA

Instituttet ble i 2022 sanksjonert av amerikanske myndigheter. Ifølge dem utfører instituttet grunnforskning og anvendt forskning med sine forskningsskip, men de utvikler også fjernstyrte og autonome robotverktøy som gjør søke- og rekognoseringsoppdrag. I tillegg utgjør disse «deler av nettverksentriske systemer for observasjon, registrering og veiledning av overflate- og ubåtstyrker til den russiske marinen og andre russiske myndighetsorganer», ifølge amerikansk UD.

I en gammel rapport omtaler CIA «Akademik Mstislav Keldysj» som «et av de mest kapable russiske oseanografiske forskningsskipene». Rapporten ble laget etter Konsomolets-ulykken, der forskningsskipet deltok i søk etter den russiske atomubåten som sank sørvest for Bjørnøya. Den gang var det verdens største forskningsskip av sitt slag med 18 laboratorier og plass til ytterligere spesialrom, ifølge CIA-rapporten.

Dykk til Titanic

Dersom du har sett regissør James Camerons blockbuster «Titanic», har du også sett innsiden av det russiske forskningsskipet «Akademik Mstislav Keldysj». Flere scener ble spilt inn ombord på skipet, som nå kan være på vei til et omstridt forskningstokt på norsk sokkel.

Under innspillingen av «Titanic», ble skipet brukt som plattform for flere dykk med miniubåtene «Mir 1» og «Mir 2», da vraket på 3800 meters dyp ble filmet. Ubåtene, som kunne dykke ned til 6000 meter, er nå plassert på museum.

Keldysj har også deltatt i dykk til atomubåten «Kursk» og til det kjente tyske slagskipet «Bismarck».

«Akademik Mstislav Keldysj» er også blitt brukt til en rekke andre spektakulære dykk. Ved hjelp av sidesøkende sonar fant skipet i 1995 vraket etter ubåten «I-52».

– Unnfallenhet

Kvams kollega, forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen, har tidligere omtalt de statlige russiske forskningsskipene som «spionskip».

Ina Holst-Pedersen Kvam er svært kritisk til at norske myndigheter har gitt tillatelse til forskningstoktet på norsk sokkel. Hun har sett søknaden som russiske myndigheter har sendt Norge.

– Tillatelsen signaliserer en slags unnfallenhet, mener hun.

Hun legger til at det er bra at det er satt begrensninger for hva slags utstyr som kan brukes under toktet.

– Men vi vet ikke hundre prosent hva dette skipet har ombord eller hva besetningen faktisk planlegger av aktivitet. Her utvises det med andre ord større tillit til russiske lovnader enn det praksis tilsier, sier hun.

Får ikke bruke ekkolodd

Det skal være 40 forskere ombord på skipet under toktet på norsk sokkel, i tillegg til et mannskap på 44 personer, ifølge søknaden instituttet har sendt norske myndigheter. Toktet er blant annet finansiert av Ministeriet for forskning og høyere utdanning i Russland.

Ifølge instituttet er målet med toktet å gjøre en tverrfaglig studie av sedimentært materiale i vannet nær havoverflaten og i vannsøylen, samt bunnsedimenter. Dette skal gjøres for å forske på blant annet diagnese, altså prosessen hvor opprinnelige løse sedimenter går over til faste bergarter.

Forskerne har videre søkt om å bruke ekkolodd til undersøkelser av havdybden. De vil bruke skipets ekkolodd fra Kongsberg Maritime. Dette har imidlertid norske myndigheter sagt nei til.

Norske myndigheter har satt en rekke begrensninger for toktet. Blant annet får de ikke bruke ekkolodd, sidesøkende sonarer eller tauet videoutstyr. Dette er utstyr som kan brukes til å kartlegge havbunnen. Forskerne har også søkt om å få samle bunnsedimenter med grabb, såkalt multicorer og gravity corer. Den siste innretningen kan ta kjerneprøver åtte meter ned i havbunnen, ifølge søknaden.

Også her har norske myndigheter satt foten ned. Olje- og energidepartementet har presisert at tillatelsen ikke gjelder «mer dyptgående innsamling av sedimenter gjennom anvendelse av utstyr som «multicorer» eller «larger gravity core sampler».

TU har spurt OED om hva som er bakgrunnen for disse begrensningene, men har foreløpig ikke fått svar.

I samtykket Utenriksdepartementet har gitt til toktet, ber det eksplisitt forskningsskipet om å være forsiktig med fiberkabelen som går mellom fastlandet og Svalbard. «Det skal tas særlig hensyn og utvises stor forsiktighet i operasjoner nær den fiberoptiske forbindelsen mellom Fastlands-Norge og Svalbard (Svalbardfiberen) slik at skade unngås», skriver UD til Russlands ambassade.

– Distrahere, kartlegge, spionere

Forsker Ina Holst-Pedersen Kvam er også kritisk til å godkjenne toktet, fordi det opptar ressurser i norsk beredskap. Hun sier at det godt kan hende at det er et uskyldig sivilt oppdrag, men legger til at man ikke får verifisert dette uten å være ombord. Uansett må man ha overvåkingsressurser som passer på hva skipet foretar seg.

– I verste fall kan personellet utplassere sabotasje- eller overvåkningsutstyr på havbunnen, eller de kan ha andre oppdrag som å distrahere, kartlegge, spionere. Vi kan verne oss mot mye bare ved å nekte, sier hun.

– I verste fall må Sjøforsvaret eller industri sjekke havbunnen etterpå. For her tillater man at fartøyet driver undervannsoperasjoner og senker ting i havet, også skyver man Barentssamarbeidet foran seg som årsak til hvorfor myndighetene ikke får gjort noe med det, sier hun.

Forskeren mener å utnytte denne typen blindsoner i internasjonalt regelverk er en velkjent måte for Kreml å operere på, og benyttes helt bevisst som tvangsmiddel til å oppnå konsesjoner og rett og slett herske med omgivelsene.

– Spionmani

På det russiske sosiale mediet Vkontakte, har Sjirsjov-instituttet i forrige uke lagt ut en melding om at ekspedisjonen «European Arctic 2023» har startet. De har også lenket til en nyhetssak publisert av det russiske vitenskapsakademiet. Her heter det at det 93. toktet til «Akademik Mstislav Keldysj» til den europeiske delen av Arktis startet 9. november i år.

AIS-data viser at skipet forlot Murmansk 9. november. Skipet skulle forlate Murmansk 4. november og være tilbake i Murmansk 18. desember, ifølge søknaden til norske myndigheter.

Den russiske nettavisen Severpost omtalte tillatelsen til forskningstoktet som opprinnelig ble gitt av norske myndigheter i sommer. «La oss minne om at Norge har lidd av spionmani den siste tiden», heter det avslutningsvis i artikkelen.

Etter at TU omtalte tillatelsen, krevde stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) i utenriks- og forsvarskomiteen at utenriksminister Espen Barth Eide måtte svare på hvordan det er i Norges interesse at «Akademik Mstislav Keldysj» fikk tillatelsen. Barth Eide viste i svaret til havretten og Norges forpliktelser der.

– Vi kan ikke velge vår geografi i nord, svarte utenriksminsteren.

TU har forsøkt å innhente en kommentar fra Russlands ambassade. Vi har foreløpig ikke fått svar. TU har sendt Sjirsjov-instituttet i Moskva en rekke spørsmål om toktet. Vi har ikke mottatt svar.