Mener slike droner kan gi mer forsvar for pengene

Det skal gjøres flere store forsvarsinvesteringer de kommende årene. I februar meldte Forsvarets forskningsinstitutt at Forsvaret mangler 78 milliarder kroner til å gjennomføre langtidsplanen.

Forsvarssjefen tror ikke det kommer mer penger, og forsker Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen advarer om at vi kan bli nødt til å skyve på utgifter eller kutte ambisjoner.

Bakteppet er prisøkninger som gjør at forsvarsmateriell blir dyrere. Men det er mulig å bygge kapasitet uten at det blir dyrere, mener Thomas Nygaard, daglig leder i Eelume.

Selskapet har utviklet undervannsrobotikk i ti år, i samarbeid med Equinor og Kongsberg. Selskapet kommersialiserer nå teknologien og retter den mot både sivil og militær sektor.

– Å skaffe situasjonsforståelse under vann handler om sensorer. Når du putter sensorene nærmere der du skal hente data fra, får du bedre data. Og jo flere sensorer du får i vannet, jo mer og raskere situasjonsforståelse kan du få, sier han.

Raskere med droner

Nygaard mener at store deler av den operative evnen Norge trenger under vann, kan bygges ut langt raskere og betydelig rimeligere ved å ta i bruk nye autonome undervannsdroner.

Han mener at den maritime delen av langtidsplanen delvis legges opp etter teknologier som har vært tilnærmet uendret i flere tiår, og at mindre og mer fleksible systemer kan utføre oppdrag som i dag bindes opp av bemannede fartøy eller store, kostbare plattformer.

Det innebærer i praksis at kapasiteter som overvåkning av kritisk infrastruktur, kartlegging minemottiltak og situasjonsforståelse kan løses mye billigere og raskere, mener Nygaard.

– Mindre og rimeligere droner kan i mange tilfeller gi mer situasjonsforståelse og høyere operativ evne, fordi du rett og slett får flere droner og sensorer i vann til samme eller lavere kostnad, sier han.

Tillegg til ubåt og fregatt

Eirik Hovstein i Maritime Robotics, som leverer ubemannede og autonome overflatefartøy, deler i stor grad Nygaards vurderinger. Han understreker at slike løsninger må sees som et supplement til store plattformer, som ubåter og fregatter.

– Hvis man vil, er det mulig å få til masse ubemannet, autonom kapasitet ganske raskt. Det er helt åpenbart, sier han.

Han mener det ikke er teknologien som setter begrensinger.

– Norge har autonomi i verdensklasse både over og under vann. Men industrien er i liten grad involvert opp mot norsk forsvar, sier Hovstein.

Han sier at norske selskaper allerede har systemer som er operative, og som kan tas i bruk langt raskere enn det som er vanlig i store forsvarsanskaffelser.

– Vi har løsninger som er operative i dag. Da kan man få kapasiteter allerede i 2026, i stedet for å vente til 2029–2030, sier Hovstein.

Levert til andre land

Maritime Robotics har allerede levert ubemannede overflatefartøy til flere lands forsvar. Hovstein lister opp Portugal, Spania, Sverige og Ukraina, i tillegg til aktører som jobber for U.S. Navy og U.S. Marine Corps.

Samtidig forteller han at de opplever veien inn mot Forsvaret som mer krevende. Han sier det er vanskelig å vite hvem man skal forholde seg til og hvordan nye løsninger faktisk blir vurdert.

Han sier at Maritime Robotics tidvis blir brukt i avgrensede oppdrag for Forsvaret, uten at det nødvendigvis fører videre inn i større programmer.

– Vi kommer gjerne inn som en slags nødløsning og hjelper til med å verifisere små og enkle ting. Etter det er vi ute igjen, og så går de store prosjektene videre, sier Hovstein.

– Som industriaktør er det ofte bedre å få nei, sier han.

Han etterlyser arenaer der Forsvaret i større grad kan teste og ta i bruk eksisterende teknologi i samarbeid med industrien, før store anskaffelser låses.

– Man må ha arenaer der man kan eksperimentere på et lavt nivå. Der man kan møtes og se hvilke løsninger som faktisk fungerer, uten å gjøre et veldig stort prosjekt ut av det, sier han.

Raskere enn LTP

Fordelene ved å ta i bruk mer av teknologien norske bedrifter utvikler er mange, mener begge aktører.

Store deler av kritisk infrastruktur i Nordsjøen ligger i grunt vann, der autonome systemer kan operere effektivt. FFI har blant annet i Forsvarsanalysen pekt på at autonomi kan redusere behovet for bruk av større plattformer ved at én operatør kan kontrollere flere systemer samtidig.

Nygaard i Eelume mener mye av gevinsten ligger i å ta i bruk teknologi som allerede finnes.

– Potensialet her ligger i å få operativ evne raskere enn det som ligger til grunn i langtidsplanen, og til et lavere investeringsnivå. Teknologien er tilgjengelig nå. Spørsmålet er hvor raskt man klarer å ta den i bruk, sier han.