Mener Norden må ta debatt om atomvåpen

Det siste året har det oppstått alvorlig tvil om hvor forpliktet USA føler seg til sin allianse med Europa. Det har gjort at en atomvåpendebatt har boblet opp i Europa.

Den er foreløpig preget av usikkerhet, og det er få steder debatten er på den politiske dagsordenen. Men det haster å ta spørsmålet om en europeisk atomparaply på alvor, mener Johannes Kibsgaard, hovedlærer i strategi ved Stabsskolen.

Han har i lengre tid tatt til orde for at det er behov for et nordisk atomvåpenprogram.

Selv om bruk av atomvåpen ofte fremstilles som et scenario med total utslettelse, trenger det ikke nødvendigvis være slik i praksis, forklarer Kibsgaard.

Kjernevåpen kan også brukes som politisk pressmiddel, uten at det utløser full krig.

– Hvis russerne på et tidspunkt vil bli kvitt økonomiske sanksjoner fra Norden, kan de sette av et veldig lite kjernevåpen i en veldig avsidesliggende del i Norden, sier Kibsgaard.

Kun store sjetonger

Det etterlater Europa uten et troverdig svar, mener han.

– Hvis Europa skulle spille atompoker mot Russland, så stiller vi ikke uten sjetonger. Men problemet er at vi har bare veldig store sjetonger, sier Kibsgaard.

Det betyr at Europa enten må avstå fra å svare, eller eskalere svært raskt siden vi ikke har taktiske atomvåpen.

Det gir en motstander handlingsrom under terskelen for full eskalering.

– Der det finnes stor asymmetri, finnes det også store muligheter, først og fremst for den som har overtaket.

Poenget er avskrekking, ikke bruk, understreker han. Men skal det fungere må en motstander tro på både evne og vilje til å bruke dem.

– I Europa har vi i praksis bare veldig store kjernevåpen. Det betyr at hvis terskelen først krysses, så må man enten akseptere presset, eller gå veldig høyt veldig tidlig, sier han.

Strukturelt problem

Ifølge Kibsgaard er dette et strukturelt problem ved dagens europeiske sikkerhetsarkitektur.

– Så lenge Europa kun har strategiske kjernevåpen, finnes det et stort spenn mellom å gjøre ingenting og å eskalere ekstremt, sier han.

Rommet kan utnyttes av en motstander uten at det nødvendigvis utløser en full krig.

– Det gir et handlingsrom der atomvåpen kan brukes som pressmiddel, uten at motparten har gode svar, sier Kibsgaard.

Det er her Norden blir relevant, mener han.

– Norden er det eneste fellesskapet vi med sikkerhet vet at vi vil være en del av også om 50 eller 100 år, sier Kibsgaard.

Flere lag

Et nordisk atomvåpenspor vil kunne gi oss flere lag i avskrekkingskapasiteten vår, uten at det forutsetter å erstatte Nato eller bryte med USA.

– USA er fortsatt helt avgjørende, og Nato eksisterer. Men vi kan ikke basere hele sikkerheten vår på en garanti som kan endre seg fra ett valg til et annet, sier han.

I praksis ser han ikke for seg at Norden raskt utvikler operative atomvåpen. Men han mener det er behov for å bygge kompetanse, forståelse og strukturer som gjør det mulig å ta informerte valg over tid.

I første omgang handler det ikke om operative våpen.

Et mulig mellomsteg er å utvikle kjernefysisk latens, altså evnen til å etablere kjernevåpen relativt raskt dersom sikkerhetssituasjonen skulle forverre seg ytterligere. Japan og til dels Sør-Korea har valgt en slik latensmodell.

Hvem har knappen?

Et sentralt spørsmål vil være hvem som sitter med fingeren på avtrekkeren i et flernasjonalt atomvåpenopplegg.

Han foreslår at en mulig løsning kan være at den formelle avfyringsmyndigheten roterer mellom de nordiske statslederne, uten at det er kjent for omverdenen hvem som har den til enhver tid.

– Det gjør det vanskeligere å slå ut systemet gjennom et halshuggingsangrep, og øker usikkerheten hos en motstander, sier han.

Et eventuelt nordisk atomvåpenforsvar vil kreve en nordisk diskusjon før noen konkrete beslutninger tas.

– Dette er ikke noe som kan improviseres i en krise. Hvis man først begynner å tenke på dette den dagen sikkerhetsgarantier svikter, er det allerede for sent, sier han.