Mener Grønland og Venezuela ikke kan sammenlignes

Donald Trump gjentar at USA trenger Grønland, og han kobler retorikken til amerikansk nasjonal sikkerhet.

Presidenten hevder at det nå er kinesiske og russiske skip overalt i farvannet rundt Grønland og at Danmark ikke vil være i stand til å løse en slik oppgave.

Men det er få grunner til å tro at Grønland er lengst frem i Trumps bevissthet, tror Karsten Friis, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

Han mener den siste oppblussingen i Grønland-saken i stor grad er drevet av hvordan Trump blir konfrontert med temaet.

– Når en journalist spør Trump om Grønland, vel vitende om hva slags svar man får, så blir det en sak ut av det. Jeg mener mye av dette er journalistdrevet akkurat nå, sier Friis.

Ingen kinesiske skip

Han mener samtidig at Trumps påstand om økt militær aktivitet i Arktis ikke samsvarer med det faktiske situasjonsbildet. Trusselbildet er sterkt overdrevet, mener han.

– Det finnes ikke kinesiske militærfartøy i Arktis. Ingen.

USA har allerede militær tilstedeværelse på Grønland, ved Pituffik Space Base. Under den kalde krigen hadde de minst 17 militære installasjoner der. USA kan øke sin tilstedeværelse om de ønsker, gjennom Nato-samarbeidet.

Å ta over Grønland vil være langt mer krevende for USA enn det kan høres ut som. Friis påpeker at Grønland har et legitimt folkestyre, og enhver form for amerikansk overtakelse ville utløse reaksjoner både i Europa og i den amerikanske kongressen.

Det er derfor misvisende å trekke direkte linjer mellom en avgrenset militær operasjon i Venezuela og mulige handlinger på Grønland, mener han.

Uendelig krig

Selv om USA har evnen til å avsette det lokale styret på øya, måtte de fulgt opp med soldater på bakken i et fiendtlig innstilt miljø. For det er folkelig motstand mot dem, mener Friis.

– Det høres ut som en never-ending war som hele MAGA-bevegelsen er imot, sier han.

Han tror ikke det er noen fare for en amerikansk invasjon på kort sikt. Det vil være vanskelig å gjennomføre uten at det får konsekvenser for samarbeidet i Nato.

Den politiske dimensjonen er mer alvorlig enn den militære, tror han.

– På den militære siden fungerer Nato som før. De øver og opererer som normalt. Det er det politiske som er kaotisk, sier han.

En åpen konflikt mellom allierte om Grønland kan svekke alliansens samhold og gjøre sikkerhetssituasjonen i Europa mer ustabil.

– Jo mer splittet Nato fremstår, jo større er risikoen for at Russland eller andre vil teste alliansen gjennom provokasjoner. Det gjør situasjonen farligere, sier Friis.

Ikke over natten

En eventuell operasjon mot Grønland kommer uansett ikke over natten, tror han. Det vil være tydelige varsler. Det har vært betydelig militær tilstedeværelse utenfor Venezuela i lengre tid. Noe lignende ses ikke rundt Grønland.

Dermed mener Friis at Trumps utspill først og fremst må forstås som politisk retorikk. Han tror ikke det er et forvarsel om konkrete militære planer.

Han peker også på at det finnes klare politiske begrensinger i USA som gjør dramatiske skritt mindre sannsynlige enn retorikken kan gi inntrykk av.

Selv om Kongressen i stor grad er lojal mot Trump, har den samtidig lagt føringer i forsvarsbudsjettet som begrenser hvor langt han kan gå. Blant annet når det gjelder reduksjon i amerikansk militær tilstedeværelse i Europa.

Selv om Trumps uttalelser om Grønland ikke er ufarlige, er det langt fra retorikk til handling, mener han.

– Jeg tror ikke Grønland er først i pannebrasken til Trump på noen som helst måte. Grønland-situasjonen er krevende og vanskelig, men den er stort sett frikobla fra det som skjer rundt Venezuela akkurat nå, sier Friis.

Innenrikspolitikk

En mulig forklaring på hvorfor Trump fortsetter å ta opp Grønland, kan ligge i amerikansk innenrikspolitikk, mener professor Paal Sigurd Hilde, ved Institutt for forsvarsstudier på Forsvarets høgskole

– Min tolkning er at det er et eller annet som spiller inn innenrikspolitisk i USA, som gjør at han fortsetter å snakke om det, sier Hilde.

– Risikoen for at USA faktisk skal prøve å ta Grønland, tror jeg er ganske liten, sier han, og legger til at han kan ta styggelig feil.

– Det ville overraske meg stort om de gjorde det. Konsekvensene vil bli enorme.

Få vil savne Maduro

Han legger til at det er forskjell på Venezuela og Grønland.

– Det er få som kommer til å savne Maduro, bortsett fra hans nærmeste støttespillere. Men å gå løs på et alliert land vil jo få de fleste allierte til å begynne å tenke seg om. Da rakner jo mye av USAs globale nettverk av allianser og vennskap, sier Hilde

– Det er mye som taler for at det ville være veldig dumt for USA å prøve å finne på noe på Grønland, sier han.

Selv om Trump stadig gjentar budskapet om at USA trenger Grønland, blir ikke Hilde av den grunn mer urolig for at USA kommer til å ta øya.

– Men det er jo ikke noe heldig for forholdet mellom særlig Danmark og USA, sier han.