Mener Europas avhengighet av USA overdrives

I Europa går debatten om hva som skjer dersom USA trekker seg formelt eller praktisk fra Nato. Forsvarsforsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen mener fortellingen om Europas avhengighet av USA ofte blir skjev.

– Den avhengigheten er først og fremst psykologisk, sier Ulriksen til TU.

Han reagerer på at det snakkes mye om hva Europa risikerer å miste og mindre om hva USA kan tape.

Ulriksen ønsker en mer nøktern vurdering av hva USA faktisk kan bidra med militært og hva Europa kan gjøre selv.

Han mener det er viktig å skille mellom amerikansk militær kapabilitet og kapasitet.

– Amerikanerne er helt ekstreme på å ha kapabilitet. De kan gjøre helt utrolige ting. Men kapasiteten er mye verre, sier han.

Står ikke klare

USA har evnen til å ha ekstrem kapabilitet, men ikke kapasitet til å føre store operasjoner flere steder samtidig. Det påvirker hvor raskt og i hvilket omfang USA kan støtte Europa om en større konflikt bryter ut.

– Skjer det noe i Asia, så kommer det lite, sier Ulriksen.

Han mener det er en misforståelse å se for seg at store amerikanske styrker står klare til å flyttes raskt over Atlanteren. De har ikke en stor hær der som er klar til å rykke ut.

Avhengighet av USA handler ikke bare om militære kapasiteter. Ulriksen trekker frem at europeiske land ofte omtaler amerikanske teknologiselskaper som en kritisk avhengighet.

– EU er et marked på 450 millioner mennesker. Da tenker jeg at de er ganske avhengige av å ha tilgang til det markedet, sier han.

Dette kan endre seg dersom flere land i Europa begynner å jobbe med å finne alternativer, mener Ulriksen.

Risikerer å miste baser

USA har en lang rekke militærbaser i Europa. Ifølge Center for European Policy Analysis (CEPA) var det tidlig i 2025 rundt 84.000 amerikanske soldater i Europa, spredt over 31 baser og 18 andre militære installasjoner.

– Om USA melder seg ut i praksis eller formelt, kan europeiske land be dem pakke sakene sine og reise hjem?

– De vil miste mange baser. Alt de gjør i Midtøsten, har vært i høy grad avhengig av baser i Europa, sier Ulriksen.

Amerikanske baser i Europa handler ikke bare om USAs evne til å forsvare Europa.

– Det har i hvert fall vært sånn de siste 20 årene. Men da er det operasjoner i Midtøsten og i Afrika, sier han.

Forsvarsindustri kan tape

USA risikerer også å tape store summer hvis europeiske land velger vekk amerikansk forsvarsindustri. Europa er et stort marked for denne industrien, sier Ulriksen og viser til kampflyet F-35.

Han mener det kan skape usikkerhet om leveranser av deler og støtte til systemer som F-35.

Et annet område Ulriksen trekker fram, er logistikk og transportkapasitet i en storkrig. Der mener han koblingen mellom USA og europeiske aktører kan bli viktigere enn mange er klar over.

Avhengig av alliertes skip

Ulriksen viser blant annet til ordningen Maritime Security Program. Dette er en ordning som legger opp til at sivile skip, mange av dem eid av norske og danske rederier, skal stille opp i tilfelle USA har behov for å flytte store mengder militært materiell.

Ordningen er ikke dimensjonert for en større konflikt i Asia, mener han. I tillegg er logistikken i USAs marine underdimensjonert for dette.

I en Nato-sammenheng peker han særlig på den norske handelsflåten som en viktig ressurs for USA, særlig ro-ro-skip og spesialtankere.

Det betyr ikke at Europa ikke er avhengig av USA, understreker Ulriksen.

– Det vi faktisk er avhengig av nå, er atomparaplyen og institusjonene amerikanerne bygde opp sammen med Europa, sier Ulriksen.

– Men det er jo amerikanerne som først og fremst er ute og ødelegger disse institusjonene.