Mener det er «ekstra ille» at Elbit-avtalen ble inngått i 2024

TU avdekket fredag at Forsvaret har kjøpt nattkikkert-utstyr fra et selskap i det israelske Elbit-konsernet flere ganger de siste årene. Morselskapet Elbit Systems Ltd. ble i 2009 ekskludert fra Oljefondet.

Funnene vekker sterke reaksjoner.

– Dette er nok et eksempel på at regjeringen ikke har tatt norsk medvirkning til Israels krigsforbrytelser på alvor, mener Ingrid Fiskaa (SV).

Hun er partiets utenriks- og forsvarstalsperson.

– Ekstra ille

I 2022 ba Forsvaret Forsvarsdepartementet om å godkjenne en rammeavtale for nattoptikk fra Elbits heleide datterselskap i USA. Avtalen ble inngått i 2024. Høsten 2024 signerte også Forsvarsdepartementet en industrisamarbeidsavtale med Elbits Systems of America.

– Vi må kunne forvente at Forsvarsdepartementet leser aviser og holder seg oppdatert på hvilke selskaper Oljefondet har trukket seg ut av, sier Fiskaa.

– Her har altså Forsvarsdepartementet inngått avtale med en israelsk leverandør samtidig som UD har frarådet norsk næringsliv å gjøre det samme, fortsetter hun.

– At regjeringen inngikk en samarbeidsavtale med Elbit i 2024 da krigen i Gaza raste og flere aktører snakket om folkemord, gjør dette ekstra ille, mener Fiskaa.

– SV har advart mot kjøp av israelske varer til det norske Forsvaret flere ganger og foreslått endringer i innkjøpsreglementet. Men flertallet i Stortinget har stemt det ned, sier Fiskaa.

I november 2023 fremmet Rødt forslag i Stortinget om at regjeringen skulle innføre forbud mot kjøp av varer fra Israels militærindustri.

De fikk ikke støtte for dette i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

– Rødt mener at Forsvaret ikke skal inngå anskaffelser med israelske våpenselskaper, skriver Bjørnar Moxnes (R) i en sms til TU.

Også Miljøpartiet de grønne reagerer sterkt.

– Norske offentlige midler skal holdes langt unna israelsk forsvarsindustri. Denne avtalen bidrar til at en strøm av norske skattepenger går rett inn i den israelske økonomien og indirekte bidrar til å finansiere et pågående folkemord, sier Une Bastholm, representant for MDG på Stortinget.

– Det er helt uakseptabelt og viser at regjeringen har en stor opprydningsjobb foran seg. Jeg forventer at regjeringen griper inn sørger for at avtalen sies opp raskest mulig, fortsetter hun.

Forutsetter etiske vurderinger

Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes mener det vil være feil å utelukke israelske leverandører på prinsipielt grunnlag, også datterselskaper i andre land. Han viser også til at Oljefondets etiske retningslinjer gjelder for Statens pensjonsfond utland.

– Saken er interessant og reiser spørsmålet om etiske vurderinger knyttet til Forsvarets innkjøp, sier han likevel til TU.

– Jeg forutsetter at Forsvarsdepartementet og Forsvaret gjør løpende etiske vurderinger i forbindelse med anskaffelser, fortsetter Elvenes.

Han påpeker at militær teknologi fra mange land og ulike produsenter inngår i ferdige våpensystemer. Dette kan sammenlignes med et puslespill der helheten avhenger av alle brikkene.

– Må få konsekvenser

Tidligere i sommer omtalte VG at den britiske fregatten som Norge vurdere å anskaffe, inneholder et system for elektronisk krigføring fra israelske Elbit. Da rådet Norsk Folkehjelps generalsekretær Raymond Johansen regjeringen til å holde seg veldig langt unna israelske komponenter i de nye norske fregattene.

Også de reagerer på avtalen med selskapet i Elbit-konsernet.

– Dette er et versting-selskap. Det er meget alvorlig og må få konsekvenser at Forsvaret har gjort dette innkjøpet. Da blant annet draps-dronene deres er hyppig brukt i folkemordet på Gaza og i angrep på flyktningleirer på Vestbredden, uttaler Johansen til TU.

Han mener det er åpenbart at Forsvaret ikke har gjort en god aktsomhetsvurdering når de har inngått avtalen.

– Vi mener at norske myndigheter mangler et helhetlig system for offentlig innkjøp som fanger opp denne typen selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter, uttaler Johansen.

TU har bedt Elbit kommentere påstandene.

Betinget avtale

TU har forelagt kritikken for Forsvarsdepartementet. Vi har foreløpig ikke fått svar.

TU har tidligere spurt departementet om det er gjort noen vurderinger rundt å inngå en avtale med en del av Elbit-konsernet opp mot folkeretten.

De har vist til at selskapet som er motpart i avtalen, Elbits Systems of America, er hjemmehørende i USA, samt til at industrisamarbeidsavtalen er betinget: Den trer ikke i kraft før Forsvaret har handlet for mer enn 50 millioner kroner gjennom rammeavtalen.

Så langt har ikke det skjedd, ifølge departementet.

Det var opprinnelig Forsvarets logistikkorganisasjon som inngikk rammeavtalen med Elbits Systems of America. I oktober 2024 ble Forsvarsmateriell part i kontrakten, som følge av omorganisering i forsvarssektoren.

– Ønsker ikke å finansiere

I 2009 skrev etikkrådet for oljefondet at fondets investering i morselskapet Elbit «utgjør en uakseptabel risiko for medvirkning til grove brudd på grunnleggende etiske normer».

– Vi ønsker ikke å finansiere et selskap som på en slik måte bidrar til brudd på den internasjonale humanitærretten, uttalte daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) i 2009, da det ble kjent at selskapet ble utelukket.