Mener beredskapsmangler kan løses med et pennestrøk

Norge har drivstofflagre til rundt 20 dagers forbruk. Det er langt lavere enn i Sverige og Finland, som har 90 dager, skriver NRK.

Det er ikke knapphet på drivstoff i dag, men regjeringen vurderer tiltak dersom situasjonen endrer seg. Statsminister Jonas Gahr Støre avviser ikke å øke kravet til lagring.

Tor Ivar Strømmen, forsker ved Sjøkrigsskolen, sier til TU at det er viktig å få fylt opp de militære og sivile drivstofflagrene vi har på kysten. Dette er tiltak han mener kan gjennomføres raskt og med stor effekt.

Han mener også vi kan fylle opp lagre med ammunisjon og annet vi vil kunne trenge i en krisesituasjon.

– Hvorfor i all verdens navn nøler vi med å gjøre det? For hver dag vi venter med å bestille, går det gjerne to dager ekstra før vi får det, sier han.

Mens Forsvaret planlegger nye fregatter, ubåter og luftvern langt frem i tid, mener Strømmen at tiltak som kan gjennomføres raskt ikke blir prioritert.

En fiende tar ikke hensyn til langtidsplanen om de vil angripe oss, advarte han under Bergen Sikkerhetskonferanse forrige uke.

– Vi må ta innover oss krig er slett ikke lenger bare noe som kommer i støvler. Den kommer med kode, press, sabotasje, droner, desinformasjon, og økonomisk tvang, sa han.

Paradoksalt

Strømmen mener det i dag er en skjevhet mellom behov og budsjettstyring. Han mener det er budsjett som styrer balansen, og ikke kapasiteten til å operere og øve.

Han trekker frem flere prioriteringer han mener er paradoksale.

– Vi har bestilt stridsvogner fra Tyskland. Men vi har ikke bestilt ammunisjon til dem. Det kom lenge etter bestillingen av vognene. En stridsvogn uten ammunisjon, hva er det? Ingenting, sier han.

I tillegg står det fremdeles F-35 i plasthangarer på Ørland. Det mener han er et eksempel på at kapasiteter anskaffes uten at støttefunksjoner og beredskap følger samtidig.

Dette er beslutninger som både kan tas og gjennomføres raskt, hevder Strømmen.

– Det er et pennestrøk, sier han.

– Å få fylt opp lageret. Om det er drivstoff, ammunisjon, eller ullundertøy.

Kapasiteter er borte

Samtidig mener han det er et paradoks at Forsvaret får mindre midler til å øve. I Heimevernet kan små grep gi stor effekt.

– Hvor mye koster øvingsdøgn på Heimevernet? Og hvor mye effekt gir det? Det er de som faktisk kan rykke ut på timer, sier han.

Budsjettet til Forsvarets høyskole er også redusert med halvannen prosent.

– Det høres ikke veldig mye ut, men det er et dramatisk kutt i vår evne til å faktisk produsere de mannskapene som skal om bord på fartøyene, sier han.

Enkelte kapasiteter er allerede borte.

– Vi har ikke lenger kompetanse til å legge sjøminer. Den kompetansen er bokstavelig talt død, sier han.

Den kapasiteten kan bygges opp raskt gjennom samarbeid med Finland, som er kanskje verdens beste på det, mener Strømmen.

Kan ikke basere oss på flaks

På spørsmål om ikke Ukraina viser at det er mulig å stå imot angrep selv om alt ikke er helt på plass, påpeker Strømmen at om russerne hadde tatt ut regjeringsapparatet det første døgnet, så tror han ikke Ukraina hadde klart å samle seg.

– Det var et betydelig element av flaks til stede for Ukraina de første døgnene, og vi kan ikke basere oss på å ha flaks, sier han.

Dekker ikke fullt ut behovene

I den reviderte langtidsplanen for Forsvaret heter det at Forsvarets utholdenhet fortsatt har «betydelige utfordringer», blant annet knyttet til mangler på ammunisjon, forsyninger og lagerkapasitet.

Pressevakt i Forsvaret, Caroline E. Lysne, skriver i en e-post til TU at Forsvarets langtidsplan tar høyde for kjente svakheter i dagens forsvar, og legger grunnlaget for å styrke fremtidig forsvarsevne.

– Når det gjelder ammunisjon og beredskapslagre, erkjenner Forsvaret at dagens nivå ikke alltid fullt ut dekker behovene for langvarige operasjoner. Dette er en av utfordringene langtidsplanen adresserer, skriver hun.

Lysne forklarer at arbeidet med å fylle opp lagre og sikre tilstrekkelig ammunisjon gjennomføres systematisk.

– Fremdriften påvirkes av forhold som produksjonskapasitet, krav til sikker lagring og de årlige økonomiske rammene. Langtidsplanen legger derfor opp til en balansert tilnærming, der kritiske kapasiteter prioriteres på kort sikt samtidig som vi bygger opp lagre for fremtidig beredskap, skriver hun.