Med ramjetmotor skal det norsk-tyske missilet fly langt i fire ganger lydens hastighet

Fredag 24. november kom den ventede nyheten om at tyske og norske myndigheter har inngått utviklingskontrakt om et nytt sjømålsmissil, med Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) i spissen for prosjektet.

Missilet har tidligere gått under navnet «Future NSM», men er nå døpt om til 3SM («super sonic strike missile») Tyrfing.

Som navnet tilsier, er dette et missil som vil fly i overlydshastighet, samt være langtrekkende.

Stor hastighet og rekkevidde

– Vi snakker om hastigheter opp mot Mach 4 med en vesentlig større rekkevidde enn noen av våre missiler i dag. 3SM vil være det beste missilet i markedet i 2035. Det er en tøff ambisjon, som jeg mener vi vil lykkes med fordi vi nå kombinerer de beste missilkompetansemiljøene i Europa, sier KDA-direktør Eirik Lie til TU.

Industripartnerne KDA har med seg, er Diehl Defence og MBDA i Tyskland og Nammo på Raufoss. I tillegg kommer forskningsmiljøene som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og brukermiljøene i Forsvaret, og tilsvarende på tysk side.

Lie sier at ramjetmotor og ny søker blir kjernekomponenter i det nye missilet for å kunne tilfredsstille framtidige krav. Han beskriver det som en svært avansert sensorpakke som skal utvikles.

Nammo har i mange år jobbet med ramjetmotorer for missiler og artilleriammunisjon.

Luftpustende

I august i fjor ble de første ramjetmotoriserte missilene testskutt fra Andøya, som del av prosjektet THOR-ER («Tactical High-speed Offensive Ramjet for Extended Range»).

TU fikk da opplyst at en rakettmotor fikk Thor ER-missilet opp i drøyt Mach 2 før ramjeten overtok, og testskytinga ble beskrevet som svært vellykket der de demonstrerte nyutviklet drivstoff, stabil flight og forbrenning, høyt skyvekraft til drag-forhold og en betydelig økning i effektiv rekkevidde.

Ramjet har potensial til å bidra til missiler med større hastighet (over 5 Mach) og større rekkevidde, uten at missilene blir altfor store.

Det er vesentlig at missilene kan beholdes i en størrelse der de de passer på de fleste fly og launchere. Eksempelvis kan dette godt også være utgangspunkt for et framtidig luftvernmissil i en Nasams-launcher.

Gevinsten med ramjetmotor er at disse missilene ikke begrenses av at de må bære med seg volumkrevende oksidasjonsmiddel, som kan utgjøre så mye som 80 prosent av rakettdrivstoffet. Nammo har sagt at dette kan bidra til så mye som en femdobling av rekkevidden.

Skal ikke erstatte NSM

NSM er tuftet på en stor norsk missilarv og er utviklet av KDA og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i samarbeid med Sjøforsvaret. Dette svært vellykkede trekantsamarbeidet er en modell som videreføres når 3SM skal tas fram.

Det er nå 13 nasjoner som bruker eller er i ferd med å ta i bruk NSM: Norge, Polen, Malaysia, Tyskland, USA, Romania, Canada, Australia, Spania, Storbritannia, Nederland, Belgia og Latvia.

Lie mener det er mulig at 3SM kan oppnå samme status som dette suksessmissilet.

– Jeg har absolutt stor tror på at vi lykkes i markedet som primært vil utgjøres av de samme landene vi ser NSM i dag. Fordelen nå er at vi gjennom samarbeidet mellom Norge og Tyskland har to nasjoner som anskaffer 3SM likt og vi har allerede et stort nedslagsfelt i Nato, inkludert USA, pluss Australia, sier Lie.

Noe som er viktig å ha klart for seg, er at 3SM ikke er ment å erstatte NSM. Utviklinga av NSM fortsetter med ulike forbedringer, nå i Block 1 alfa og kanskje også en Block bravo etter hvert. Lie understreker at 3SM og NSM vil utfylle hverandre.

3SM skal dekke andre behov med sin langt større rekkevidde og hastighet, og skal svare på på felles tysk-norske operative krav. Man ser for seg at en del fartøy i den tyske og norske marinen skal seile med både NSM og 3SM om bord, da missiltypene vil dekke litt ulike behov.

NSM-utvikling

3SM-avtalen kom i kjølvannet av at Norge og Tyskland i fellesskap signerte ubåtkontrakten med det tyske verftet Thyssen Krupp Marine Systems (tkMS) i juli dette året.

Da ble det også inngått avtale om felles anskaffelse av NSM Block 1A. Tyskerne skal i første omgang installere sjømålsmissilene på sine kommende MKS 180-fregatter, F124-fregattene i Sachsen-klassen og F125-fregattene i Baden-Württemberg-klassen.

Norge skal motta Block 1A-missiler til sine fregatter og korvetter i 2024-25.

Da NSM ble testskutt for første gang for snart 20 år siden, ble rekkevidden oppgitt til «over 100 nautiske mil», altså 185 kilometer. Denne ser ut til å ha blitt økt med minst 30 prosent i NSM Block 1A.

Teknisk Ukeblad snakket med Øyvind Kolset, som er direktør for missilsystemer i KDA, i november. Han påpekte at det kort oppsummert er tre måter man kan øke rekkevidden på: Effektivisering av motoren, av skroget (altså mindre «drag») eller å få plass til mer drivstoff.

Økningen av rekkevidden på NSM Block 1A kommer som en kombinasjon av disse tiltakene.

Den franske motorprodusenten Safran har optimalisert turbojetmotoren og missilet har fått en ny drivstofftank. Det er også gjort noen smarte endringer på hvordan missilet flyr.

Usikkerhet

3SM vil primært være rettet mot sjømål og sekundært landmål. Det er også ambisjon om at missilet kan benyttes til landbasert kystforsvar tilsvarende NSM Coastal Defence System (CDS).

3SM blir et vesentlig større missil enn NSM. Så er spørsmålet om det i sin tur betyr at det er mindre sannsynlig at det kommer en luftbåren 3SM-versjon, på linje med at NSM har et søstermissil som heter Joint Strike Misile (JSM).

Et vesentlig poeng med JSM er at det er tilpasset våpenrommet på F-35 og kan bæres innvendig uten å spolere flyets lavsignaturegenskaper.

– Jeg vil ikke utelukke noe på nåværende tidspunkt. Vi må i samarbeid med Norge og Tyskland se på ønsker og behov og hva slags tekniske muligheter vi har, sier Lie.

Regjeringen understreker i nysalderinga av forsvarsbudsjettet at det er mye usikkerhet knyttet til dette avanserte utviklingsprosjektet.

Derfor er beslutningen om investering begrenset til den innledende designfasen der leverandøren må demonstrere at missilsystemet kan bygges med relevant ytelse innenfor tilgjengelige økonomiske rammer.

Lykkes ikke dette, vil det være mulig å avbryte prosjektet. Den norske andelen av den innledende designfasen har ei kostnadsramme på en drøy milliard kroner.