MDG mener Norge må vurdere færre fregatter

MDG støtter å kjøpe langtrekkende presisjonsild for 19 milliarder kroner, samt flere ubåter for nær 99 milliarder kroner.

MDG-leder Arild Hermstad mener samtidig Norge må vurdere å kjøpe færre nye fregatter, for å få langtidsplanen til å gå opp økonomisk.

– Vi ønsker å sende et signal om at dersom kostnadsveksten blir like spinnvill som den har vært på ubåtene, så må vi rett og slett tenke oss om og vurdere om det er verdt pengene, sier Hermstad til TU.

Gjennom langtidsplanen er det vedtatt å kjøpe inn minimum fem fregatter, med opsjon på ytterligere én fregatt.

Rammen for ubåtprosjektet var 51,9 milliarder kroner, men er foreslått økt til nær 99 milliarder på grunn av kostnadsvekst og at Norge skal ha seks og ikke bare fire nye ubåter.

– Lett å ødelegge

Norge skal kjøpe nye fregatter fra Storbritannia. Fra britisk side er det omtalt som deres største eksportavtale for krigsskip noensinne. Verdien er 10 milliarder pund, som i dag tilsvarer rundt 137 milliarder kroner.

– Vi mener at man bør kunne se på om det er mulig å ha tilstrekkelig forsvarsevne om det skulle være færre enn fem, sier Hermstad.

Han er medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

– Det er også betenkelig at noe som koster så utrolig mye, kan være så lett å ødelegge, sier han og viser til erfaringene fra Ukraina-krigen, der flere russiske krigsskip er blitt ødelagt av droner.

– Det er et signal til regjeringen om at man ikke kan ta for gitt at vi i MDG kommer til å være med på enhver prisøkning, legger han til.

Budskapet kommer frem i innstillingen fra Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget til kjøp av flere ubåter og langtrekkende presisjonsild, to prosjekter som begge bidrar til å dra Norges forsvarsutgifter kraftig opp.

Mål om nytt forsvarsforlik

Da den nye prislappen for Norges nye ubåter ble kjent, varslet også forsvarsminister Tore Sandvik om en «rebalansering av langtidsplanen».

– Halvannet år inn i gjennomføringen av langtidsplanen står vi i en situasjon hvor det er ubalanse mellom ambisjoner i planen og pengene vi la til grunn at vi skulle bruke på å møte disse ambisjonene, skriver Sandvik i en e-post til TU.

En forverret sikkerhetspolitisk situasjon, kraftig prisvekst, økte leveringstider på forsvarsmateriell, nye Nato-krav til medlemsnasjonene og en teknologisk utvikling som skyter fart, er bakteppet ifølge ham.

Sandvik forteller at de nå ser på hvor mye mer det vil koste å opprettholde ambisjonen i planen, og hvordan nye behov bør håndteres.

– Reprioriteringen vil innebære krevende avveininger og prioriteringer for både regjering og Stortinget – vi må gjenopprette en balanse mellom ambisjoner og ressurser, skriver Sandvik.

Per nå kan han ikke si noe mer konkret om prioriteringene. Målet er å opprettholde et bredt tverrpolitisk forsvarsforlik, ifølge Sandvik.

– Regjeringen vurderer at Norges forsvarsevne er best tjent med en langtidsplan med en bred forankring i Stortinget, skriver han.

TU har ikke fått svar på når Forsvarsdepartementet tar sikte på å legge frem en sak for Stortinget om rebalansering av langtidsplanen.

Må vurdere øvrige ambisjoner

MDG er ikke det eneste partiet som nå markerer at det går en grense for hva de vil støtte.

Både SV, Rødt og MDG støtter kjøpet av flere ubåter og langtrekkende våpen, og viser til at dette ligger fast i alle alternativene fra forsvarssjefen til rebalansering av langtidsplanen. Men – de er ikke automatisk villige til å støtte å øke bevilgningene til langtidsplanen med like mye.

«Det innebærer ikke at disse medlemmer stiller seg bak å øke forsvarsforlikets ramme med tilsvarende sum», heter det i innstillingen.

Forsvarsforliket er den historiske enigheten blant alle partiene på Stortinget om å bruke 1686 milliarder (2024) kroner totalt over 12 år på Forsvaret.

«Øvrige ambisjoner i langtidsplanen må vurderes i lys av Stortingets prioritering av ubåter og presisjonsild, samt kostnadsrammene som Stortinget vedtar for disse», heter det videre i innstillingen.