Må svare Stortinget om det russiske forskningstoktet

Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (FrP) i utenriks- og forsvarskomiteen har nå stilt skriftlig spørsmål om tillatelsen til det russiske forskningstoktet i norsk økonomisk sone.

Det skjer etter at TU lørdag avdekket at Olje- og energidepartementet (OED) nok en gang har gitt tillatelse til at det russiske skipet «Akademik Mstislav Keldysj» får undersøke norsk kontinentalsokkel. Tillatelsen ble oversendt til Utenriksdepartementet i forrige uke, og gjelder for perioden 4. november til 18. desember.

– Det virker litt umusikalsk at man tillater dette, sier Tybring-Gjedde til TU.

Det skriftlige spørsmålet ble innlevert mandag ettermiddag, og ble sendt til utenriksministeren tirsdag. TU omtalte i forrige uke søknaden om å få gjennomføre forskningstoktet i havområdet der vi blant annet finner Snøhvit-feltet, Goliat-feltet og fiberkabelen til Svalbard.

– Vanskelig å fatte

«At Norge gir tillatelse for russiske skip til å forske i norske farvann, er vanskelig å fatte», heter det i begrunnelsen for spørsmålet. Tybring-Gjedde viser til at Russland en rekke ganger har drevet illegal etterretning mot infrastruktur offshore.

Stortingsrepresentanten viser også til at Russland er utpekt som den største trusselen for Norge i trusselvurderingene til PST.

«Sett i lys av Russlands aggresjon og selvhevdelse på den internasjonale arena, ønsker vi å få svar på hvorfor Russland belønnes med denne tillatelsen, og hvordan det er i Norges interesse at Russland får denne tillatelsen», heter det i spørsmålet.

Stortingsrepresentanten ønsker å få vurderingene til regjeringen frem i offentligheten. Han er selv åpen for at forholdet til Russland, kan være et av forholdene som er med i vurderingen.

– Det kan være at de har gode grunner for å tillate det, sier Tybring-Gjedde til TU og legger til at de da må fortelle om det.

Skriftlige spørsmål til statsrådene skal besvares skriftlig innen seks dager. Foreløpig har ikke Tybring-Gjedde fått svar.

Studie av sedimenter

Tillatelsen er gitt til det sanksjonerte Sjirsjov oseanografiske institutt. Det er omtalt som det eldste og største russiske forskningsinstituttet innen havforskning.

Den russiske ambassaden søkte opprinnelig i mars om å få gjennomføre toktet i sommer. OED ga i juni tillatelse som var gyldig til 7. september. Fordi toktet ble utsatt, måtte det søkes på ny.

Målet med det russiske toktet er en tverrfaglig studie av blant annet sedimenter i vannsøylen, samt bunnsedimenter for forskning på sedimentasjonsprosesser i Norskehavet, Grønlandshavet og Barentshavet, går det frem av søknaden.

OED har presisert at tillatelsen ikke gjelder for områder som det er gitt utvinningstillatelse for etter petroleumsloven, uten at rettighetshaverne har samtykket. Oljedirektoratet har tidligere påpekt til OED at forskningsområdet er i nærheten av Goliat og Snøhvit.

I tråd med havretten

Flere stortingsrepresentanter har vært svært kritiske til å godkjenne forskningstoktet.

– I dagens svært krevende sikkerhetspolitiske situasjon er ikke dette en risiko Norge bør ta, og mitt standpunkt er fortsatt at regjeringen bør si nei til toktet, uttalte Ine Eriksen Søreide (H), som leder utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, til TU i forrige uke.

TU har siden fredag forsøkt å få UD til å kommentere kritikken mot toktet. Vi har også spurt om en kommentar til tillatelsen til toktet. Mandag gir UD dette svaret:

– For å ivareta Norges sikkerhet og norske interesser må vi evne å tenke lenger enn ett skritt om gangen. Det er heller ikke i Norges interesse å praktisere havretten etter eget forgodtbefinnende, uttaler statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap), gjennom Utenriksdepartementets kommunikasjonsavdeling.

Statssekretæren forteller at regjeringen setter vilkår eller avslår søknader om forskningstokt der dette er nødvendig, i tråd med havretten og våre interesser.

– Gjennom søknadsprosessen mottar norske myndigheter informasjon om fartøy, utstyr og rutevalg. Dette bidrar til at vi har god oversikt over fartøyenes bevegelser. Vi mottar også data og resultater i etterkant av toktene, uttaler Petersson.

«Spionskip»

Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen mener det er riktig å kalle de statlige russiske forskningsskipene for spionskip.

– Alle disse statseide skipene har altfor mange antenner, og de leverer data til det russiske forsvaret, det er helt sikkert, har Ulriksen uttalt til TU.

TU har tidligere bedt OED kommentere hvorfor de har gitt tillatelse til toktet. Vi har foreløpig ikke mottatt svar.

Russlands ambassade er blitt forelagt kritikken. De viser til tidligere svar, der de skriver at selve samtykket fra norsk UD til gjennomføringen av toktet tidligere dette året ble gitt i juni i år.