Luftvern-utsettelse: – Uforståelig

Regjeringen foreslår nå å utsette innkjøpet av langtrekkende luftvern mot ballistiske missiler fra 2029 til 2033.

– Langtrekkende luftvern burde vært prioritert som noe av det viktigste sammen med Sjøforsvaret og presisjonsild. Høyre vil være uhyre skeptiske til å utsette langtrekkende luftvern ytterligere, uttaler Peter Frølich (H) til TU.

Han har omtalt det som en av de mest kritiske kapasitetene i hele planen.

– Stortinget vedtok langtrekkende luftvern i 2024. Hva har regjeringen drevet med de to siste årene? Det er for meg uforståelig, fortsetter Frølich, som leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

– For sent

Frps forsvarspolitiske talsperson Morten Kolbjørnsen er overrasket over den foreslåtte utsettelsen.

– Vi synes at dette er for sent, sier Kolbjørnsen til TU.

– Vi syns det er rart at det blir utsatt, når vi tydelig ser det som skjer rundt oss i verden og hvor viktig luftvern er, sier han.

Han mener konsekvensen også er at innkjøpet blir langt dyrere.

– Kritisk

Norges offisers- og spesialistforbund mener det er bekymringsfullt at satsingen er varslet utsatt.

– Det er kritisk sier Arne-Markus Svendsen, som er nestleder i organisasjonen til TU.

I den gjeldende langtidsplanen er det tegnet inn at langtrekkende luftvern skal innfases fra 2029.

«Evnen til beskyttelse mot taktiske ballistiske missiler er en viktig del av det lagdelte luftvernet. Regjeringen opprettholder ambisjonen om å oppnå denne evnen, med oppstart i 2033», heter det nå i forslaget fra regjeringen.

– Vi foreslår å utsette beslutningen om valg av langtrekkende luftvern. Mens kortholdsluftvernet flyttes frem, sa forsvarsminister Tore Sandvik under pressekonferansen fredag.

– Der trenger vi mer arbeid for å gjøre rett beslutning, svarte statsminister Jonas Gahr Støre om utsettelsen.

En av utfordringene, er at om vi bestiller et slikt system nå, så tar det veldig lang tid før vi får det, kom frem.

Ønsker en «Nordic dome»

TU spør forsvarsminister Tore O. Sandvik om hvorfor anskaffelsen av langtrekkende luftvern er utsatt med så mye som fire år.

– Fordi vi er veldig usikre på hva vi skal kjøpe, og så er vi veldig sikre på at vi må integrere oss i Norden knyttet til det lagdelte luftvernet. Jeg ønsker meg en «Nordic dome». Fordi vi må se det i sammenheng.

– Noen har brukt et eksempel: hva om Norge blir angrepet med 200 Shahed-droner? De må jo fly over Nato-territorium før de kommer til Norge. Da er det viktig at de Nato-landene som de passerer, allerede har aktivert Natos integrerte missil- og luftforsvar. Og hvis noen slipper gjennom det, så må de norske interseptorene kunne bruke samme måldata for å få dem ned.

Sandvik sier at dersom vi skulle gå for Patriot, så er ventetiden veldig lang. Han peker på at Danmark valgte det fransk-italienske systemet SAMP/T på grunn av den lange ventetiden for å få Patriot.

– Nå vet vi at det er enda vanskeligere å få tak i, og ikke minst å få tak i PAC-3-missiler. Og hvis vi får tak i PAC-3-missiler per i dag, så vil vi sannsynligvis donere dem til Ukraina. For de trenger det mer enn oss. Derfor er vi usikre. Så tror vi at når kjøpesterke land i Midtøsten, Europa og for så vidt også USA, oppdager at det er en så stor mangel på det, så kommer det til å komme en teknologisk utvikling knyttet til å løse det problemet. Så skal ikke vi vente på det. Vi er allerede i gang med samtaler med Kongsberg om å utvikle NASAMS.

Sandvik forteller videre at Forsvaret har en pågående utredning om hva vi bør velge.

– Så skal vi få et beslutningsgrunnlag for å velge det. Så ønsker vi en god dialog med Stortinget om det. De har vært veldig opptatt av det, og vi er fortsatt opptatt av det. Det vi merker nå, er at det er vanskelig å finne ut hva vi skal kjøpe. Så har jo Finland kjøpt av oss i David's Sling, Sverige Patriot og Danmark SAMP/T. Noen må integrere dette her også.

Stortinget ville ha mer

Regjeringen foreslo i 2024 å kjøpe inn langtrekkende luftvern som beskyttelse mot kortholds ballistiske missiler.

I forslaget til langtidsplan som da ble lagt frem, ville de kjøpe inn slikt luftvern som kunne utplasseres i ett geografisk område.

Da den gjeldende planen ble vedtatt sommeren 2024, økte Stortinget ambisjonen. Det ble vedtatt å anskaffe langtrekkende luftvern for å beskytte ytterligere ett område mot ballistiske missiler – «for å kunne legge til rette for beskyttelse av det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstaden.»

Kl. 14.24: Saken er utvidet med intervjuet med forsvarsminister Tore O. Sandvik.