Luftforsvarssjefen vil ha langtrekkende droner som krever minst mulig personell

Ørland: Noen poteter er hetere enn andre i Luftforsvaret. Den siste tiden har særlig full operativ evne (FOC) for F-35, og anskaffelse av langtrekkende droner vært tema.

Det er politisk bestemt at Norge skal ha langtrekkende droner, men sett utenfra kan det nesten se ut til at Luftforsvaret ikke er så giret på dette.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har sagt til TU at det er for tidlig å si noe om når Forsvaret vil investere, mens forrige sjef for Luftforsvaret, Rolf Folland, har uttrykt tvil om eksisterende løsninger er egnet for Norge.

Den nye sjefen i Luftforsvaret, Øivind Gunnerud, sier til TU at han er tilhenger av droner og mulighetene teknologien representerer.

– Men mitt syn på det er det samme som tidligere sjef i Luftforsvaret har sagt, og det samme som forsvarssjefen har sagt. Skal man bruke store midler på dette må det ligge til grunn en grundig vurdering av at vi anskaffer det riktige, sier han.

Man må ha en plan for hvordan slike droner skal driftes. Selv om han mener slike systemer har stort potensial har de også sine svakheter. Det må grundig defineres hva de skal brukes til for å sikre at Forsvaret skaffer riktig system, mener Gunnerud.

Ingen tvil om at droner skal anskaffes

Det er ingen tvil om at det skal anskaffes, men foreløpig vet man ikke når. Den prosessen foregår. I det ligger det at Forsvaret må vurdere om de skal satse på kjente systemer eller noe mer fremtidsrettet.

Gunnerud viser til utviklingen i USA. De systemene som i sin tid ble anskaffet der har sårbarheter, og mange av dem er svært bemanningskrevende.

– For et lite land som oss med et forsvar som ikke er så stort, er kampen om kompetansen stor. Så jeg ønsker systemer som krever så lite bemanning som mulig på bakken, for å både drifte det og understøtte det, sier den nyslåtte luftforsvarssjefen.

F-35 overgår F-16 i dag

Og om den andre hete poteten, sier Gunnerud at vi ikke må glemme at Norge ikke bare er F-35-kunde, men også med i utviklingen av plattformen.

Joda, det er forsinkelser i programmet som skal sørge for at flyene har siste hardware og software. Men det produseres voldsomt mange fly, og produksjonen må ses i lys av at vi har hatt en verdensomspennende pandemi, og krigsutbrudd i Europa. Sånn sett er Gunnerud imponert over hva Lockheed Martin har fått til.

– Vi må ikke glemme at vi har fått kanskje verdens beste kampfly. Den kapasiteten vi har i dag overskrider F-16 noen gang hadde så til de grader. Så selv om vi ikke har fått alle flyene ennå, og vi ikke har fått Joint Strike Missile, så har vi en stor kapasitet. Det vil bare bli enda bedre når vi har fått alle flyene og fått våpenleveransen, sier han.

Vi snakker med Gunnerud på fellesrommet i en kaserne på Ørland flystasjon. Før vi kom så langt, møtte vi ham under åpningen av Luftforsvarets redningshelikopoterbase i Florø, den sjette og siste så langt.

Derfra gikk turen nordover i redningshelikopteren AW101, til basen han selv var sjef for frem til 2022.

Helikopterturen var en operativ tur for å rullere på helikopter og personell, og en anledning til å markere baseåpningen i Florø før helikopteret skulle videre til Ørland.

Kan ikke fly F-35 som hobby

Som pilot har han flydd mye forskjellig, inkludert F-35, men det er snart tre år siden han sist satt bak spakene, da han tok av fra Ørland etter å ha overlatt basen til sin etterfølger.

– Jeg kunne fortsatt å fløyet litt til, men jeg valgte å ikke gjøre det. Det har vært mye som har skjedd med Ukraina, fagmilitært råd og alle disse viktige tingene vi jobber med. Så jeg har ikke klart å prioritere det, sier han.

Det har heller ikke vært nødvendig for ham. Han har innsikten han trenger i F-35.

– Så er det andre som er proffe på det, og det er de som kommer til å utøve det hvis noe skjer.

– Så du kan ikke ha det som hobby?

– Nei, det går ikke.

Fornyer Luftforsvaret

Det er likevel ikke fritt for at sjefen for Luftforsvaret kan ta plass i andre flymaskiner Luftforsvaret disponerer.

– Jeg har i en tidligere jobb fulgt prosjektet siden det startet. Så det er litt moro å få være med på åpningen av den sjette og siste basen.

Han beskriver AW101 som et bra kjøp, og viser til den høye beredskapen redningshelikopterbasene i 330 skvadron klarer å holde.

At helikopteret er innfaset på alle baser og Sea King er er byttet ut, markerer en av flere fornyelser Luftforsvaret har vært gjennom de siste årene.

Det er fortiden. Vi spør om han har noen tanker om Luftforsvarets fremtid.

– Ja, jeg har stort sett bare tanker om fremtiden. Fortid er fortid, sier han.

Han viser til F-35. 40 er levert, flere kommer før jul, og resten neste år. De maritime overvåkningsflyene operer fra Evenes. Disse, sammen med AW101, skal sluttføres og implementeres. Så skal nye satsinger gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren gjennomføres.

Ny fremtid for hele Forsvaret

Selv om planen inneholder store investeringer i Luftforsvaret, understreker Gunnerud at den tegner opp fremtiden for hele Forsvaret.

– Både ny overflatestruktur for Marinen, en styrking av landstyrkene i nord og sør, og styrking av logistikken over det hele. For Luftforsvaret innebærer planen økt satsing på helikopter, luftvern og etter hvert langtrekkende droner.

– Men i langtidsplanen må man ikke glemme at det er svært viktig å få det vi har til å virke, sier han.

Det krevende, og noe hele Forsvaret jobber hardt med nå, forklarer han. Det innebærer alt fra logistikkunderstøtte til bedredskapslagre og å innfase og bygge opp systemer.

– Så fremtiden ser lovende ut for Luftforsvaret, uten tvil. Mange ressurser blir rutet vår vei, og vi skal få til et veldig sterkt luftforsvar og godt forsvar gjennom den satsingen. Det er det ikke tvil om.

Får mer ansvar – og enklere jobb

Det er ikke bare nye systemer og kapabiliteter som er i ferd med å endre Forsvaret.

Gunnerud trekker frem sektorreformen F24. Den skal gjøre at forsvarsgrenene får et mer helhetlig ansvar for drift og vedlikehold. Dette har vært Forsvarsmateriells jobb.

Reformen har som mål å gi raskere beslutningsprosesser, høyere gjennomføringstempo og økt effektivitet.

– Da står vi ansvarlig for hele verdikjeden, fra å bestille materiell til å sørge for at flyene er flyvedyktige til å levere operativ evne.

– Gjør det din jobb enklere?

– Ja, for da kan jeg og mitt team sitte som leder for hele kjeden og ha fullt fokus på det vi skal levere.

– Forsvarsmateriell, som blir berørt av dette, har gjort en kjempejobb. Men de har også andre oppdrag. Det er alltid slik at man blir trukket i de retningene man får oppdrag om, sier Gunnerud.