Luftforsvarets «lille gule moped» skal skiftes ut

Luftforsvaret planlegger å bytte ut Saab MFI-15-flyene som i dag brukes til seleksjonsflyging ved Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss, og utskiftningen skal etter planen skje raskt.

Det forteller brigader Thomas Harlem, sjef for Luftforsvarets våpenskole, som har det helhetlige ansvaret for utvikling og utdanning i Luftforsvaret.

– Fram til nå har vi hatt Saab Safari, som vi kaller Luftforsvarets lille gule moped. Det er et fantastisk fly, – kjempegøy med stikke mellom beina og en liten throttle på siden, sier Harlem, som påpeker at flyet også kan brukes til akrobatikkflyging.

Safari har to seter ved siden av hverandre. Det er dessuten utstyrt med forhjul og to hovedhjul, i stedet for å være tradisjonelle «taildraggers» med et hjul under halen.

– Det er for å imitere nærmest mulig de flyene vi har i Luftforsvaret, forklarer Harlem.

De opprinnelige 16 Safari-flyene ble anskaffet i 1981. Senere er ytterligere seks maskiner kjøpt inn for å erstatte fly som er blitt avskrevet etter ulykker. Den siste ulykken skjedde i 1995, da et fly styrtet i Selbu. Begge de to om bord omkom.

– Safari har vi hatt ganske lenge, så de begynner å gå litt ut på dato. Nå har vi hatt dem i 45 år. Det som er utfordringen med Saab Safari i dag, er oppdatering på avionikk og instrumenter, og så begynner det å bli tomt for reservedeler.

Fremskyndes

Harlem forteller at planen opprinnelig var å skaffe nye skolefly fra 2030, men at dette nå er fremskyndet.

– Vi så at det å sertifisere flyene for nye fem år pluss å anskaffe reservedeler, koster ganske mange titalls millioner. Flyene koster ikke all verden, de vi skal kjøpe. Vi har ikke landet – vi sitter fortsatt med flere kandidater som vi vurderer. Men det er klart, dette er ikke dyre fly. Bare ved å fremskynde prosessen med tre år, sparer vi nesten halve anskaffelsen, hevder Harlem.

– Det er rett og slett et lite effektiviseringstiltak. Effektiviseringen er å gjøre det samme som før, men billigere, ved at vi forskyver dette til en anskaffelse som forhåpentligvis lander i Norge i 2027. Det første flyet er planlagt i 2027. Jeg kan ikke garantere det, men det er det som er planen.

Harlem anslår at de første flyene settes i drift i 2028, men det gjenstår å se hvor raskt elevene kan slippe til på de nye flyene.

– Det er avhengig av innføring – det må lages nytt seleksjonsprogram – og vi må ha X antall fly før flyelevene begynner å bruke dem. Så det vil være en overgangsperiode, sier han.

Minst ti

Hvor mange fly skal anskaffes, er ennå ikke avgjort.

– Vi ser på i hvert fall ti. Det er for å kunne håndtere kullet, og kullet er normalt på mellom 20 og 30 elever, sier han.

Det er lite sannsynlig at de nye skoleflyene blir veldig forskjellige fra dagens Safari-fly.

– Vi ønsker mye av det samme som vi har nå. Vi ønsker fortsatt stikke og ikke en yoke. Vi ønsker at de sitter «side by side» og at det er et fly som har nesehjul.

På spørsmål om også de nye flyene vil bli gule, svarer Harlem at det ikke er avgjort.

– Hvis jeg skal tippe, så tipper jeg at de ikke blir det. Men det blir bare ren gjetting fra min side. Det er ikke noen spesifikasjon på at de skal være gule, men dagens Saab Safari-fly er jo kjente i Norge – den lille, gule mopeden som raser rundt. De har også et lite showteam som flyr på noen flyshow innimellom, kalt The Yellow Sparrows. Så noe historikk er det.

Mulige kandidater

Harlem ønsker foreløpig ikke å si noe om hvilke kandidater som vurderes som erstattere for Saab Safari-flyene.

Dersom målet er å anskaffe nye fly som er mest mulig identiske med dagens, kan MFI-395 Super Mushshak fra Pakistan Aeronautical Complex (PAC) Kamra være et mulighet. Selskapet fikk på 1980-tallet lisens til å bygge fly basert på designen til Safari, og Super Mushshak er en videreutvikling av dette, blant annet med kraftigere motor. PAC har nylig fullført leveringen av 52 slike fly til det tyrkiske luftforsvaret.

Det er ganske mange fly som tilfredsstiller spesifikasjonene Harlem nevner. Dette gjelder blant annet Grob G 120, som det svenske Flygvapnet har valgt, i tillegg til fly som Diamond DA20 og Aquila A 211. Også Zlin Z 242 L, som benyttes ved UiT Norges arktiske universitet, har slike spesifikasjoner.

Danmark oppgraderer

Det danske luftforsvaret har tilsvarende skolefly som det norske, Saab T-17 Supporter. De eldste av de 26 flyene i aktiv tjeneste er fra 1975, altså enda eldre enn de norske. Men danskene har valgt å oppgradere flyene i stedet for å skifte dem ut.

I fjor høst opplyste det danske Forsvarsministeriet at flyene for tiden utstyres med digitale instrumenter og berøringsskjermer i cockpiten, samt avansert navigasjonsteknologi.

Mens de norske flyene ikke leverer noen operativ evne til Luftforsvaret – ifølge Harlem brukes de riktignok noe til trening på nærstøtte og lignende sammen med Hæren – benyttes de danske Saab-flyene både til observasjonsoppgaver og forbindelseflygning, i tillegg til å fungere som skole- og treningsfly.

Ingen egentlig flyskole

– Den største misforståelsen er at Luftforsvarets flyskole er en flyskole. Det er den ikke. Folk tror de blir flygere av å gå på flyskolen. Det er ren seleksjonsflyging, forklarer Harlem.

De som ønsker å bli flygere i Luftforsvaret, gjennomfører først en aspirantperiode på Værnes før de begynner på Flygeskolen.

– Programmet varer i et halvt år, og det er en ren seleksjon til Luftforsvarets flygere. Så flyr du solo, og du lærer for så vidt å fly, men du får ikke noen flypapirer når du er ferdig med den, forteller Harlem.

– Det er en ren seleksjonsprosess som kommer etter innledende tester, hvor du selekteres på kognitive evner og medisinsk sjekk. Hvis du kommer deg gjennom flyskolen, får du tilbud om to år på krigsskolen og en flytypetildeling i løpet av krigsskoleåret – og dermed flyutdanning.

120 millioner kroner

Harlem mener Luftforsvarets flyskole er ett av de beste sparetiltakene Forsvaret noen gang har innført.

– Grunnen til det er at flygerutdanning er dyrt, og de på flyskolen som ikke klarer å komme seg gjennom, er rett og slett «sunk cost». Du kjøper ikke graduerte flygere, du kjøper skoleplasser.

– Et priseksempel, som selvfølgelig er det mest ekstreme: Med de vi har for jagerflygere i dag, først enten til Finland eller USA for grunnleggende flygerutdannelse og for å få vingen, og deretter typeutsjekk for F-35, koster det – litt avhengig av hvordan man regner det – cirka 120 millioner kroner per elev, sier han.

– Hvis vi klarer å fjerne én feilselektering av flygere til kampfly, har vi spart inn hele anskaffelsen av nye skolefly. Det er ganske enkel matematikk.

– Verdens beste

Harlem har skrevet masteroppgave om seleksjon av F-35-flygere. Dermed kan han hevde å ha et visst grunnlag når han sier til TU at norsk seleksjon, i alle fall av flygere, er verdens beste.

– Jeg kan ikke peke på ett annet land som har bedre seleksjon enn oss. Det gjør også at flygerne vi sender på flyskole i utlandet, primært USA, ofte blir besteelever, sier Harlem.

Seleksjonen skjer ikke bare ved Flygeskolen. Den er siste ledd. Uttaksprosessen starter på Seleksjonssenteret i Luftforsvaret, som ligger på Rygge flystasjon.

– Vi har mange gode tester, som tester langt ut over det som bare er IQ – altså andre kognitive evner som informasjonsprosessering, spatiale evner, evne til å huske ting med mer, mens Flygeskolen tester på en måte det psykomotoriske, det å få kroppen til å gjøre det som hjernen vil. Den tester litt motivasjon og dine evner til å lære det faglige, forteller Harlem.

– Det er ikke alle som har de evnene. Det har ingenting å gjøre med om du er smart eller ikke, men om du har de litt andre kognitive evnene som samfunnet ikke måler, men som Flygeskolen måler. Om du har disse evnene, vet du ikke før du har prøvd.