Luftforsvaret klarer å hente mer ut av F-35 på tross av personalmangel

Det har gått litt over seks år siden de første tre F-35-flyene ankom Ørland flystasjon.

Det som høsten 2017 var en forsiktig start på test og evaluering i Norge har ledet til det som nå begynner å bli et modent kampflysystem.

Et av de i dag 34 flyene som er stasjonert i Norge, gjennomførte onsdag 24. januar en kveldstur som ble rundet av med en liten intern markering etter landing.

Årsaken til at det ble bestilt kake, var at dette var flytur nummer ti tusen med F-35A i Norge.

Å passere milepælen med ti tusen «sorties» er selvsagt hyggelig nok, men enda viktigere er det at Luftforsvaret lyktes med å øke flytimeproduksjonen med kampflyene med 40 prosent i 2023 sammenlignet med året før.

– At vi lykkes med denne økninga er veldig bra og resultatet av en rekke tiltak vi har gjort, men vi er ikke i mål ennå, sier oberst Martin Tesli, sjef for 132 luftving.

Sterk kritikk før jul

Utviklinga kan tilsynelatende stå i kontrast til den krasse rapporten som Riksrevisjonen offentliggjorde ugraderte deler av i desember 2023.

Etter en oppfølgingsundersøkelse av infrastruktur og støttefunksjoner for kampflyvåpenets operative evne, fikk Forsvarsdepartementet sterk kritikk for blant annet å ha undervurdert kampflysystemets behov for bemanning og driftsmidler. Samt gjort for lite for sakte for å rette opp i manglene.

Blant konklusjonene var at «vedvarende mangel på personell og kompetanse gjør at Luftforsvaret ikke fullt ut evner å oppnå kravene til full operativ kapasitet for F-35 i 2025».

– Det Riksrevisjonen peker på om at vi har for få folk, er helt korrekt. Ikke minst det særnorske med svært få teknikere per fly. Samtidig er det heller ikke slik at når vi løser dette, så er alt løst, sier Tesli.

Avbøtende tiltak

Luftvingsjefen understreker at han på ingen måte vil dementere riksrevisjonrapporten. Han kjenner seg igjen i det meste som beskrives der av utfordringer.

Samtidig mener han det er verdt å få fram at grepene som er gjort, og som gjøres, begynner å virke.

Eksempler på dette er for eksempel hvordan kampflyorganisasjonen innretter seg, der de forsøker å redusere utdanningstrykket på dem som skal gjennomføre oppdrag som QRA (Nato-beredskap) og styrkeproduksjon.

Det er fortsatt innleie av teknikere fra Lockheed Martin og Kongsberg Aviation Maintenance Services (Kams) som avbøtende tiltak inntil Forsvaret har nok folk i egne rekker.

Dette bidrar også til å kunne drive en såkalt lærlinglab som ifølge Tesli har stor effekt.

I laben er det pensjonerte flymekanikere som nå er ansatt i Kams og returnerer til basen som instruktører. Her får lærlingene bruke det første året på å prøve og feile på F-16-maskiner som aldri mer skal i lufta, før de går over på operative F-35 det andre året.

På Ørland har de nå også første kull med vernepliktige «crew chief»-assistenter. Alle disse har vel å merke fagbrev fra før.

EMAR

Et annet sentralt element når vi snakker om understøttelse, er «European Military Airworthiness Requirements» (Emar). Dette er den

militære varianten av dagens felles europeiske standard og er blitt innført i Forsvaret sammen med F-35A og de maritime patruljeflyene P-8A Poseidon.

– I framtida kan en Emar-sertifisert tekniker fra Norge for eksempel jobbe på et britisk system og omvendt. Det gjør at vi kan integreres tettere uten at noen skal overta vedlikeholdet, det vil fortsatt være nasjonal suverenitet. Men det letter samspillet på tvers av nasjoner og på tvers av organisasjoner, også internt i Norge, forklarer Tesli.

Han legger til at kvalitetssikringssystemet for flyvedlikehold også gir større rom for initiativ til effektivisering og forbedring fra dem på gulvet, såkalt «bottom up»-tilnærming.

Tidligere nevnte Kams er også sentral i et annet prosjekt som vil kunne få effekt fra 2026, nemlig et nytt anlegg for mellomtungt F-35-vedlikehold på Rygge. Det bygges i tilknytning til dagens senter for vedlikehold og testing av F135-motoren.

Da «medium-depot»-planene ble annonsert i fjor sommer, påpekte luftforsvarssjefen at dette er et viktig tiltak for å bygge nasjonal robusthet rundt produksjonen av F-35-flytid.

Det er helt sentralt at Luftforsvaret evner å produsere tilstrekkelig antall flytimer med F-35 for å kunne håndheve suverenitet.