Luftforsvaret finner stadig flere kurver å legge F-35-eggene i

«Beskyttelse gjennom spredning» er et gammelt mantra. Nå i innspurten mot full operativ evne for F-35-kampflyene jobber Luftforsvaret parallelt med å videreutvikle et såkalt spredningskonsept.

Folkelig sagt handler det om å unngå å samle alle eggene i én kurv.

Dersom en situasjon skulle tilspisse seg, gjør vi det i overkant enkelt for fienden dersom hele kampflyflåten befinner seg på Ørland og til en viss grad Evenes.

Ved å ha muligheten til å spre kampflyene rundt omkring og operere dem i mindre forband, reduseres risikoen for at en stor del av flåten går tapt i et massivt førsteangrep.

Onsdag var turen kommet til Sola lufthavn, der to F-35A landet for å sjekke fasilitetene etter en treningstur over Sør- og Vest-Norge.

Manglende luftvern

For Luftforsvaret handler det altså om å opptre mer uforutsigbart og slik øke overlevelsesevnen.

Med i dette bildet hører det også at Norge mangler langtrekkende luftvern som er i stand til å bekjempe ballistiske missiler.

Selv om denne kostbare investeringa skulle bli prioritert i den kommende langtidsplanen, er dette systemer det må påregnes tar tid å anskaffe og fase inn.

Generalmajor Rolf Folland, sjef for Luftforsvaret, har fortalt til Teknisk Ukeblad at målet er å ha det nye spredningskonseptet klart samtidig som F-35 oppnår full operativ evne i Forsvaret, det vil si i 2025.

Ved siden av basene i Norge som fra før har en del militær infrastruktur, vurderes det hvilke av flyplassene på kortbanenettet som kan egne seg.

Bremseskjermen på de norske kampflyene muliggjør operasjoner fra korte og glatte landingsbaner.

Et annet element i det nye spredningskonseptet er å se utenfor landegrensene nå som vi har nye Nato-allierte i Finland og snart Sverige.

Øvde i Finland og Sverige

Som ledd i dette var 331 skvadron på besøk til både Finland og Sverige i fjor høst for å teste de nordiske naboenes veistrekninger som er tilpasset som feltlandingsplasser. Dette var første gang F-35A ble brukt på denne måten.

21. september deltok Luftforsvaret på den finske Baana-øvelsen. Tre uker senere, 11. oktober, fløy to F-35 fra Ørland til Vidsel-basen i Nord-Sverige og landet med bremseskjerm i utfordrende værforhold.

En del av arbeidet med nytt spredningskonsept handler om å knytte de nordiske luftforsvarene tettere sammen der de kan gjennomføre operasjoner under felles kommando, utvikle konsepter sammen og forsyne hverandre med våpen og drivstoff. Dette blir i mars satt på ny prøve under storøvelsen Nordic Response.

331 skvadron ble på sensommeren i fjor reaktivert som F-35-skvadron på Ørland og befinner seg i disse dager på Keflavik der de forbereder seg på å overta Nato-beredskapen fra neste uke. Oppdraget kalles Iceland Air Policing (IAP).

Alliert mottak

– Vi ønsker å kunne bruke flere flyplasser enn bare Ørland til å kunne operere ut i fra. Sola er nettopp en slik base, som også har en del militær infrastruktur, som gjør at det er helt naturlig for oss å kunne bruke denne, forklarer sjef for 132 luftving, oberst Martin «Tintin» Tesli i denne meldinga.

Sola er, ved siden av Rygge, blant flystasjonene som er pekt ut som sentrale for Norges evne til å ta imot allierte luftstyrker. På Rygge vil det hovedsakelig gjelde kampfly, og på Sola kan det bli aktuelt med videreutvikling av lufttankekapasiteten.

Fra norsk sider prioriteres videreutvikling av samarbeidet med USA i luftdomenet høyt. Et eksempel på dette så vi i september 2022 da det amerikanske flyvåpenet for første gang deployerte F-22A Raptor til Norge.

Regjeringen skriver videre at allierte luftstyrker vil være i en særstilling ved behov for rask og tidlig avskrekking.

Både på Rygge, Sola og Evene, samt på Ramsund orlogsstasjon, etableres det såkalte omforente områder som tilrettelegger for amerikanske styrkers tilstedeværelse på norsk territorium.

Dette er forankret i tilleggsavtalen mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid, «Supplementary Defense Cooperation Agreement» (SDCA), som Stortinget godkjente 3. juni 2022.