Lite missil vekker stor interesse

Den sørkoreanske våpenprodusenten Hanwha Aerospace har denne uken inngått en intensjonsavtale med det estiske oppstartsselskapet Frankenburg Technologies, som har fått ganske mye oppmerksomhet i det siste. Selskapet utvikler små og relativt billige, styrte missiler som kan skyte ned droner.

Ifølge en pressemelding fra Hanwha har de to selskapene til hensikt å samarbeide om å utvikle antidronesystemer for en neste generasjon pansrede kommandokjøretøy.

Norge er storkunde hos Hanwha. Forsvarsmateriell har kjøpt 52 pansrede artillerivogner av typen K9 Vidar fra Hanwha, i tillegg til 14 K10-ammunisjonsvogner. Ikke alle er levert ennå.

I tillegg ble det nylig klart at Norge kjøper inn det langtrekkende våpensystemet K239 Chunmoo derfra. Anskaffelsen har en kostnadsramme på over 19 milliarder kroner.

Også Estland har kjøpt slike våpensystemer fra Hanwha.

Et annet stort forsvarsselskap som vil samarbeide med Frankenburg, er britiske Babcock. De to selskapene inngikk en intensjonsavtale i januar. Som en del av avtalen skal selskapene utvikle en «kostnadseffektiv, konteinerbasert plattform» for utskyting av Frankenburgs missiler.

I november 2025 inngikk Frankenburg en samarbeidsavtale med Polska Grupa Zbrojeniowa (PGZ), et statseid konsern som samler de statlige forsvarsselskapene i Polen, for å sikre kapasitet til å produsere opptil 10.000 av Frankenburgs Mark I-missiler i året.

Fra konsept til nedskyting

Frankenburg Technologies ble etablert i Estlands hovedstad, Tallinn, i 2024 og har siden åpnet avdelinger i en rekke europeiske land. I desember i fjor gjennomførte selskapet en vellykket nedskyting av en drone i fart med sitt 65 centimeter lange missil. Missilet kan sammenlignes med en bagett i størrelsen. Det veier under to kilo og kan avfyres fra et relativt lite og mobilt stativ.

Frankenburg-missilet er ikke noe langdistansevåpen. Maksimal rekkevidde skal være i underkant av to kilometer. Det skal kunne nå mål i opptil 1,5 kilometers høyde. Med en hastighet på 1240 kilometer i timen gir det en flytid på seks sekunder. Det skal være raskt nok til å treffe jetmotordrevne droner som kan fly i opptil 600 kilometer i timen.

Ifølge det ukrainske forsvarsteknologinettstedet Militarnyi planlegger Frankenburg å teste missilene i Ukraina mellom april og juni i år.

Ifølge Frankenburg er Mark I-missilet basert utelukkende på kommersielt tilgjengelige komponenter, inkludert en faststoffbasert rakettmotor. Det skal gjøre det mulig å produsere missilet til en relativt lav pris.

– Mark I har allerede en pris sammenlignbar med den til en Geran-3- eller Shahed-drone. Så snart vi får opp produksjonstempoet til hundrevis av missiler om dagen, vil kostnaden falle ytterligere, noe som vil vippe den økonomiske fordelen over i forsvarerens favør, sier Frankenburg-sjef Kusti Salm til den franske TV-kanalen BFM.

– Kjempebillig

Nøyaktig hva Mark I-missilet vil koste, er foreløpig ukjent. I et intervju i Financial Times i fjor sommer sa Salm at selskapet sikter mot en pris per missil som ligger betydelig under 50.000 euro, omtrent 570.000 kroner.

– Det er jo et kjempebillig luftvernmissil. Det jeg ser i åpne kilder som et anslag på prisen som russerne betaler for Shahed-droner, er på rundt 40.000 til 50.000 dollar. Så da er de jo kanskje omtrent på én til én. Men jeg har også sett lavere anslag og høyere anslag, sier førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen til TU.

– Russerne har i det siste oppgradert Shahedene sine med litt mer avanserte navigasjonssystemer. Noen er utstyrt med sensorer og andre ting, og da vil jo prisen gå opp.

Falsk sammenligning

Haga sier at man ikke skal se seg blind på den rene krone-til-krone-verdien på ett missil mot én drone.

– Det er jo en litt falsk sammenligning at det er dumt å skyte ned en drone med et missil som er mye dyrere enn dronen. For det kommer også litt an på hva er verdien på det du beskytter. Hvis du bruker et missil til ti millioner for å skyte ned en drone til en halv million, hvis du da beskytter kraftverket bak deg som koster en milliard, så er det lønnsomt.

– Men det er ikke bærekraftig i lengden. Det er det som er utfordringen her, egentlig. Og kan du da presse ned prisene på avskjæringssystemene dine per nedskutte drone, er det selvfølgelig en fordel for å kunne stå i dette over tid og fortsette å nekte russerne å få de effektene som de vil, forteller Haga.

Nærforsvar

Rekkevidden på missilet, knapt to kilometer, er ganske begrenset. Det reduserer også bruksområdene.

– Da må det jo stå enten ganske nært det det skal beskytte, eller så må det stå ved kjente flyruter for de dronene. Og så vidt jeg har forstått, har russerne blitt flinkere nå til å variere hvor de flyr. Tidligere fløy de ofte ganske faste ruter ganske lenge. Og da var det jo lettere å plassere ut noe.

Haga sier det er en én-til-én-sammenheng mellom rekkevidden og størrelsen på missilet.

– Superenkel rakettvitenskap: Skal du nå langt, må du ha et stort missil med masse drivstoff. Og så er det eksponentielt, for du skal også flytte alt drivstoffet. Da må du ha enda mer drivstoff for å flytte mer drivstoff. Derfor er måneraketter så store som de er.

Haga legger til at dersom du skal skyte på lengre avstander, stilles det større krav til sensorer og styringssystemer, noe som også bidrar til å drive opp prisen.

– Ikke bare på missilet, men på hele systemet.

Nedskyting med F-16

I Ukraina brukes blant annet F-16-fly til å skyte ned droner. Det skjer ikke utelukkende med missiler. Videoen nedenfor er delt bredt i sosiale medier den siste uken. Den skal vise et ukrainsk F-16-fly som skyter ned en russisk drone med maskinkanon. TU kjenner ikke til hvem som har gjort opptaket eller når og hvor nedskytingen fant sted.

TU har spurt Haga ved Luftkrigsskolen om hvor vanskelig og risikabel en slik manøver er.

– Jeg tør ikke si noe om hvor vanskelig det er. Det er jo åpenbart ikke umulig. Men det er relativt risikabelt, fordi du må ganske nært på. Og du må jo fly imot det målet, og da flyr du jo imot den splintskyen som oppstår når du treffer. Da risikerer du selv å bli skadet, svarer Haga.